Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den

Vi mennesker har tendens til å se på verden, skapelsen og universet som noe kaldt, urettferdig, tilfeldig og kaotisk. Men når holdningen vår er at universet er intelligent skapt eller at verden er en intelligent orden vil vi lettere være i harmoni med våre omgivelser og oss selv. Jeg forklarer noenlunde i denne bloggen hvorfor Vedanta ser på Universets Årsak og verdenen som intelligent og leve i harmoni med den. Det er berikende å ha en slik holdning og kunnskap til det som er. En ønsker mer og mer gradvis å bidra med det en kan i verdenen. Istedenfor å ha en holdning om å være en forbruker, som skal ta med seg mest mulig fra den.

Jeg vil også ha en dialog senere i bloggen om det å flørte med eller ha stor tro på det de fleste kaller for konspirasjonsteorier ikke bidrar til noe konstruktivt i verden. En viser manglende forståelse for at vi lever i en intelligent orden her med å gå i de sporene hvor troen på konspirasjoner, som en ser blant noen alternative tenkende mennesker. Det er spirituelle og alternative feller man kan falle oppi når man skal være samfunnskritisk. Det er sunt til en viss grad å være samfunnskritisk, men en kan jo gå seg vill her dessverre.

Hvorfor studere Vedanta? En fin dialog på youtube med Vedantalærerene Neema Majmudar og Surya Tahora.

Å søke etter fullstendighet og fullkommenhet har vært her til alle tider for mennesker. Vedanta viser oss at vi er udelt hele og ikke så små, som vi tror vi er. Det betyr med andre ord at vi ikke trenger å gjøre noe for å bli mer fullstendig siden vi allerede er det. Vi har søkt etter fullstendighet i hele livet og det er en stor lettelse å komme til Vedanta, som viser at vi er allerede det vi søker etter. Vi skal oppgi eller kvitte oss med feilaktige oppfatninger, som vi har med i vår bagasje i livet. Det skjer gjennom en sofistikert undervisningsmetodikk og kunnskapsmiddel, som Vedanta har. Vedanta vil lede oss til (gjen) oppdagelsen at vi er fullstendig, hel, komplett og fri. Det er gjennom selvkunnskap eller bevissthetsvitenskap. Ikke gjennom mystiske erfaringer, men å undersøke, granske og analysere hva vi erfarer og møter i livet.

Å realisere den logikken, som Vedanta avslører om hvem vi er og virkelighetens natur er allerede der. Vi trenger å fjerne ignoranse. Med andre ord fjerne feilaktige oppfatninger om hva vi tror vi er og bli mer objektive. Det er mye subjektive oppfatninger, som går imot vår natur. Du produserer ikke noe nytt som sagt. Det er å ha tillit (tiltro) til de prosesser som skjer og logikken som utfoldes i Vedanta.

Det er mange fordeler med å studere Vedanta, men først må du være klar for undervisningen. Å ha et sinn som mestrer noenlunde utfordringer livet har å by på inkl. å takle overveldende følelser. Det innebærer et sinn, som er rolig, klart, modent og intelligent. (å ha et sattvisk sinn hovedsakelig). Også underveis i prosessen av å følge Vedantaundervisningen vil man føle seg lettere, klarere, mer moden, roligere og fri. Meditasjon, bønner og å se på ens indre liv er fine forberedelser på ulike måter. Å ha karma yoga holdning: Passende holdning til handlinger i verden og være ydmyk for at jeg ikke har kontroll over resultatene, men har fri vilje til å gjøre passende handlinger utifra det ståstedet jeg lever fra. Og følge min livsvei på en naturlig måte. Ikke hva andre mener vi skal følge, men hva vi innerst inne ønsker å følge. I tillegg til å se på verdier og følge et dharmisk liv hvor vi ikke ønsker å skade andre eller seg selv blant annet. Eller være miljøvennlig og ta vare på seg selv. Det inkluderer også indre liv og ikke bare ytre liv. I forhold til verden, andre mennesker og seg selv.

Hva er verden vi lever i? Er verden tilfeldig, urettferdig eller er det en intelligent verden? Denne holdningen vi har til verden vil påvirke på alle områder vi lever i. Hvordan våre beslutninger vil være, vår følelses liv vil være, samhandler med mennesker og møter på ulike situasjoner. Vedanta sier tydelig at vi ikke lever i en tilfeldig og urettferdig verden. Men en intelligent verden. Det vil endre mitt forhold til verden. Istedenfor å klandre andre, seg selv og verdenen på ulike måter, som å være et offer eller føler at verden ikke behandler en bra. Men heller ser at det er en orden her som en ønsker å være i harmoni med og jobbe mest mulig på lag med. Vedanta kaller dette for Isvara (Det Totale Sinn, Universet, Makrokosmisk Orden eller Sinn). For å jobbe i harmoni med verden trenger en å forstå hva ordenen er. Når du tilpasser denne ordenen vil det gjøre livet ditt mer enklere.

Hvilken Orden snakker vi egentlig om her? Dharmalov. Med andre ord vet alle hvordan de vil bli behandlet. Det samme med andre. Det er universelle verdier. Du kan lese mer om verdier her. Siden det er en intelligent orden her så er det en sammenkobling og sammenheng her. Du er forbundet med alt som er: Andre mennesker og universelle krefter. Da bør en tenke over hvilken rolle en har i denne verden. Å se på ens livsvei (svadharma). Hvordan bruker en egenskapene og ferdighetene en har til beste for verden (intelligent orden) der en er i livet her og nå. Verden vil få fordeler av det når en bruker sine ferdigheter og egenskaper mer effektivt når en er bevisst på dette. Det skjer en feedback fra verdenen, fordi det er et intelligent system eller orden her. Denne holdningen ifm. verdenen som et intelligent system eller orden bærer med seg frukter at en blir mer tilfreds med hva som er og ikke minst er mer takknemlig over det en erfarer uansett hva det er. Fokuset på å være en forbruker eller en som tar fra noe i verdenen til en som bidrar med noe vil også gradvis skje. Status og holdning til verden vil naturlig endre seg med denne holdningen om å se på verden som en intelligent orden. Jeg vil komme inn på emner som Universets Årsak, Skapelse, Manifestasjon, Umanifesterte, udelt hele (hologram) m.m. for å bidra med kunnskap om at vi lever i en intelligent orden og hvordan leve mer i harmoni med den slik at vi vil være mer takknemlig og tilfreds der vi er i livet.

Surya Tahora og Neema Majmudar er Vedantalærere, som man kan studere mer her på deres hjemmeside - Discovervedanta. Til høyre intervjuer Anne Løper fra Tyskland, som er Vedanta-student. Jeg hørte nylig på en podcast på nettsiden Ånd og Vitenskap. Den er laget av Camillo Løken og Lilli Bendriss og de tar opp en del spirituelle emner. Spørsmålet de stilte seg i en podcast (nr 18 – 20 august) er dette, som fanget opp min interesse : Er Universet et hologram? Lever vi i en form for «spill»? Hva er et hologram? Det er et tredimensjonalt bilde, laget med fotografisk projeksjon. Begrepet er hentet fra de greske ordene holos (hel) og gramma (melding/beskjed). Utdrag fra Rupert Sheldrakes bok Morfisk resonans om emnet hologram eller holografi

Den mest populære analogien for distribuert lagring av hukommelse er holografi, en form for linsefritt fotografi hvor interferensmønstre lagres som hologrammer, som igjen kan rekonstrueres til det opprinnelige bildet i tre dimensjoner. Hvis en del av hologrammet ødelegges, kan likevel hele bildet rekonstrueres fra det som er igjen, men med dårligere oppløsning. Helheten er tilstede i hver enkelt del. Det kan høres mystisk ut, men det grunnleggende prinsippet er enkelt. Når du ser utover, tar øynene inn prøver av lys fra alle deler av landskapet foran deg. Lyset som absorberes av øynene, er bare en liten del av det lyset som er tilgjengelig, og likevel ser du alt rundt deg. Hvis du flytter deg noen meter, kan du fortsatt se alt fra der du står, selv om øynene nå plukker ut lysbølger fra et annet sted. På lignende måte er helheten foldet inn i hver del av hologrammet. Slik er det ikke med et vanlig fotografi; river du vekk halve hologrammet, kan du fortsatt gjenskape hele bildet. Men hva hvis holografiske bølgemønstre ikke får minnet til å lagres i hjernen i det hele tatt? Karl Pribram kom senere til denne konklusjonen. Han tenkte da på hjernen som en bølgeform-analysator heller enn som et lagringssystem og han sammenlignet den med en radiomottaker som plukker opp bølgeformer fra den implikate orden og dermed gjør dem eksplikate. Dette aspektet av Pribrams tenkning var inspirert av David Bohm, som tenkte seg at hele universet kunne være holografisk, i den forstand at helheten var foldet inn i hver del. Ifølge Bohm er den observerte eller manifeste verden den eksplikate eller utfoldte orden, og denne fremstår fra den implikate eller innfoldte orden. Bohm tenkte seg at den implikate orden bærer på en form for minne. Det som skjer ett sted, blir introjisert eller injisert i den implikate orden, som potensielt er til stede overalt. Når så den implikate orden folder seg ut til den eksplikate orden, vil dette minnet påvirke det som skjer og gi prosessen egenskaper i likhet med morfisk resonans. Med Bohms ord vil hvert øyeblikk inneholde en projeksjon av re-injiseringen av tidligere øyeblikk, som utgjør et slags minne, slik at dette resulterer i et generelt motstykke til tidligere former. En gang i fremtiden kan morfisk resonans være innearbeidet i en utvidet versjon av kvanteteorien, noe Bohm også antydet. Ingen av oss vet i dag. Hvordan kan morfisk resonans forklares? Er et åpent spørsmål. I lys av debatten om hvorvidt det finnes hukommelsesspor, kan vi spørre om morfisk resonans eller minnet i en implikat orden stemmer bedre overens med kjensgjerningene enn sporteorien. Sporteorien sier at hukommelse lagres materielt i hjernen, f.eks. som kjemikalier i synapsene. Alternativet er resonansteori, hvor endring overføres ved resonans fra lignende mønstre i fortidig aktivitet. Vi går ikke rundt med minnet i hodene våre, derimot tuner vi oss inn, stiller oss inn på oss selv i fortiden. Resonans i minne og hukommelse inngår i en mye videre hypotese. Hypotesen om morfisk resonans ser for seg en resonans av vibrerende aktivitet i alle selvorganiserende systemer, på tvers av rom og tid. Morfisk resonans underligger vaner i vid forstand, vaner av krystallisering og proteinfolding. Den ligger også bak arvelighet av morfogenetiske felt og instinktiv atferd. Den har en sentral rolle i læring og overføring av læring. Morfisk resonans gir oss en ny måte å se hukommelse på. Det er minst fem slags erindring eller hukommelse: tilvenning eller vanedannelse, sensibilitering, atferdshukommelse, gjenkjennelse og gjenkallelse. Stephen Hawking: Hva skjer inni svarte hull er som et Hologram, Science Vibe – November 29, 2015 Stephen Hawking presenterte en ide på en pressekonferanse i Stockholm 25. august 2015, og forklarte hva som skjer hvis alt falt inni svarte hull. Informasjonen som faller inn i et svart hull må bli lagret et sted, hvis ikke ville det bryte en kvantemekanikk-lov. Hawking sa at informasjon om hva som er inni et svart hull er projisert på kanten av svarte hullet, også kalt for bak horisonten, i et hologram. Han sa hans nye løsning anvendes til hvert svarte hull i universet, og har løst det gamle paradokset, som fysikere møter. Andre fysikere har vært reservert, og sier at hans ide er fengslende, men trenger mer bevis.

Hvis du faller inn i et svart hull, vil du dø. I svarte hull, er gravitasjon så ekstremt sterkt, selv ikke lys kan unnslippe dem. Men vitenskapsmenn lurte på om det ville være noe igjen, som aske: Kan beviset være at med en gang du har eksistert kommet ut av svarte hullet? På 70-tallet viste Hawking at svarte hull omsider var i ferd med å slippe opp for energi og dø. Og når det skjer, antar vi at all informasjon lagret inni må bli borte. Men dette vil gå imot kvantemekanikklovene: informasjon kan ikke bli borte.

Holografisk prinsipp og Skyggen som binder Slik er menneskekroppen, og det er også kosmiske kroppen Slik er menneskesinnet, og det er også kosmiske sinnet Slik er mikrokosmos, og det er også makrokosmos Slik er atomet, og det er også universet Upanishadene

Begynnelsesløs Skapelse/ Manifestasjon

Dersom Universet er et hologram, hvem har da laget dette avanserte hologrammet? Og hvem var først ute med «Dataprogrammet/ Simulasjonen / Hologrammet/Skapelsen»? Mitt kontraspørsmål vil være: Har du/ dere tenkt på dette om Skapelse/ Universet/ Manifestasjon egentlig er begynnelsesløs og at det vi kaller for Big Bang er bare en av uendelig mange Big Bang, fordi vitenskapen generelt sett inkludert kvantefysikk ikke kan gå bakenfor denne Big Bang vi erfarer i denne syklusen? Vi har en tendens til å tenke for lineært og glemmer at universet, som vi kan på en metaforisk måte si er en slags holografisk projeksjon er noe vi må se utifra syklisk tankegang. Med andre ord se bakenfor lineær tankegang og se på universets årsak, som går i sykluser av det manifesterte og umanifesterte. Kom høna eller egget først? Høne-ideen er evig og egg-ideen er evig. De er bakenfor tid. Det er ingen først. Ingen av de kom først, fordi fra årsaksståstedet (tidligere karma) er det en virkning og fra virkningsståstedet (fremtidskarma) er det en årsak. Det er en tilsynekomst skapt av Maya. Før skapelse var det karma og etter karma er det skapelse. Hvis du prøver å finne ut av det vil du bli hindret, fordi årsaken og virkningen er ett. Den samme logikken anvendes til skjebne og fri vilje, fordi på grunn av skjebne virker fri vilje og på grunn av fri vilje virker skjebne. Det er det samme med hver dualitet. Årsak og virkning, skjebne og fri vilje, liker og misliker, kropp/ sinn er alle mithya (virkelighetsorden hvor alt er i endring), uvirkelig. De er gjensidig avhengige konspekter. Hver og en av dem påvirker den andre. Den er også uforklarlig, fordi med en gang du forstår den, blir den noe annet. Hva skaper projeksjon?

Det er som å se en film: Det ser ut til at den er der, men vi vet at det bare er tilsynelatende. Maya er en slags lurendreier, som får det umulige til å være mulig: Dualitet virker å være så overbevisende! Skapelsen kommer ned til vår sansemessig persepsjon, som vi vet er begrenset, som det er i «mithya» (verden av objekter - dualitet). Du kan ikke favne dualitet inn dualitet, men bare ved å steppe ut av Maya, som Selvet. Poenget er, hvem erfarer? I Mandukyakommentarene: Erfaring er et annet navn for bevissthet», og det forutsetter at granskeren har utviklet seg bakenfor årsak-og-virkning-undervisningen og forstår ikkeopprinnelse undervisningen. Det er et ganske stort sprang, selv om det ser ut på overflaten at det ikke er store forskjeller mellom disse to undervisningene (årsak-og-virkning-undervisningen og ikke-opprinnelse undervisning). Betydningen av erklæringen ovenfor er at alle objekter er redusert til Erfaring med storbokstav E, ikke diskrete erfaringer og at erfaring er bevissthet fordi det finnes ikke andre valg, og at en ser at det bare er bevissthet. Med en gang når du har ikke-dualitetsvisjonen, er alle objekter (Erfaring) kjent til å være deg, men du er ikke objektene/ erfaringen, som betyr at mihya (dualitetverden) blir virkelig fordi du ser bare bevisstheten, Selvet.

Hva er Gud? (Det Totale Sinnet) I Vedanta er ordet skaperen en billedlig, ikke en bokstavelig beskrivelse, fordi hele skapelsen er ren eksistens/ bevissthet som er evig og uskapt. Både livløs materie og de levende vesenene i skapelsen er evig. En undervisning som er støttet opp under konserveringsloven av energi, som sier at materie ikke kan bli skapt eller ødelagt. Bhagavad Gita sier at universet har ingen begynnelse, midten eller slutt. På grunn av fakta om at skapelse er tilsynelatende virkelig, er det ikke noe poeng i å spørre om Gud skapte universet. Vi kaller derimot Gud en skaper, fordi universet, som ikke er separat fra Gud, for bestandig går gjennom passive og aktive faser på samme måten vi viser oss når vi er våkne og forsvinner når vi sover. Gud trenger ikke å skape materie og levende vesener, fordi de eksisterer evig. Vedanta presenterer generelt sett skapelsen av universet som en virkning av en tidligere årsak, som er passende for nye granskere. Gaudapada, en av de store lyskildene i undervisnings-tradisjonen presenterer en veldig vanskelig ide: universet var aldri skapt! (ajativada). Som sådan er det generelt undervist til avanserte granskere. Den er ofte betraktet som den siste undervisningen, fordi kausalitetsideen har en tendens til å formørke faktumet at vår lidelse skyldes ignoranse, og ikke resultatene av ukontrollbare krefter: omstendighetene av ens fødsel, med andre ord karmaloven. Ens skjebne er vanskelig å endre, men ignoranse er relativt mindre vanskelig å fjerne, med en gang du vet hva det er.

Det Totale Sinnets orden og manifestasjon Vi ser en orden i denne manifestasjonen og vi finner vi ut at det er en orden, både på makrokosmisk nivå og mikrokosmisk nivå. Hvis en blomst er definert som en blomst finnes det en orden. Det er derfor hvorfor kunnskap er mulig. Vi kan se på hele manifestasjonen i formen av forskjellige ordener. Når du studerer fysikk, er det i kontakt med Det Totale Sinnet (Gud), som er manifestert i formen av en fysisk orden. Det fysiske universet som inkluderer alle krefter, geologi, termodynamikk, din fysiske kropp og dens atferd og så videre. Ved siden av livløse objekter, er det livsformer som antyder spesifikke muligheter. De former den biologiske ordenen: tre og planter kommer under denne ordenen. Når du studerer biologi studerer du Det Totale Sinnet. Livskraften (prana) i hver levende organisme. Funksjonene av denne livskraften som styrer helse eller sykdommer kommer under den fysiologiske ordenen, som er en annen manifestasjon av Det Totale Sinnet. En studie av fysiologi vil være å studere Det Totale Sinnet. Den psykologiske ordenen inkluderer minnet, som er også en annen manifestasjon av Det Totale Sinnet. Menneskets atferd er inni ordenen, siden alle våre reaksjoner er minnebasert. Det finnes en kognitiv orden hvor du forstår alle disse ordenene. Det er på grunn av den kognitive ordenen at du kan skille kunnskap, feil, riktige konklusjoner og så videre. Vitenskapsteori er basert på denne ordenen. Den kognitive ordenen inkluderer også et aspekt av minne. Det er derfor du er i stand til å gjenkjenne personen du har møtt tidligere. Det er ingen avstand mellom en orden og en annen. Der det er fysisk orden er det også en biologisk orden. Det er ingen romlig avstand mellom fysiologi, biologi eller psykologi. På denne måten er Det Totale Sinnet, som er all-kunnskap, i formen av en total orden. I denne orden, er jeg gitt fri vilje til å ønske, velge og handle. Resultatene blir tatt vare på av lovene, som er Det Totale Sinnet. Det er derfor du ikke kan klandre ordenen (lovene). Hvis du putter fingeren din i ild vil det brenne. Lovene produserer handlingens resultater og Det Totale Sinnet (Isvara) er i formen av lovene. Lovene inkluderer dharmalovene og adharma. Hva du ønsker at andre skal gjøre mot deg er dharma og ikke ønsker at de skal gjøre mot deg er adharma. Menneskene har ikke skapt denne ordenen, men vi føler den og det er hvorfor den er universell. Du ser ikke gravitasjon, men du føler den og sånn gjør også dyrene det. Uten kunnskapen av gravitasjon, kan ikke aper hoppe fra tre til tre. Du føler gravitasjon fordi det eksisterer. Det eksisterer i sinnet ditt. Dharma ligger heller ikke utenfor. Den er i ditt sinn, manifestert i livet ditt. Dharma er manifestert i dine ønsker og handlinger. Faktumet er at du har ønsker og ønsker å fullføre dem slik at du kan planlegge og utføre en handling. Disse er alle et privilegium. Alle resultater er gaver – både positive og negative. De kommer fra Det Totale Sinnet og vi får det vi trenger å lære til alle tider i livene våres. De essensielle elementene av menneskelig vekst er gjenkjennelse av Det Totale Sinnet, som en stor orden Vi har sett kort på hvordan en skal vise forståelse av ordenen for å sette i gang vekst, men for å assimilere tilstedeværelsen av ordenen i sin helhet, trenger vi å dekonstruere denne ideen. Vi trenger å sette pris på den mangfoldige naturen av denne store ordenen. La oss se hvordan på så mange nivåer hele universet kan bli sett på som denne all-kunnskap og all-kraft, som manifesterer seg i formen av en stor orden. Tilstedeværelsen av en stor orden kan bli satt pris på gjennom forskjellige lover og ordener som: 1) Den fysiske 2) Den biologiske 3) Den fysiologiske, 4) Den epistemologiske, 5) Den psykologiske 6) Den etiske (dharma). Den fysiske ordenen styrer posisjonen av stjernene, galaksene, planetene og så videre. Alle disse systemene er ordnet på en betydningsfull måte for å gjøre liv mulig for oss. For eksempel, er posisjonen av Solen i relasjon til Jorden riktig for å gjøre liv mulig. Hvis solen var lengre borte, ville ikke dens lys ha nådd Jorden tilstrekkelig til å gjøre at det kan eksistere liv. Hvis Solen var for nær, kunne den ha brent ned alt. Fra dens posisjon, leverer solen lys og hjelper planteriket til å skape energi i mat gjennom prosessen av fotosyntese. Menneske og andre levende vesener, kropper og organer er designet på den måten at de kan absorbere denne energien ved å spise planter slik at de kan leve i flere år. Solen hjelper også sjøvann fordampe og forme skyer, som bringer med seg regn. Vannet som er bragt av regn er essensiell til å opprettholde menneskekroppen så vel som planteriket. Fra dette eksempelet, kan vi se den kløkten med hvert element i universet er plassert og de mange funksjoner de tjener å holde skapelsen i gang. Den fysiske ordenen dekker også vår fysiske kropp, og kroppene av alle andre levende vesener. Plasseringen av hvert organ i dens posisjon til hvert levende vesen for å oppnå forskjellige funksjoner er ganske enkelt genialt. Inni dette fysiske universet, ser vi som tilsynelatende paradokser og kaos slik som den dualistiske naturen av et elektron. På kvantenivå, oppfører elektronet noen ganger som en partikkel når vi vil fastslå posisjonen det okkuperer og til tider som en bølge når vi er interessert i å ha kjennskap til dets hastighet. Det betyr at vi kan ikke kategorisk si hvorvidt et elektron er en partikkel eller en bølge, siden det avhenger på intensjonen av observatøren. Dette fantastiske faktumet om ikke-bestemthet av ethvert objekt på kvantenivå er også en del av denne ordenen. Den fysiske ordenen er bare en av manifestasjonene av en stor orden. Alle livsformer på Jorden er styrt av en biologisk og økologisk orden. Den biologiske ordenen avgjør naturen av levende organismer, inkludert deres strukturer, funksjoner, vekst, opprinnelse, evolusjon, utbredelse og klassifisering. Innenfor den samlede biologiske ordenen, er det under-ordener. Den Biokjemiske ordenen oppretter den elementære livets kjemi; Den Molekylære ordenen fastslår de komplekse samhandlinger av systemene av biologiske molekylene; Celleordenen aktiverer de grunnleggende byggestener av alt liv, cellen; Den fysiologiske ordenen styrer de fysiske og kjemiske funksjonene av vev, organer, og organsystemer av en organisme. Den fysiologiske ordenen ordner våre organer som nyre, lever, åndedrett- og kretsløpssystemer og bestemmer vår helse gjennom funksjoner og funksjonsfeil; og økologisk orden ser over hvordan forskjellige organismer samhandler og forbinder med deres miljø. Det er også en genetisk orden som forbinder våre kropper med tidligere generasjoner. Fra vår til vår bestefar, og opp gjennom tidene. I tillegg er det også psykologisk orden, som vi har sett tidligere, som avgjør våre følelser. Til slutt, det faktumet at vi er i stand til å vite eller ikke vite, hvilken som helst ting avslører en epistemologisk orden. Utenom alle disse ordenene som er nevnt og som er kjent av oss, avslører Upanishadene at Det Totale Sinnet er i formen av dharmaordenen, en orden av hva som er riktig og galt. Selv om vi ikke kan fysisk observere denne ordenen er det vanligvis fornemmet av oss alle. Vi vet veldig godt at vi ikke ønsker å bli skadet av andre, og at andre vil ikke ønske å bli skadet av oss. At jeg ønsker at andre snakker sannheten til meg er veldig klart, og at de forventer det samme fra meg er også klart. Dharmaloven er matrisen som gir det nødvendige grunnlaget hvorpå mennesker kan foreta interaksjoner og samhandle i verden. Dharmaordenen er nødvendig, fordi mennesker er ikke fullstendig programmert. Å være selv-bevisst gjør at vi har frihet til å velge. Vår kapasitet til å velge er veiledet av dharmaloven, som gir oss forståelsen av hva som er riktig og galt. Det er også en del av ordenen. Når vi handler mot etikkordenen (dharma), er det en tilsvarende konsekvens (karma), som er også en del av ordenen. Hvis vi forstår at det er en dharma- og karmalov, da er vår forståelse av tilstedeværelsen av ordenen fullstendig. Det er fordi det er ikke bare en intellektuell verdsettelse av tilstedeværelsen av naturlige ordener, men det er også hvordan det direkte relaterer til måten hvordan livet utfolder seg for oss. Det er sant at dimensjonen av ordenen på karma- og dharmanivå virker å være mer vanskelig å verdsette enn de andre fysiske ordenene. For å forstå disse to nye dimensjonene, hva som trengs er å bare å utvide forståelsen av hvordan de fysiske ordenene opererer og anvende de samme prinsippene til karma og dharma. For eksempel, den biologiske ordenen forbinder mange variabler og hendelser som har skjedd siden begynnelsen av universet omkring 14 milliarder år siden til å produsere arter, som eksisterer i universet i dag. I hver disiplin, er hendelser av millioner år siden forbundet til å gi oss resultater vi ser i dag. På samme måte, hva et gitt mennesker går igjennom i dag er konsekvensene av forbindelser av utallige handlinger fra fortiden. Tilstedeværelsen av ordenen betyr ikke at alt er perfekt. Det betyr at årsak og virkning er i spill i alt som skjer i universet. For eksempel, vår grunnleggende forståelse er at en syklon er en katastrofe, et avvik av ordenen. Faktumet er at det er en orden i syklonen, fordi det er forårsaket av hendelser som kan bli identifisert av meteorologer. En syklon er et naturlig fenomen. På grunn av tilstedeværelsen av årsak-virkningsforholdet, er meteorologer i stand til å forutsi når en syklon skjer, hvilken retning den tar, farten til vinden, og hvor lenge den vil vare. Forutsigelsene av disse faktorene antyder en tilstedeværelse av orden. Derfor, er en syklon eller en annet naturlig fenomen eller hendelser også nødvendig å bli forstått som en del av ordenen. Ødeleggelse som en del av ordenen kan også bli forstått i det biologiske området. Utallige arter har blitt utryddet siden livets begynnelse på Jorden. Faktumet er at dinosaurene måtte bli utryddet for at pattedyrene skulle utvikle seg. Ordenen utrydder en form og forårsaker en annen form. Fra pattedyr kom menneskene. Slik at utryddelsen av dinosaurene kan ikke bli forstått som en ikke-orden. Derfor når Gita og Upanishadene forteller oss at karma og dharma viser at våre handlinger er forbundet til resultater gjennom årsak-virkningsforhold, er det veldig troverdig; den motsier ikke argumentasjon og er i samsvar med måten alle andre ordener fungerer. Det er sant at vi har ingen måte å verifisere tilstedeværelsen av karma- og dharmaloven, fordi vi har ikke tilgang til detaljer om hvordan våre handlinger er forbundet til resultatet, hvorvidt det skjer i dette livet eller etter dette livet, og måten den hele kontoen er beregnet. Men det er en mulighet at vi kan være åpne til det, siden det høres veldig fornuftig ut og svarer på mange spørsmål om hvorfor alle har forskjellige erfaringer i livet. Ifølge Gita, forbinder karma- og dharmaordenen alle våre handlinger, fortid og nåtid, gir oss resultater i formen av behagelige og ubehagelige situasjoner, som utfolder seg hver dag i våre liv. Det er en fantastisk kunnskap og kraft på spill her. Noen vil kanskje si: «Hvor er ordenen? Jeg ser så mye fattigdom, lidelse, krig og vold. Alt virker å være i uorden«. For å svare på dette må vi påminne oss selv på vår definisjon av orden. Ved tilstedeværelsen av orden, mener vi eksistensen av årsak og virkning. Alle er utrustet med kapasiteten til å velge våre handlinger. Vi er også gitt en innebygget sunn fornuft over hva som er riktig og galt til å veilede våre handlingsvalg. Vi er også gitt fri vilje til å ikke følge sunn-fornuft verdier. Og hvis vi går imot universelle verdier, gir ordenen todelte resultater, et observerbart (umiddelbar) og et usynlig resultat, som kan komme på overflaten i framtiden til å vise oss det som er upassende av vår handling. Når vi gjør noe galt som å bedra noen, vil vi umiddelbart erfare en skyldfølelse. Dette er ordenen som gir oss umiddelbar tilbakemelding på vår upassende handling. I tillegg sier Gita at det er usynlige resultater av en uetisk handling, som produserer ubehagelige situasjoner og hindringer i fremtiden. Derfor, må tilstedeværelsen av ordenen blitt satt pris på bare når alt er «perfekt»; Orden betyr at resultater er produsert i overenstemmelse med våre handlinger. Derfor kan den tilsynelatende uorden av nåtiden bli sett på som resultater av valg mennesker har gjort i fortiden. Orden setter årsak og virkning sammen til å produsere hva vi ser i dag. For eksempel, kan vi klandre ordenen for global oppvarming? Kan vi si at det er ingen orden fordi hvis det var en orden, ville klimaet være den samme? Nei. Så lenge vi fortsetter å gjøre feile valg om hva vi produserer og forbruker, vil orden produsere virkninger som global oppvarming. Vi kan ikke klandre ordenen for den. Vi må endre og gjøre bedre valg og ordenen vil produsere mer gunstige resultater i overenstemmelser med våre handlinger. Dette poenget er illustrert av en kort historie. En frisør klipper håret av hans kunde. Plutselig spør kunden, tror du det finnes en gud? Frisøren sier: «Nei, det finnes ingen gud.» Kunden insisterer på at det finnes gud. Frisøren svarer: «Hvorfor er det så mye lidelse hvis det er en gud». Personen har ingen svar. Frisøren føler seg stolt over hans argumentasjonskapasitet. Etter hårklippen er ferdig forlater kunden salongen og ser en mann med langt ustelt hår. Han bringer mannen til frisøren og sier: «Det er ingen frisør i verdenen». Frisøren ser veldig overrasket ut og sier: «Hva? Du fikk nettopp hårklipp av meg. Det er latterlig for deg å erklære at det ikke finnes en frisør. Kunden sier «Hvis det var en frisør i denne byen, ville det ikke være noen som går rundt med langt skittent hår. «. Frisøren forstod raskt hvordan dette eksempelet kan anvendes til spørsmålet om Guds eksistens. Det er en enkel historie, som viser hvordan våre konklusjoner om ikke-eksistens av Det Totale Sinnet basert på overforenklet resonnement til tider. En advarsel her er at åpenbaringen av Gita om Det Totale Sinnet i formen av orden, må ikke bli oppfattet til å bety at hva som helst skjer er et resultat av liker/ misliker eller personlige preferanser av et vesen, som blir kalt for Det Totale Sinnet, som bruker vilje til å straffe en person og favorisere en annen. Ofte sier folk at hvis Det Totale Sinnet er all kunnskap og kraft, hvorfor lar Det Totale Sinnet verdenen være i så dårlig forfatning? Hvorfor kan ikke Det Totale Sinnet gjøre det bedre? Dette spørsmålet stammer fra deres tro at universets årsak (Det Totale Sinn) er en entitet som styrer måten ting virker. De tror at etter å ha skapt verdenen, er Det Totale Sinnet separat fra den, ser på våre handlinger, og bestemmer å belønne eller straffe oss deretter. Denne ideen antyder at Gud bor utenfor verdenen på et fjerntliggende sted kalt for himmelen, ser på våre handlinger og gir oss gledesøyeblikk og lidelse ifølge vår atferd. Fra denne forståelsen, vil vi utvilsomt tillegge Det Totale Sinnet med grusomhetskvalitet, og vi vil se på Det Totale Sinnet som en straffende gud fordi på tross av å ha all-kraft til å tilgi, lar han oss lide. Vi må sette pris på Det Totale Sinnets natur, som beskrevet i Gita og Vedanta er veldig forskjellig fra alminnelig forståelse av Det Totale Sinnet (Gud) som en entitet. Gita avslører at årsaken kan ikke være en person, men en all-intelligent orden, som er fullstendig fri fra vilje eller en agenda. Følgende analogi illustrerer konseptet. Hvis vi velger å gni ryggen mot et tre, vil vi bli skadet. Vi kan si at vår skade er forårsaket av treet, men vi kan ikke la treet være ansvarlig fordi det var vi som gikk og valgte å gni mot det. Treet sto bare der uten noen agenda. På samme måte, har ikke Det Totale Sinnet noen ønsker og ideer; har ingen skjult tilknytning til en eller misliker en annen. Som en orden produserer det enkelt og greit resultater i overenstemmelse med våre handlinger. Dess mer det kan bli gjenkjent at årsaken gjennomtrenger universet i formen av en upartisk og upersonlig orden, dess mer kan vi slappe av. Det er en alminnelig tro at Hinduisme er polyeteistisk i natur siden den aksepterer eksistensen av mange guder. Dette er en misoppfatning. Faktumet er at som vi har sagt klart i tidligere kapitler av Gita, i og gjennom alle forskjellige former, alt som er her er Det Totale Sinnet, det er ikke noe annet. Vi ser på lovene som en del av en stor orden og gir forskjellige navn ifølge deres unike funksjon. For eksempel, ledende guddom for lover som styrer vår intelligens er kalt for Sarasvati; rikdom er Lakshmi; å ha hindringer eller fjerne dem er Ganesha. Det betyr, en stor orden er sett på fra forskjellige aspekter avhengig av våre ønsker så selv som lover, som avgjør vår egenskap i å oppnå dem. Men alle disse forskjellige lovene og ledende guddommer av lovene er manifestasjon av bare en stor orden. Derfor, er ikke Hinduisme polyeteistisk. Den snakker til og med ikke om en enkel Gud; sier heller at alt som er her er Gud, det er ikke noe annet en årsak som manifesterer seg selv i forskjellige navn og former i skapelsen. Tapet over å ikke akseptere tilstedeværelsen av Det Totale Sinnet

Hva er det jeg taper hvis jeg ikke aksepterer at Det Totale Sinnet gjennomtrenger hele skapelsen som en orden? Mange mennesker avviser ideen av Gud for å være årsaken av universet og lever fortsatt et etisk liv. På samme måte, hvis vi er etiske hvilken forskjell gjør det hvorvidt om vi aksepterer Det Totale Sinnet eller ikke? For å svare på det spørsmålet, må vi forstå at Gitas undervisning er ikke begrenset til å få oss til å leve et etisk liv. Gita utforsker mange andre områder av eksistensens virkelighetsordener, som er essensielt for oss til å leve et meningsfullt og tilfredsstillende liv. Et av spørsmålene som er adressert er om universets årsak. Først må vi spørre de som avviser ideen om årsaken, hva er det om årsakens tilstedeværelse, som ikke er akseptabelt for dem? Hvis svaret er at oppfatningen av en utvendig entitet kalt for Gud, som ser og dømmer dem er usannsynlig, er vi enig. Faktumet er at den eneste fornuftige måten å forstå universets årsak er at den ikke separat fra universet. Dette konseptet av årsak er veldig vanskelig for enhver tenkende person å avvise. Vi er ikke objektive hvis vi holder på konklusjonen om at alt som har med årsaken er tro. På den måten lukker vi oss selv til enhver undervisning av hovedspørsmål og blir sittende fast i vår eksisterende struktur, selv om det kan være etisk er begrenset i sitt syn.

Hvis vi holder fast på vår gamle visjon og benekter en gransking i årsakens natur i formen av en stor orden, som gjennomtrenger alt, da vil livet vårt leve med antakelser om at vi er isolerte individer i en enorm kompleks verden, som er forskjellig fra oss. Kontinuerlig endring er verdens natur og vår evne til å kontrollere variabler er veldig begrenset. Kreftene er altfor kraftfulle sammenliknet til vår kunnskap og vår kraft til å realisere ønsket utfall. Som en gradvis konsekvens i årenes løp kan vi utvikle en sans av usikkerhet, engstelse, bitterhet, sinne og utilstrekkelighet til tross for å være etisk. Derfor å anerkjenne orden og finne vår plass i tingenes orden er essensielt til vår sunne fornuft og å leve et tilfredsstillende liv.

Det Manifesterte og Umanifesterte Universet

Forståelsen at alt er gjennomtrengt av Det Totale Sinnet og er videre foredlet i Bhagavad Gita og Upanishadene. De avslører at denne all-kunnskap og all-kraft var tilstedeværende før skapelsen i dens umanifesterte, udifferensierte potensielle form kalt for Maya. Det betyr at skapelse er syklisk i dens natur. Denne all-kunnskap og all-kraft manifesterer kontinuerlig som seg selv gjennom skapelse, alle navn og former, og når universet av navn og former entrer i en umanifestert tilstand, forblir den tilstedeværende.

Bhagavad Gitas og Upanishadenes holdning til Det Totale Sinnet, årsaken, som er tilstede både i det manifesterte og i potensialform er støttet av undersøkelsen av hva som er tilstede nå. Hvis vi ser på nuet, skifter ting kontinuerlig fra en umanifestert tilstand til en manifestert tilstand. I løpet av brøkdelen av et sekund, utgjør kroppens celler og alle partikler hvert objekt og vesen, viser seg og forsvinner ustanselig. Ingenting er statisk i universet. Det er all-kunnskap som gjør det mulig for disse konstante endringene og forbinder de manifesterte navnene og formene til det umanifesterte potensialet.

Vi kan lede hva som skjer nå til skapelsens begynnelse når tiden i seg selv startet. Vi kan sette pris på at det må ha vært all-kunnskap i dens potensial, umanifesterte tilstand selv før Det Store Smellet. Logisk sett kan ikke skapelse komme fra ingenting. All-kunnskap og all-kraft var i dens umanifesterte tilstand. Den samme all-kunnskap og all-kraft ble både skaperen og materialet fra hvor alle navn og former skjedde.

I Bhagavad Gitas visjon, har det vært uendelige skapelsessykluser og oppløsninger av universet. Hele universet var i en umanifestert tilstand før den nåværende manifestasjonen, og vil igjen bli umanifestert. Det er slik vi tenker om skapelsen. Slik at vi kan ikke postulere at det var ingenting og at alt kom fra ingenting. Kunnskapen som kreves å forårsake universet var i dens potensielle tilstand, som igjen manifesterte i universets form fulgt av en spesifikk orden. På grunn av den nåværende orden gjør at fysikere og kosmologer kan gå tilbake til alle store steg i universets evolusjon slik at formasjonen av fortette elementer i stjerner, galaksefødselen og planeter fra nå til så langt tilbake som et visst antall sekunder av Planck-tiden etter det store smellet (big bang).

Det innebærer hva astrofysikere og kosmologer har anslått gjennom det tyvende århundret til å være universets alder, 14 milliarder av år, er bare historien av den nåværende skapelsessyklusen. Fysikere sier at de bare kan beskrive hva som skjedde sekunder etter Det Store Smellet. Denne tidsperioden blir kalt for Planck-tid, når universets diameter var 10-33 centimeter, som blir referert som Planck-lengde. De innrømmet uten vanskeligheter at de ikke vet hva universets natur er eller dens karakteristikk før Planck-tiden, fordi kjente fysiske teorier ikke er gyldig mer bakenfor Plancks mur. Ifølge Bhagavad Gita var all-kunnskap (Det Totale Sinnet) tilstedeværende bakenfor Planck-muren.

Prakriti – Den Subtile Årsaken av Materie og Energi Materie har tre sider- sattva, rajas og tamas. Fordi de er bygget inni Prakriti. Potensialet til alle former, alle tanker, vasanaer og så videre holdes i frøtilstand i den makrokosmiske kausalkroppen. Prakriti er også den subtile årsaken av materie og energi. Derfor er prakriti materie i form av frø. Den ser bevisst ut fordi den låner sitt lys fra bevissthet. Verden og alle utvendige objekter, enten grovmaterie eller subtil materie, er komprimert av prakriti. Prakriti har tre kvaliteter. De tre gunaene som reflekterer selv og ser ut til å skjule det, men skjuler det egentlig ikke fordi ingenting kan skjule det. Ren makrokosmisk sattvisk prakriti er som et lyst og klart vindu kapabel til å reflektere bevissthet (pratibimba chaitanya). Makrokosmisk sattva er blåkopien (planen) til alle former, hele skapelsen , evige sannheter, krefter, lover, jivaer, karma, tre gunaer og 5 elementer(rom,jord,luft,vann,ild). Den vet alt. Den er ikke blandet med rajas og tamas, det er ren kunnskap. Det er bevissthet som viser seg som den som har kjennskap. Det er et objekt kjent av bevissthet og inneholder alle objekter, inkludert energi og rom. Når rajas og tamas oppstår og ren sattva er forurenset, så blir vinduet smadret til utallige småbiter. Maya blir avidya (ignoranse), mange sider, mangfoldig, skaper alle objekter til levende og livløse, inneholder essensen av bevissthet, bevissthet preget av rajas og tamas. Maya produserer alle substanser ut av tamas , eksistenssiden av bevissthet. Hvis Maya skapte alle substanser ut av sattva så ville alle steiner tenke og snakke. Rajas handler på objektene ifølge deres blåkopi, skaper tilsynelatende bevegelse og endring, individualitet og separasjon. De 5 elementene er sett på som livløs. Men vi ser at de er i konstant endring, som beviser at de ikke egentlig er virkelig, men viser seg tilsynelatende som. Vedanta lærer om verden at alle deres objekter inkludert jivaer kan bli endret på. Men selvet alene er virkelig fordi selvet er uforanderlig. Nøkkelen her er at prakriti, iforhold til Maya-drømmen, utvikler seg gradvis. Vedanta aksepterer midlertidig dette synet, men nekter også det når undervisningen utvikler seg. Maya er egentlig bevissthet, og den utvikler seg egentlig ikke, men det ser ut til at den gjør det. Hvis vi aksepterer det faktumet at materie ikke kan i seg selv endres, fordi den er livløs, og må derfor bli endret på, da blir spørsmålet hva endrer den? Det ser ut til å være bare to valg: selvet, som sitt lys reflekterer gjennom intellektet (buddhi) via tanker eller de tre gunaene. Gunaene er imidlertid et annet navn for Maya. Så den andre muligheten er at Isvara/ Skaper opererer gjennom Maya og bruker Maya`s projeksjonskraft (rajas) til å skape tilsynelatende bevegelse og endring på pratibasika satyam (jiva sristi, individets skapelse og tolkning av skapelse) nivå. All tilsynelatende materie kan bli endret enten eksternt eller internt på dette nivået. Verken Isvara eller Maya eksisterer på pratibasika satyam nivå av den absolutte virkeligheten. Derfor kan ikke selvet verken endres eller bli endret på. Den makrokosmiske kausalkroppen er et annet navn for Isvara, som nevnt eller Gud/ Universet/ Det Totale Sinnet. Den tekniske undervisningen på Isvara/ Prakriti/ Maya, eller kausalkroppen, er komplekst fordi alle terminologier er synonyme, men det er også subtile forskjeller mellom alle disse. Isvara er ren bevissthet, som håndterer Maya og er to ting: bevissthet og materie, prakriti. Derfor er Det Totale Sinnet bevisst og som standard får den til å se Maya (materie) ut til å være bevisst, noe den ikke er. Men når vi undersøker materie, finner vi ut at det er også bevissthet selv om bevissthet ikke er materie. Det Totale Sinnet i rollen som Skaperen, skaper, vedlikeholder og ødelegger alt. Derfor er dyp søvn synonymt med den kausale kroppen og med ren tamas: materie, eller ren ignoranse. Disse er subtile poeng, men viktige for å forstå forskjellen.

I Vedaene nevner de to skapelsesteorier Begge skapelsesteoriene er akseptert av Vedanta: 1) Evolusjon 2) Spontan eller umiddelbar skapelse. Hvordan du ser på dem avhenger av ditt perspektiv og selvkunnskap. Direkte eller indirekte kunnskap? Hvis du ser på Skapelsen, som selvet, er den spontan og umiddelbar, eller du kan si at det er ingen skapelse, bare deg (bevissthet/selv). Hvis du ser det som et individ, utvikler skapelsen seg (evolusjon). Selvet utvikler seg ikke, og det gjør heller ikke Det Totale Sinnet (Isvara/ Gud/ Universet). I Maya, den tilsynelatende virkeligheten, eller Skapelsen, er det to krefter: kunnskap og ignoranse. Ignoranse skaper deltakelse, hvor selvet tilsynelatende er identifisert med materie eller objekter, tilsynelatende fortryllet av ignoranse. Kunnskap skaper evolusjon, forsøket av bevissthet til å frigjøre seg fra materie (med andre ord identifiseringen med objekter eller ignoranse). Isvara, ren sattva opererende Maya, utvikler seg ikke og er ikke forurenset eller påvirket av rajas og tamas. Som ren sattva, er Isvara/ Det Totale Sinnet årsaken av Maya, og ikke dens virkninger. Dette er den forvirrende-delen, fordi Det Totale Sinnet viser seg også som et individ, eller subtil kropp, og på den måten er den også virkningen av Maya. Derfor utvikler og involverer det begge. Maya sine virkninger blir kalt for mithya, med andre ord det som gjør den tilsynelatende virkeligheten se ut til å være virkelig. Isvara/ Det Totale Sinnet er ikke virkningen av ignoranse: den bare viser seg som en tilsynelatende virkning i en forskjellig form. Prakriti har en tredobbel kraft: jnana-shakti, kraften til å vite, som inkluderer minne: ichashakti, kraften til vilje, inkludert begjær/ ønske, tvil, følelser: og kriya-shakti, kraften til å handle, inkludert ferdigheter, kreativitet, kraft og så videre. Prakriti er grunnleggende maya/de tre gunaene. Det er materiespeil, som er bevissthet pluss materie. Prakriti utvikler seg, men bevissthet gjør ikke det. I dens originale tilstand er prakriti bare ren, reflekterende, lysende materie. Her er noen sitater og kommentarer om Isvara/ Skaper/ Skapelse i Vedanta teksten Panchadasi - Gransking i Eksistens: Før skapelse hviler prakriti (natur) i formen av tre tydelige og forskjellige energier (gunaer) som vil transformere inn i det subtile (ego, sinn og intellekt) og grove objekter, som utgjør skapelsen. Bevissthet i forbindelse med ren sattva (sumava) prinsippet som har kjennskap, som er ansvarlig for den intelligente designet av skapelsen blir kalt for Isvara, Skaperen eller Kausalkroppen. På dette stadiet har ikke rajas (aktivitet/handling) og tamas (ignoranse) manifestert seg. Når de er manifestert, viser Isvara/ Det Totale Sinnet seg som Subtil Kroppen. Bevissthet pluss Subtil Kroppen blir kalt for et individ (jiva) eller sjel. Som Det Totale Sinnet, bevissthet, som er uskapt, blir ansvarlig for alle objekter som viser seg i den. Objekter er erfaringsbaserte former som viser seg i bevissthet. Isvara/Det Totale Sinnet/Maya har kraften til å skjule (avarana) og projisere (vikshepa). Den projiserer de tre gunas og de fem elementene samtidig. Fra bevissthetens ståsted er det ingen skapelse. Fra Individets ståsted er Det Totale Sinnet Skaperen og den som regulerer skapelsen, med andre ord objektene viser seg i bevissthet. Kvantefysikk er enig med hva Vedaene har sagt hele tiden at det er ingen virkelig skapelse, det er bare en tilsynelatende skapelse. Husk,virkelig som å være definert som det som er alltid tilstedeværende og aldri endrer seg. Det eneste som er kontinuerlig er bevissthet. Maya refererer til Isvaras kraft for å villede alle individer, sansende vesener. Både Maya og avidya(ignoranse) har ingen begynnelse, men begge slutter. Ignoranse slutter aldri å komme tilbake når Individet oppnår selvkunnskap. Maya sover i bevissthet når skapelsen har kommet til veis ende og viser seg igjen etter milliarder av år. Den er evig. Bhagavad Gitas Visjon og Universets Årsak Vedentaundervisningen presenterer og utfolder emnet skapelse provisorisk slik at vi etterhvert vil forstå at det er bare midlertidig og at skapelsen er bare en tilsynelatende skapelse. For å realisere og forstå at vår natur er bevissthet trenger vi å se på forholdet mellom individet (mikrokosmos) og det totale (makrokosmos). Forholdet mellom individet,det totale og verden. Det Totale er et evig prinsipp slik at vi lettere forstår at all skapelse er tilsynelatende og begynnelsesløs. I Bhagavad Gitas visjon, har det vært uendelige skapelsessykluser og oppløsninger av universet. Hele universet var i en umanifestert tilstand før den nåværende manifestasjonen, og vil igjen bli umanifestert. Det er slik vi tenker om skapelsen. Slik at vi kan ikke postulere at det var ingenting og at alt kom fra ingenting. Kunnskapen som kreves å forårsake universet var i dens potensiale tilstand, som igjen manifesterte i universets form fulgt av en spesifikk orden. På grunn av den nåværende orden gjør at fysikere og kosmologer kan gå tilbake alle store steg i universets evolusjon slik at formasjonen av fortette elementer i stjerner,galaksefødselen og planeter fra nå til så langt tilbake som et visst antall sekunder av Planck-tiden etter det store smellet (big bang). Bhagavad Gita og Upanishadene avslører at Jegets natur er grenseløs. Det er stor forskjell på å tenke på at Jeg er liten og ubetydelig, og hva Upanishadene avslører til meg som min sanne natur. Derfor kreves det en del undervisning for å se oss selv i et annet lys. Det involverer en sofistikert gransking av og en dyp analyse av hva som er. Denne undervisningen krever ofte stor anstrengelse for å assimilere, fordi de opphever alle fordommer og retninger av begrensning, som er så dypt befestet i de fleste av oss. Bhagavad Gita avslører til oss hvordan vi kan bli mer modne i vår hverdag. Modenhet gjør oss i stand til å takle våre begjær, vurdere situasjoner objektivt, å gjøre bedre valg, til å gjøre passende handlingsvalg i vanskelige situasjoner, og til å respondere effektivt til utfordringene livet gir oss. Undervisningen viser også hvordan takle følelsesmessig bagasje, som vi har bært gjennom våres liv til nåtiden. Bhagavad Gita hjelper oss til å forstå oss selv og får oss mer i stand til å uttrykke medfølelse og omsorg. Vi kan ikke omgå vårt forhold til det totale Mange studenter av Bhagavad Gita og Vedanta forstår ikke viktigheten av å relatere til årsaken for vår personlig utvikling. De vurderer at deres hovedjakt er å oppdage den grenseløse Jeg-naturen. Siden både årsaksstatusen (Det Totale Sinnet) så vel som sinnets natur er relative i natur, trenger vi ikke å ta hensyn til dem.

Hvis vi forsøker å unngå eller omgå personlig vekst, vil ikke vår jakt være fullstendig, verken på det kognitive eller på det emosjonelle nivået. På det kognitive, kan vi ikke hevde at vår gransking i virkelighet og på samme tid ignorere gransking i årsaksnaturen og vårt forhold til den. Å være i kontakt med virkelighet kan ikke være delvis, som betyr å leve til hva som er hele tiden. Slik som bølgen ikke kan unngå dens relasjon med havet eller det totale, kan ikke individet overse dets forhold med årsaken, fordi begge løser seg opp tilslutt i den ene grenseløse bevissthet. Å leve i virkeligheten betyr at vi må sette alt der de hører hjemme. Det er hva vi kaller kunnskap.

For det andre, på det emosjonelle nivået, å si at vi er grenseløs bevissthet hjelper oss ikke å utvikle som et menneske. Å forstå at Jeg er grenseløs bevissthet gjør ikke nødvendigvis at vi undersøker vår etikk eller vår atferd: Ei heller gir det oss veiledning for vår transformasjon. Vi finner oss selv i et univers hvor vi må samhandle, kommunisere og handle. Vi kan ikke si at Jeg er bevissthet, i motsetning fra kropp-sinn-sanse komplekset; derav ingen regler eller normer for å samhandle med andre gjelder meg. Hva en må huske på er at den tilsynelatende verdenen krever et passende respons fra vår side. For å respondere passende, trenger vi modenhet. Vi trenger å forstå en hel del fra livet før vi blir skikket til å holde på den endelige visjonen med klarhet. Denne modenhet kommer ikke automatisk. Vi trenger å sette i gang prosessen av selvutvikling og jobbe med den.

Vår oppfatning om at vi er individer er så sterk at det å gi slipp på det trenger vi å oppdage forbindelsen med det totale. Bare å være oppmerksom på årsaken er ikke nok. Veksten som Bhagavad Gita snakker om inneholder verdsettelsen av Det Totale Sinnet, som en storslagen orden, som gjennomtrenger universet inkludert vår eksistens og hvert aspekt av vårt liv.

I tillegg, finner vi mennesker oppfinnsomme måter å rettferdiggjøre å opprettholde de samme etablerte trossystemer og holde på våre gamle atferdsmønstre. Vi kan forvrenge at vi lærer for å overbevise oss selv om at vi forstår, at vi utvikler oss. Vi kan skape en slags komfortsone uten å virkelig endre på mye grunnleggende. Å bringe Det Totale Sinnet inn i våre liv er kritisk. Kontinuerlig vilje til å se i oss selv og utfordre vår eksisterende forståelsesmodeller er avgjørende til vår transformasjon.

I Bhagavad Gita underviser Lord Krishna Arjuna at Jeg er grenseløs bevissthet, som er altgjennomtrengende. Kan Arjuna bruke undervisningen av grenseløs bevissthet til å ikke krige? Kunne Arjuna si at siden Jeg er grenseløs bevissthet, vil jeg ikke gjøre noe? Nei. På samme måte er våre handlingsvalg krevd forskjellige sett av kriterier til oss for å vurdere den situasjonen og gjøre passende valg. Til det, må vi bruke vår årsaksforståelse og vårt forhold til det. Et intelligent nettverk forbinder alle sammen. Den leverer infrastrukturen på en slik måte at symbiotiske handlinger kan skje. Vi må få oss til å tenke på at den bevisste årsaken, som forbinder oss med alt annet i universet.

Det Totale Sinnets lover er slik at hvis vi ikke har håndtert våre grunnleggende problemer, vil situasjoner fortsatt dukke opp i våre liv som vil drive oss til å oppdage våre forvrengninger og håndtere med våre dysfunksjonelle atferd og korrigere dem slik at vi kan gjøre framskritt i våre emosjonelle liv. Ofte ignorerer vi ledetråder og vi fortsetter å oppføre oss på en uansvarlig måte og vår subjektivitet dukker opp eller til og med forsterker. Forståelsen av vårt forhold til Det Totale Sinnet og innlemme den forståelsen i våre atferd er essensielt til å unngå mer komplikasjoner og stress i livet. Flere kilder hvor en kan granske mer om emnene Manifestasjon, Skapelse, Det Umanifesterte og Universets Årsak: 1. I bloggen - Bhagavad Gitas Visjon og Universets Årsak

2. I bloggen - Grenseløs potensial - Kausalitet - Umanifestert og Manifestert 3. Kapittel 3 i Bevissthetsvitenskapsbok - Del 10 Skapelsen - Enheten mellom individ og Det Totale Sinn 4. Kapittel 4 i Bevissthetsvitenskapsbok - Manifestasjon - Upersonlig Skaper - Makrokosmisk kausle - Det Totale Sinn 5. Kapittel 5 i Bevissthetsvitenskapsbok - Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap 6. I bloggen - Bhagavad Gitas visjon - 8 deler For å kjøpe boka Bevissthetsvitenskap - Selvgransking i Virkelighetens Natur i vanlig papirformat eller i ebokformat går du inn her.

Konspirasjonsteorier og sunn samfunnskritisk sans – hvor går grensen?

Jeg har observert i en del år at det florerer konspirasjonsteorier spesielt i alternative kretser og vil forklare hvorfor det ikke er sunt. Det gir heller ikke et harmonisk, rolig og godt liv å gå i de baner hvor man har mistet tilliten til det ytre liv og skylder på krefter, som er spekulative eller fantasifulle. Det er også tegn på manglende forståelse av å se på universet som intelligent skapelse. Og at vi ikke har tillit til universet vil gi oss det vi trenger for å lære og har manglende kunnskap om universets årsak. (skapelse/ manifestasjonen/ makrokosmos). Det er også manglende ydmykhet overfor det som skjer i livet og seg selv. Å se ting svart/hvitt eller demonisere verden er heller ikke sunt for kropp og sinn. Det tærer på å ha en slik holdning og man blir veldig ensidig enkel i måten å forholde seg til ting i verden. En vil jo mistet den virkelige essensen i kunnskapen om universets årsak og det å leve virkelig i harmoni med seg selv på indre plan og med omgivelsene på det ytre planet. Å se på (forstå) verden som intelligent orden er en god medisin mot det å falle inn i klørne av konspirasjoner, som man ser i ulike youtubevideoer og nettsider. Definisjon av konspirasjonsteori: Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda. De som støtter konspirasjonsteorier er vanskelig å debattere mot fordi de er lite villige til å akseptere motargumenter. Du kan lese mer hva professor i religionvitenskap Asbjørn Dyrendal sier om emnet her. Her nevner jeg noen grunner til hvorfor det er lite konstruktivt å være åpen for en del konspirasjonsteorier i seg selv og det gjør at en ikke lever i harmoni hva som er: 1. Alle problemer relatert til menneskelig utvikling stammer fra ens projeksjoner Alle vanskelige problemer, som med vår manglende evne til å takle ens begjær effektivt, velge passende handlinger, takle handlingens resultater, relatere til mennesker, håndtere endringer, frigjøre oss fra det som holder igjen fra fortidens problemer, har en enkel kilde, og det er vår subjektivitet. Manglende objektivitet i å tolke hendelser som skjer og å vurdere passende handlinger sammensatt av våre forvirringer og som gjør livet vårt komplekst og tungt. Hovedproblemet er at vi ikke vet vår sanne natur og ser på oss selv som begrensete individer. Denne feilaktige visjonen som forutsetningen for alle våre transaksjoner i verdenen, kan vi ikke totalt fjerne sansen av at jeg ikke er god nok, jeg har ikke oppnådd nok og at jeg er mislykket. Disse grunnleggende konklusjoner øker videre antallet av følelsesmessige problemer, som leder til sorg, sinne, sjalusi og hat. Presset av disse følelsene kan være så sterk at det forvrenger vår visjon i den grad at det leder til atferd og handlinger, som er uetiske, egoistiske og kortsynt. Senere må vi møte konsekvensene av disse upassende handlinger. Disse uvelkomne episodene forverrer vår følelse av skuffelse, som leder til videre sorg, hat og sjalusi. Syklusen fortsetter og hver forvrengning blir styrket og forsterket med videre feilaktig atferd og respons, som gjør at vi forsterker vår subjektivitet. Disse upassende holdninger og oppfatninger sprer videre til våre meninger om verdenen og mennesker generelt sett. Vi konkluderer med at verdenen er urettferdig, farlig eller kaotisk, mennesker er ikke til å stole på, slemme og uetiske. (Her kan man også lett gå seg vill og la seg friste over konspirasjonsteorier) Med en slik grunnleggende trossystem, blir livet selvfølgelig elendig og vi gjør desperate forsøk til å finne glimt av glede og oppdagelse av varig frihet. Bhagavad Gita utfolder en helt annen visjon. Den stiller spørsmål ved konklusjonene om at jeg er begrenset, som former grunnlaget av vår følelse av utilstrekkelighet. Den viser oss gjennom en høyt utviklet analyse, at Jeg faktisk er grenseløs bevissthet. Denne korrigeringen av den grunnleggende feilen er absolutt essensiell hvis vi skal korrigere våre misoppfattelser og villedete atferd. Faktumet er at hele verden er designet på en slik måte at vi er ledet til grenseløshet hvis vi analyserer våre liv og problemer på en passende måte. Så lenge den grunnleggende feilen ikke er identifisert og korrigert, kan vi ikke finne fullstendig tilfredsstillelse. 2. Verden er perfekt som den er Å elske alt det stygge - skyggesidene i oss selv og verden - Ubetinget Kjærlighet vår essens og natur Det er ikke noe galt med den personen du er - aksepter alt ved deg positivt og negativt. Det er ikke du som har skapt det. Vær takknemlig for det du tar imot som gave - uansett hva det er iforbindelse med handling. Du er perfekt som du er - verden er perfekt som det er. Ingenting å endre på. Akseptere det - liker eller ikke liker. Når vi elsker alt det stygge i oss - det negative og alle skyggesider er også deg selv. Så aksepterer vi fullt ut at vi er den vi er. Vi er modne og objektive. Klare til å lytte til mer kunnskap om hvem vi er og hvordan vi takler og tolker livets handlinger. Det er uhyre vanskelig å elske det stygge i oss - det som vi undertrykker eller ikke ønsker å vise. Fullt forståelig.

Når vi aksepterer hvem vi er - alle vår sider så er det ikke mer å gjøre. Men heller hvordan vår holdning er til livet og dets opplevelser. En kan lett demonisere verden og si at det er noe galt med verden. Men den er perfekt som den er og det å akseptere at Donald Trump er den han er,er ikke lett. Å demonisere verden er lett når man skylder på regjering, samfunnet, mennesker med makt og lager fantasier om konspirasjoner som florerer på nettet. Det er ikke lett å elske sine skyggesider og det får en jo se til gagns når en observerer Donald Trump og andre i media. Men hva med dine skyggesider? Elsker du dem for det de er? Alt skjer jo i sinnet vårt og det er egentlig ikke noe "utenfor" oss. Jeg har stor sans for måten David Lynch viser oss vakre og stygge sider i sine filmer og i tv-serien Twin Peaks ikke minst. Det er genialt og brilliant laget. Så mye subtile elementer i hvert bilde og hendelse.

Selvets natur, bevissthet er parama prema svarupa.

Parama betyr grenseløs, svarupa betyr natur og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. Det er naturen av bevissthet. I dens tilstedeværelse blir spirituell kjærlighet til. Imidliertidig, spirituell kjærlighet, uansett hvor ren den er, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at jeg er bevissthet, er Jeg prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærligheten er kunnskap fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt negert (gitt avkall på) av selvkunnskap.

Hva er det siste trinnet av ikke-dualistisk kjærlighet? Det forklarer for å realisere ikke-dualistisk kjærlighet, som er den høyeste form av kjærlighet, må en omfavne og akseptere de stygge og smertefulle delene av livet. Denne høyeste form av Kjærlighet er varig, ugradert, ikke-erfaringsbasert og er min selve natur, kan bare bli oppdaget eller krevd gjennom et passende kunnskapsmiddel. Dette passende kunnskapsmiddel er ikke-dualistisk tradisjonell Advaita Vedanta. Kommentarer: Misbruk av energi er vanlig i verdenen på mange mulige måter. En av dem er å være for mye opptatt av konspirasjonsteorier. Det er mye i livet man ikke har kontroll over og her bruker man energi, som kunne ha blitt brukt til andre ting, som hadde vært mer nyttig for kropp og sinn. Å bruke og mestre energi går hånd i hånd. Å bruke mer energi på det vi kan kontrollere og her har vi fri vilje til å møte det med passende holdning der vi er i livet. Å endre på det vi kan. Å bli mer objektiv og ikke ta noe for gitt er jo absolutt ting å tenke på. Ansvarlighet og eie sine egne projeksjoner er fraværende når man er opptatt av konspirasjonsteorier. Å se på sine egne mørke og negative sider er ikke lett og man kan lett klandre noe der ute og se på ting som absolutisme: Å se alt som svart-hvitt i verden og har en tendens til å demonisere den. Og setter ikke pris på variasjon og mangfoldighet, som gjør at han/ hun prøver å finne årsak for alle problemer i verden: Regjeringen, økonomien, sukker, religion, innvandring konspirasjoner. Den personen trenger en skurk. En kan lese mer om baksidene (absolutisme og se verden som svart-hvitt) av energien tamas når Vedanta snakker om de ulike energiene (gunaer - du kan lese mer om gunaer her). Jeg er selvfølgelig en tilhenger av sunn kritisk sans ifm det som skjer i samfunnet, verden og hva regjeringen foretar seg. Og at det er sunt å være kritisk til ulike emner som 5G nett, vindkraft, vaksiner, Korona (COVID19) m.m. Men ikke at man demoniserer disse tingene og begynner å gå en konspiratorisk vei. Da har man mistet all troverdighet og ser ting svart/ hvitt i en verden, som er full av nyanser og variabler. Det er så mye vi ikke har kontroll over ifm hvorfor ting skjer og skal utspille seg. Vi har ikke all-kunnskap, all-kraft og all-intelligens. Det er upersonlige krefter her som har den rollen og ting spilles ut som de skal. Vi kan påvirke der vi har muligheter til å gjøre det og engasjere oss naturlig der vi kan. Dess mer kunnskap en har om denne upersonlige intelligente ordenen/ skapelsen, som er i sving dess mindre konspiratorisk vil man også være. En vil lettere forstå sammenhenger noenlunde og ha det store bildet. En går ikke i disse konspiratoriske fellene, som man ser spesielt tendenser av noen i de alternative og spirituelle kretser verden over. Å se verden, som den virkelig er krever noe av oss. Ondskap i verden skyldes ignoranse om hvem vi er og virkelighetens natur. Ondskap, negative energier og destruktivitet er en del av det å leve i dualitet, som vi gjør. Hvordan vi møter dem på det personlige planet viser også oss hvordan vi har jobbet med dem. Det avslører jo en del. Verden er perfekt som den er og kan ikke være noe annet enn den er. Vi kan gjerne ønske noe annet, men det handler om å møte det som er og verden som den er. Å integrere Vedanta og kunnskapen om Det Totale Sinnet (Intelligent orden) i livet vil føre til at man blir mer objektiv og ikke lar konspirasjonsteorier ta overhånd. Det er mye subjektivitet og lite troverdig kunnskap om det som florer om konspirasjoner på nettet. Jeg sier ikke at det ikke forekommer konspirasjoner i verden. Edward Snowden og overvåkingssystemer er reellt og kanskje JFK-mordet var konspiratorisk. Hvem vet. Det er alltid mennesker med makt og en del penger, som ønsker seg mer og klarer å manipulere seg til mer makt og penger. Men det er mening bak der vi er i livene og bruke energi på det vi ikke har kontroll over er fåfengt. Hvorfor ikke ta mer ansvar i egne indre ting og se på sitt eget mørke og negative sider? Bearbeide disse bedre og mer fornuftig enn å skylde på noe der ute? Ansvarlighet krever en viss modenhet i oss. Folk som er opptatt av selvutvikling, Vedanta, Karma Yoga, Yogaretninger, sjamanisme m.m. burde naturlig nok ikke se verden som svart-hvitt eller ha behov for å demonisere den. Det er bortkastet energi, fordi man viser en sånn manglende modenhet og evne til å bearbeide sitt eget mørke. Det er jo ganske åpenbart. Å tenke selv er vel og bra og det er viktig å gjøre det. Og sunn skepsis og kritisk sans er viktig å ha, men å miste dømmekraften og evnen til diskriminasjon om hva som er sunn fornuft eller ikke er ikke konstruktivt. Å tro at det å ha sansen for konspirasjoner er å være samfunnskritisk er jo helt bak mål for å si det på fotballspråket. Men nå har en fri vilje til å møte det en skal i verden. En får lov til å møte det som er på sin måte, men det er viktig at også noen kommer frem og sier sin mening om konspirasjonsteorier og at det er lite sunn kritisk sans i disse for det meste. Det finnes unntak, som nevnt tidligere. Om du går innom mystikk.no – så er gratisnummeret av desember 2020 (utgave nr 5 av Magasinet Harmoni) ute og jeg har en artikkel der på side 68-74. Her er pdfutgaven. Deler av denne bloggen i denne tråden om å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den er der. Den har med Konspirasjoner og Vedanta/ Konspirasjonsteorier og sunn samfunnskritisk sans – Hvor går grensen?

Bhakti Yoga er Karma yoga - En holdning av ren takknemlighet KARMA YOGA - Handleren benektet. Karma yoga, når praktisert riktig er dharma yoga fordi hver handling du foretar deg er dedikert til Isvara (Det totale); det er en hellig handling. Det er forstått at fred til sinns først kommer når du innser at du ikke er i kontroll av dharmafeltet (verden). Deretter å ta de riktige skritt for å handle i henhold til dharma og deretter være fullstendig likeglad overfor resultatene, fred til sinns er oppnådd. Hvis du ikke opplever fred til sinns ved å avskrive resultatene betyr det at du fremdeles er opptatt av resultatene. Så enkelt er det. Handleren er fortsatt redd og liten. Den ønsker et bestemt resultat på grunn av det han/ hun liker og misliker. Handleren er frustrert og redd fordi en tror det er behov for at resultatet skal være sikker eller fullstendig siden en ikke får det en vil.

Karma yoga er ikke å ødelegge handleren. Karma Yoga er rett og slett å ødelegge den oppfatningen at det er vi som handler og er selvet kilden til handlingen. Karma yoga er ment for å rense sinnet av nok liker og misliker frem til sinnet blir tilstrekkelig sammensatt til kontinuerlig å drive med undersøkelse (introspeksjon). Bare selvgransking eller introspeksjon fjerner problemet med sansen av å være den som skaper, eier og utfører handlingen, fordi introspeksjon viser at du som selvet ikke kan være egoet (handleren)som er kjent for deg. Når dette er tydelig, kan handleren vises i deg, selv med et spor av sansen av å være den som handler, men du identifiserer deg ikke med den. Karma yoga skifter ens avhengighet av objekter for lykke til avhengighet til Det Totale Sinnet og til sann selvavhengighet – Å kjenne seg selv ett med hele Skapelsen Selv om Selvet er handlingsløs, er individet en del av Skapelsen (Manifestasjonen), og må bidra til Skapelsen. En viss grad av deltakelse er obligatorisk: det er derfor vi ikke bare er blitt gitt persepsjonsorganer, men også handlingsorganer. Deltakelsen skjer i form av handling som må bli gjort, med andre ord å følge dharma. Moderne spirituelle lærere har en tendens til å hoppe over delen som har med obligatorisk arbeide. Det er lite snakk om dharma eller karma yoga, fordi det frister ikke akkurat den vanlige spirituelle søkeren.

Ifølge disse listige spirituelle gründerne sine pakker er de bare saftige elementene av undervisningen for å selge deres bøker og workshops. Mennesker ønsker generelt sett ikke høre at kvalifikasjoner er nødvendig og at de må jobbe hardt for å få undervisningen til å virke. I dagens samfunn ønsker vi alle og forventer umiddelbar tilfredsstillelse. Uheldigvis, det å hoppe over noe fungerer ikke med Vedanta. Det kan gjøre det om sinnet er ekstremt rent til å begynne med, men slike sjeler er uvanlige. Bortimot alle som lever i dag er forvirret og i den forvirrete verden med sine endeløse distraksjoner: Iphoner, dingser, sosial media, Netflix og porno kan trygt anta at de enda ikke har en rolig, renset sinn av en yogi.

Derfor burde alle starte ved begynnelsen av, ved å adoptere karma yogainnstilling og følge dharma for å nøytralisere sinnets utadvendte tendenser. Som med alt i livet, må du erfare det. Du vet når karma yoga jobber, fordi du vil se resultatene for deg selv. Som Swami Chinmayananda sa: «Når sinnet er blitt rent av dets begjær-bølger, må det nødvendigvis bli mer og mer rolig og fredfullt. Når intellektet er renset, som betyr å være immun mot begjæruro, som reflekterer sinnets preging av intellektet, kan det ikke ha noe uro. Det sentimentale og følelsesmessige livet av en som har kontrollert begjærslusene blir automatisk temmet og rolig.

Med karma yoga, erfarer du et skifte fra avhengighet av objekter for lykke til avhengighet til Det Totale Sinnet for lykke. Begjærets urenheter og uvilje blir smeltet bort når du overgir deg til et liv av selvmestring og hengivenhet. Alle dine handlinger er viet til Det Totale Sinnet og utøvd for dharma, for det Totales beste, istedenfor personlig vinning. Du aksepterer uansett hva slags resultater Det Totale Sinnet deler ut med sinnsro, fordi ditt sanne mål er å kultivere et fredfullt og rent sinn. Et slikt sinn, når opplyst av selvkunnskapens alkymi, skifter igjen fra avhengighet til Det Totale Sinnet til sann Selvavhengighet, og du kjenner deg selv som ett med hele Skapelsen. Universelle verdier og Dharma Yoga Dharma er læren om universets lovmessighet, orden og etiske grunnregler. Dharma er din beste venn og som de vediske skriftene kaller det som, din beskytter. Dette er et rettmessig univers, et dharmafelt og ved å leve i harmoni med disse lovene, lever du i harmoni med Det Totale Sinnet. En karma yogi forstår faktisk at dharma er Det Totale Sinnet. Det Totale Sinnet kontrollerer Maya, som er prinsippet som avgjør, setter og vedlikeholder de universelle lovenes vev, som omfatter Skapelsen.

Når du spiller på lag med lovene og følger den passende dharma, som relateres til din kropp, sinn, miljø, livets omstendigheter og andre mennesker, vil du ha tendenser av positive resultater. Livet flyter, og du unngår for mye ulykker og du kultiverer sinnsro nødvendig for en suksessrik Selvgransking. Ditt liv blir en Dharmadans, og slik at hver handling blir en hengivenhetshandling til Det Totale Sinnet. «Når du er drevet av dine liker og misliker, handler du bare for din skyld, mens derimot hvis du ofrer dine liker og misliker og handler med dharmaoppmerksomhet gjør du det for Det Totale Sinnet» -Swami Dayananda Du kan lese mer om Karma og Dharma Yoga her.

BHAKTI YOGA – Hengivenhets Yoga.

Vi trenger å forstå definisjonene av Gud (Isvara/ Det Totale Sinnet) gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen, hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti, min hengivenhet.

1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud.

2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe det gudommelige i alt, inkludert naturen.

3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara (Det Totale Sinnet) som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Gud/ Isvara som en personifisert guddom, som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå.

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser.

1) I den første fasen: Gud skaper verden.

) I den andre fasen: Gud er verden.

3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former, men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen, lages av edderkoppen, avhenger av edderkoppen, men er ikke selve edderkoppen.

Disse tre første stadier av Bhakti, eller hengivenhet i praksis, kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva, personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelsesstadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanaer (liker og misliker), så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggesteiner for det fjerde nivå.

4) Det fjerde og siste nivå av hengivenhet kalt ikke-dualistisk advaita - jnanum bhakti, inntrer med det samme handleren er benektet, og baserer seg på kunnskap. Når du forstår at vi lever i en verden, som er en intelligent orden vil vi ha en dose med takknemlighet og aksept til alt som skjer. Vi bidrar det vi kan i verdenen. Mannen som kjente til Uendelighet

Du kan lese mer om Ramanujan i bloggen - Mattegeniet Ramanujan og Store Oppdagelser i Vitenskapen. En Netflix-film som heter Mannen som kjente til Uendelighet som berørte meg på flere måter. Den er en tankevekker for de som ser på seg selv som ateist eller agnostiker. «Før første verdenskrig hjelper Cambridge-lektoren G.H. Hardy det indiske mattegeniet Srinivasa Ramanujan med å håndtere skolesystemet og rasistiske fordommer.» Fra Wikipedia: Srinivasa Aiyangar Ramanujan (født 22. desember 1887, død 26. april 1920) var en indisk matematiker. Han regnes som en av tidenes mest talentfulle matematikere innenfor tallteorien.

Ramanujan var et barnegeni, og han var i stor grad selvlært i matematikk. Hans matematiske geni ble oppdaget av den britiske matematikeren G.H. Hardy, og Hardy sørget for at Ramanujan fikk komme til University of Cambridge. Mens han var i Cambridge mellom 1914 og 1918, produserte Ramanujan over 3000 matematiske teoremer.

Hardy, som var en vitenskapsmann, som ikke trodde på Gud eller urgammel visdom sa dette til et møte med sine kollegaer i Cambridge om teoriene til Ramanujan:

«Her ser vi nå det enorme gjennombruddet som er gjort området partisjoner av en mann hvis begrensende kunnskap da vi først møttes var like forskrekkelig som den var stor. Oppfatninger kan være ulike om betydningen av Ramanujans arbeid og innflytelsen det vil ha på matematikken. Men det kan ikke råde tvil om dets enorme og uomtvistelige originalitet. Mr Littlewood sa en gang til meg at alle positive heltall er Ramanujans nære venner. Jeg tror det stemmer. Han har selv sagt at en ekvasjon ikke har mening om den ikke uttrykker en guddommelig tanke.

Hvor mye det enn smerter meg å si det, så har han kanskje rett. For er det ikke nettopp sånn vi forsvarer den rene matematikken? Vi bare utforsker uendeligheten i jakten på absolutt perfeksjon. Vi finner ikke på formlene. De ligger der og venter på at store tenkere som Ramanujan skal finne og bevise dem.Så til slutt har jeg måttet tenke over hvem vi er som kan sette spørsmål ved Ramanujan eller for den del Gud.Takk.«

I slutten av filmen – sier professoren Hardy dette til sine kollegaer i Cambridge rett etter at han fikk vite at Ramanujan døde:

«Det er vanskelig å beskrive hva jeg skylder Ramanujan. Hans originalitet har inspirert meg helt siden vi møtes. Og hans død er at av de hardeste slagene jeg har opplevd. Men nå kan jeg si til meg selv når jeg er nedfor og tvinges til å lytte på kjedelige og pompøse mennesker: «Jeg har gjort noe som du aldri kunne ha gjort. « «Jeg har arbeidet med Littlewood og Ramanujan på nesten like vilkår. « (begge var opptatt av gud og det gudommelige).

I 1976 ble det funnet en bok med banebrytende formler fra Ramanujan. Det er blitt sammenlignet med funnet av Beethovens tiende symfoni. Ett århundre senere brukes nå disse formlene til å forstå svarte hull.

Poenget med å vise denne historien i forbindelse med å se på verden som en intelligent orden er også å se på alt som skjer i vitenskapens utvikling er også innenfor denne ordenen og det umanifesterte potensiale, som ligger der. Ingen mennesker har oppfunnet dette. Det er logisk at det må være en intelligent orden, et upersonlig skapelsesprinsipp, som også kan kalles for det umanifesterte eller grenseløs potensiale, som gir muligheter til disse oppdagelsene. Ramanjuan fikk flere ganger spørsmål fra Hardy og andre hvor han fikk kunnskapen og oppdagelsene fra. Ramanujan sa at han fikk det fra Gud og hadde ingen annen forklaring. Kunnskapen om hva Gud er for noe er begrenset i Vesten av ulike grunner, mens i India og de som følger ulike filosofier og retninger som stammer fra Vedaene har en mer grundig sofistikert forståelse og kunnskap om skapelse, manifestasjon og emnet Gud. Det gjennomsyrer blant annet kunnskapen jeg har gransket i flere år via Vedantakilder, som jeg presenterer blant annet i bloggen Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den.

Å unngå å se på en intelligent orden eller Gud i likningen om universets årsak gjør at det mangler noe og det er også denne film et indirekte bevis på. Den gir hint om at alle vitenskapelige oppdagelser ikke kommer fra mennesker, men ligger der som potensiale, som hentes fram når tiden er inne for det og de menneskene som er kapable til å ta ned kommer.

Når jeg var i Tiruvannamalai i India i 2017 i ca 1 måned for å være med på Vedanta-seminar så kom tallet 8, som har med uendelighet blant annet å gjøre ofte til meg på flere måter. Universell synkronisitet i forbindelse med mine egne oppdagelser av virkelighetens natur og hvor jeg var i livet samt det som skjedde når boka mi Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens Natur kom ut i år 2020. Tallet 8 kom tilbake til meg på ulike måter: Jeg publiserte boka 8 mai 2020 kl 0808 og feiret bursdag 12 mai med 2 oreokaker – kostet kr 88,- totalt. Det var 888 på min facebookliste i denne perioden og nå har jeg 844 etter å ha fjernet flere som er deaktiverte o.l. Universet har humor og det er berettiget å kalle det for Bevissthetens kreative spill eller lila, som det heter på sanskrit. Når man er til tider ganske oppmerksom så vil man jo se interessante synkronisiteter i forbindelse med tall og andre ting gjennom livet når man er i det sporet. Kommentarer tilslutt: Vedanta sier at vi alle er sammenkoblet og det er også noe jeg har vist grundig i boka Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens Natur. Jeg har gjort det så grundig at jeg til og med har tatt med litt kvantefysikk for å vise at det de sier har noe for seg. Alt i livet må en undersøke og granske selv. Det er også min og Vedantas intensjon med denne bloggen, andre blogger og alt hva jeg skriver på hjemmesiden bevissthetsvitenskap.com.

En skal jo ikke tro blindt på noe før man har undersøkt og gransket selv. Emnet Gud – Upersonlig Skapelsesprinsipp – Universell Orden – Enhetsvisjon eller Ikke-dualitetsvisjon virker fjernt for oss. Hvordan kan det ha seg at det å se på verden som en intelligent orden være nøkkelen til frigjøring og ikke minst det å leve i harmoni med den og oss selv?

Det tar tid å endre på vaner og programmeringer vi har om alt i livet. Vedanta kommer med forslag om hva vi kan gjøre for å leve mer i harmoni med oss selv, andre og verdenen. Og være tilfreds med at verden er perfekt som den er. Å møte og omfavne alle sider som livet viser på godt og vondt. Og omfavne ikke bare de vakre sidene av verden og i oss selv, men også det stygge, skyggesidene og mørket. Å elske disse sidene like mye i oss som de vakre, gode og lyse sidene er jo også nøkkel til å være takknemlig for det en har i livet og møter av utfordringer. Vi spiller ut rollen i livet som et individ og vår frie vilje er hovedsakelig på hvilken holdning vi har til alt som skjer. Og har man passende holdning til at verden er en intelligent orden vil man også se at ting går mer i vår favør selv om man ikke får alt man ønsker seg i verden. Men man blir tatt ivare på og får det man trenger på sin vei.

Å se verden som den virkelig er og ikke som vi tror den er eller ønsker den skal være gir oss en form for tilfredshet og harmoni. En vil se fruktene over tid, fordi det trengs en form for vedvarende gransking over tid og viss form for tålmodighet. Å være takknemlig over alle gavene man har blitt gitt i livet selv om det er tøffe utfordringer. Å se det store bildet er også å lære mer å se utifra enhetsvisjonen og at alt er sammenkoblet. Det betyr også at all skapelse og manifestasjon er begynnelsesløs. Det har vært uendelig mange big bang og såkalt start på universet gjennom historien. Virkeligheten er ikke egentlig ikke så lineær tidsmessig, som vi tror. Å transcendere (overskride) sinnet vil si å se utifra enhetsvisjonens ståsted. Åpenbaringer og mystiske erfaringer kan peke på den veien, og vise oss hint om hvem vi er og hva virkeligheten er.

Konspirasjonsteorier – er det sunn samfunnskritisk måte å se verden på? Nei, er min konklusjon. Man viser en holdning over at det er noe galt med verdenen, demoniserer verdenen og har en såkalt svart/hvit holdning eller mentalitet over det som skjer. Det er mye forførende tanker via youtubevideoer og andre nettsteder. Men det er lettvintheter og gjør oss mindre ansvarlige overfor de utfordringer en møter i livet. Vi møter alle utfordringer av våre skyggesider og mørke sider. Dess mer vi demoniserer og ser svart-hvitt på det som skjer og har behov for å klandre noen for det som skjer inkl regjeringen. Samfunnet, foreldre eller hva det skal være der ute så skaper vi en avstand til oss selv i vårt indre psykologisk sett. Vi trenger en skurk i å rettferdiggjøre det som skjer og man går inn i en fallgruve, som er lett å gjøre. Det blir altfor lettvinte konklusjoner om det ene og det andre ifm 5G nett, smart strømmåler, vindkraft, vaksiner m.m. Å ha en mening om disse emnene og ha en sunn kritisk sans er viktig, men når man går i retning av konspirasjonsteorier så mister man ikke bare all troverdighet i diskusjoner om nevnte emner. Man mister også evnen til å møte sine egne skyggesider og mørke sider på en passende måte som gir oss mer harmoni i verden, oss selv og med andre. Man skaper mer agitasjon, irritasjon, frustrasjon og har som regel ikke det bra med oss selv.

Å ta ansvar og bidra med det man kan i verden er naturlig, men hvor mye skal en bruke energi på det man ikke har kontroll over? Er det ikke bedre å bruke energi på det man kan ha kontroll over? Uansett velger vi å være hengivne og bruke vår lidenskap til noe man brenner for og en får de erfaringer en har for å utvikle seg som menneske. Personlig vekst eller følelsesmessig transformasjon er jo noe alle går igjennom om man liker det eller ikke. Når man ser på verden som den er og ser på den som en intelligent orden så vil man også lettere akseptere alle sider av oss selv uten å klandre noe der ute for problemene. Man vil ha en sunn fleksibel og allsidig måte å møte alle livets utfordringer på. Og ikke minst eie våre projeksjoner. En blir mer objektiv overfor hva som er. Den største suksessen i livet er ifølge Vedanta å (gjen) oppdage at du er fullstendig, hel, komplett og fri. Det vil en merke fruktene av når man aksepterer en holdning om at verdenen er en intelligent orden hvor alle fysiske, psykologiske, biologiske, karma m.m. gjennomtrenger alt i verdenen og en vil lettere tilpasse seg verdenen og hva livet kan by på av utfordringer. En er mer i harmoni med verdenen når man forstår at verdenen er en intelligent orden, som vi kan samarbeide og bli mer kjent med på ulike måter.