Arbeidslivet i endring: Kan kortere arbeidstid være løsningen?

Innledning Lydfil - Buzzsprout Jeg har vært i arbeidslivet siden jeg var i 20-årene, og det betyr at jeg har over 30 års arbeidserfaring. I løpet av denne tiden har jeg hatt ulike roller, fra lagerarbeid og flere år i barnehage, til kontorarbeid i Forsvaret på 90-tallet hvor jeg jobbet med Forsvarets arkiver. Jeg har også erfaring fra psykiatrien, SFO og arbeid med personer med psykisk utviklingshemming. I tillegg har jeg vært verneombud i to av stillingene, noe som har gitt meg innsikt i arbeidslivet fra flere perspektiver.

Jeg jobber nå og har jobbet i over 10 år i Bergen Kommune, i kontor- og administrasjonsavdelingen, der jeg er tilknyttet Sentralarkivet og Eiendomsgruppen. De siste årene har jeg blitt mer bevisst på hvor viktig fritiden er, og hvor nødvendig det er å kunne legge fra seg jobben når arbeidsdagen er over. Et unntak er hjemmekontor, som har blitt en vanlig del av hverdagen for oss i kontor- og administrasjonssektoren i kommunen.

Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre nordiske land. Derfor kan det være fornuftig å vurdere nye og annerledes tilnærminger for å redusere dette. Jeg mottok nylig en e-post i august 2024 fra Lan Marie Berg og Miljøpartiet De Grønne, som virkelig fanget min interesse.

Hei, David

I dag sier nesten én av tre at jobben går utover privatlivet.

Bare i fjor kostet sykemeldinger samfunnet 70 milliarder. Likevel er beskjeden fra politikere til høyre og venstre, fra arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) til Frp-leder Sylvi Listhaug: «Jobb mer og lenger!» 

Vi vil heller jobbe for kortere arbeidstid, for å gi deg mer tid til det som betyr mest. 

I Storbritannia og på Island har de alt testet ut dette, med svært positive resultater.

Nå haster det med forsøk på kortere arbeidstid også i Norge. Og vi vil begynne med de som jobber i tunge, men samfunnskritiske yrker, som barnehager eller sykepleiere. Her kan du signere oppropp for kortere arbeidstid:https://mdg.no/arbeidstid Møte med Lan:«Nesten én av tre sysselsatte opplever at jobben tar så mye tid eller energi at det går utover privatlivet ukentlig eller oftere. Dette er aller mest utbredt blant dem som jobber i undervisningsyrker og blant ledere i hotell, restaurant og varehandel." Nesten én av tre sysselsatte opplever at jobben går utover privatlivet – SSB

"Sørlandstur med Henning Jon Grini og David Storøy"

Jeg følger med stor interesse forskning på temaer som 4-dagers arbeidsuke, 6-timers arbeidsdag og borgerlønn. Denne bloggen vil også utforske disse emnene mer inngående. I den forbindelse hadde jeg en samtale med Henning Jon Grini, som deler min entusiasme for disse spørsmålene, på Visdomspodden - Visdomspodden (bevissthetsvitenskap.com) 6 timers arbeidsdag, 4 dagers arbeidsuke og Borgerlønn med HENNING JON GRINI - kan du høre mer på lydfil  Hvorfor er det smart at kommuner, stat og bedrifter går over til 6 timers arbeidsdag? Tror du at arbeidere vil gå ned litt i lønn for å jobbe ca 8-10 timer mindre i uka? Hva er de største hindrene og motstand mot at 6 timers arbeidsdag eller 4 dagers arbeidsuke skal bli gjennomført? Hva er borgerlønn? Hvorfor kan minimum grunninntekt (borgerlønn) være bra for et samfunn og hva kan bakdelene være?

Hvorfor 6-Timers Arbeidsdag Kan Forvandle Livet Ditt Lydfil - Buzzsprout

Å jobbe kortere dager kan ha en betydelig positiv innvirkning på både helse og livsstil. En av de mest umiddelbare fordelene er redusert stress. Med færre timer på jobb får ansatte bedre mulighet til å finne balansen mellom arbeid og fritid, noe som kan resultere i en mer harmonisk hverdag. Dette økte pusterommet gir også mer tid til god søvn, som er avgjørende for både fysisk og mental helse. Bedre søvnkvalitet bidrar til at vi føler oss mer opplagte og klare for dagens utfordringer.

Når arbeidsdagen krymper, får folk mer tid til å engasjere seg i fysisk aktivitet. Enten det er en daglig joggetur, en tur i naturen, eller en rolig yogatime, kan denne ekstra tiden styrke både kropp og sinn. Mindre tid på jobb betyr også bedre mental helse. Når vi slipper å konstant være i høygir, kan vi bedre ivareta vår egen velvære, noe som bidrar til en mer stabil og positiv sinnsstemning.

Interessant nok kan en kortere arbeidsdag også øke produktiviteten. Når ansatte vet at de har begrenset tid til rådighet, blir de ofte mer fokuserte og effektive i oppgaveløsningen. Samtidig gir den økte fritiden en følelse av større frihet og tilfredshet, noe som kan gjøre arbeidshverdagen mer meningsfull og gledesfylt.

Dette forsterkes ytterligere av en forbedret balanse mellom arbeid og fritid. Ved å ha mer tid til personlig utvikling og interesser, unngår mange den utbrentheten som kan følge med lange arbeidsdager. I tillegg kan redusert arbeidstid ha direkte helsefordeler, som redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, ettersom stressnivået går ned og muligheten for fysisk aktivitet øker.

Et annet viktig aspekt er kostholdet. Når man ikke er fanget i lange arbeidsdager, blir det enklere å prioritere sunnere måltider og bedre ernæring. Denne tiden gir også rom for å pleie relasjoner med familie og venner, noe som er essensielt for et lykkelig og tilfredsstillende liv. Bedre balanse i hverdagen kan føre til dypere og mer meningsfulle forbindelser med dem vi er glad i.

Alt i alt, en 6-timers arbeidsdag handler ikke bare om å jobbe mindre, men om å leve bedre. Det er en investering i helse, livsglede, og et rikere sosialt liv, som til syvende og sist kan gjøre både individet og samfunnet sterkere.

Forskning i Storbritannia blant annet: Firedagers arbeidsuke er mer produktiv Lydfil - Buzzsprout En arbeidsuke på fire dager er mer produktiv enn en femdagers uke for de fleste ansatte og bedrifter, viser en stor britisk studie.

Over 60 bedrifter i Storbritannia har deltatt i den seks måneder lange studien, der nesten 3000 ansatte fikk anledning til å jobbe fire dager i uka med samme lønn som de hadde da de jobbet femdagers uke. Sammenlignet med samme periode i tidligere år økte omsetningen i gjennomsnitt med 35 prosent, viser studien som ble organisert av 4 Day Week Global. – Resultatene er stort sett de samme på alle arbeidsplasser og i bedrifter av varierende størrelse, noe som viser at dette er noe som fungerer for mange typer bedrifter, sier professor Juliet Schor ved Cambridge-universitet som har ledet studien. 4 Day Week Global Arbeidsliv, Økonomi | Studie: Firedagers uke er mer produktiv (nettavisen.no) 6-timersdagen kommer, om SV får det som de vil: – Tida med forsøk er forbi | FriFagbevegelse Rødt og SV står på 6-timersdag: Krever at ingen skal gå ned i lønn (vg.no) Langer ut mot Grønn Ungdom: Firedagers arbeidsuke er en dårlig idé (msn.com) Hvorfor kan minimum grunninntekt (Borgerlønn) være bra for et samfunn? Lydfil - Buzzsprout Minimumsgrunninntekt, også kjent som borgerlønn, har potensialet til å skape et mer rettferdig og bærekraftig samfunn. Ved å sikre at alle innbyggere har en garantert inntekt, kan vi eliminere fattigdom og redusere økonomiske forskjeller, noe som vil bidra til et mer inkluderende samfunn hvor alle har like muligheter.

En slik ordning kan også ha positive effekter på klima og miljø, ettersom folk får mer rom til å fokusere på bærekraftig livsstil og redusert forbrukspress. Arbeid vil fortsatt lønne seg, men borgerlønn gir folk friheten til å forfølge sine egne prosjekter og ideer, noe som kan føre til økt innovasjon og skaping av nye arbeidsplasser.

I tillegg kan borgerlønn bidra til å avskaffe sosial dumping, da alle vil ha en grunnleggende økonomisk sikkerhet. Dette kan også føre til økt deltakelse i frivillig arbeid, noe som styrker samfunnets sosiale bånd. Kvinner, som ofte bærer en stor del av det ubetalte arbeidet i hjemmet og samfunnet, vil også endelig få en økonomisk anerkjennelse for sitt bidrag.

Flere unge vil få muligheten til å velge utdanning uten å bekymre seg for økonomisk usikkerhet, og det vil også forenkle velferdssystemet ved å frigjøre ressurser som i dag går til administrasjon og byråkrati. Med en sterkere økonomisk situasjon for flere, vil næringslivet blomstre, noe som igjen kan bidra til å redusere sosiale spenninger.

Samtidig vil borgerlønn kunne redusere tidsklemma mange opplever i dag, og gi folk mer tid til familie, fritid og personlig utvikling. Dette kan styrke samfunnstilliten og skape et mer harmonisk og kreativt samfunn hvor individers potensial kan blomstre fritt.

Kritiske Innvendinger mot Borgerlønn: Hva Står på Spill?

Kritikere av borgerlønn har reist flere betydelige innvendinger som belyser utfordringene ved å implementere en slik ordning. En av de største bekymringene handler om finansieringen. For at borgerlønn skal kunne dekke grunnleggende behov for alle, må ytelsen være høy nok til å sikre en anstendig levestandard. Dette vil nødvendigvis kreve store økonomiske ressurser, noe som vekker spørsmål om hvordan en slik ordning skal finansieres uten å belaste statens budsjett for hardt.

Siden borgerlønn er ment å være universell, kan den ikke være like høy som dagens behovsprøvde trygdeordninger. Dette kan føre til at ytelsen blir lavere enn det mange allerede mottar i dag, noe som kan skape nye problemer snarere enn å løse de eksisterende. Dessuten er det en reell frykt for at borgerlønn kan svekke arbeidsinsentivene. Dersom færre mennesker velger å jobbe fordi de har en garantert inntekt, vil det bety økt skattepress på de som fortsatt er i arbeid, og en tyngre byrde for næringslivet.

Denne økte beskatningen kan i sin tur svekke konkurranseevnen til norske bedrifter både nasjonalt og internasjonalt. Kritikere hevder også at arbeidsmarkedets fremtidige utfordringer ikke ligger i arbeidsledighet, men i en mangel på arbeidskraft, særlig med en aldrende befolkning. Dette betyr at det blir viktigere enn noen gang at flere bidrar til arbeidsstyrken, ikke færre.

Borgerlønn utfordrer også den norske samfunnsmodellen, der det forventes at alle yter sin innsats for fellesskapet. Arbeid er ikke bare et middel til inntekt, men også en kilde til mening, struktur og sosial tilhørighet – noe borgerlønn alene ikke kan erstatte. Det er også bekymring for at en stor gruppe mennesker med borgerlønn kan ende opp med å akseptere mer fleksible, men mindre gunstige arbeidsvilkår for å supplere sin inntekt. Dette kan undergrave fagbevegelsen og true det organiserte arbeidslivet slik vi kjenner det i dag.

Disse kritiske innvendingene understreker at borgerlønn ikke bare handler om økonomisk sikkerhet, men også om hvordan vi ønsker å forme fremtidens samfunn og arbeidsliv. MDG: Vil ha firedagers arbeidsuke (vg.no)4-dagers uke – med Lan – Grønn Torsdag (gronntorsdag.no) MDG ønsker blant annet å teste ut fire-dagers arbeidsuke Lydfil - Buzzsprout Noen utdrag fra artikkelen i Nettavisen: Ferie, Barnehage | MDG vil kutte i folks arbeidstid (nettavisen.no) Under politisk kvarter på torsdag forteller MDG at de ønsker å kutte i arbeidstiden for nordmenn.

Torsdag legger partiet fram et nytt første utkast av deres partiprogram.

De ønsker blant annet at barnehageforeldre skal få hentefri med full lønn og ekstra ferie for foreldre med barn opp til 12 år.

I tillegg vil de redusere i arbeidstiden til alle.

Nestleder i MDG, Ingrid Liland, sier under politisk kvarter at hun er veldig bekymret for hva som skjer med skatteinntektene og med velferdsetaten.

– Hvis folks som har viktige yrker, som sykepleiere og lærer, ikke ser seg mulig til å stå i jobb mer, og ender opp med å bli sykemeldt eller ufør innen de er 60, fordi arbeidspresset er så høyt, eller velger seg andre yrker, så går den vinningen opp i spinningen, sier Liland.

– Det er veldig skadelig

Stortingsrepresentant for Høyre, Bård Ludvig Thorheim mener at det å sette inn en seks-timers arbeidsdag vil være skadelig.

– Jeg mener at vi har en godt fungere arbeidsuke nå, men spørsmålet er om vi skal jobbe mindre. Det mener vi blir helt feil. Det kommer til å svekke vekstkraften i økonomien vår, det er veldig skadelig i situasjonen som vi er i nå, så det er vi ikke med på, sier Thorheim.

Han legger til at det ikke blir et spørsmål om å øke arbeidsdagen til 10 timer, men at å minske arbeidstimene ikke er aktuelt.Arbeidsliv, Grønn ungdom | Jo, firedagers uke er faktisk en god idé (nettavisen.no)

Sosialtjenester - MDGGarantert minsteinntekt - MDG Vise til video - Dagens NAV-system fungerer ikke (youtube.com)https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/GMobXl/firedagersuken-kommer-men-neppe-til-deg Svenskene vil ha kortere arbeidstid (agendamagasin.no)«Vi tjente mye på sekstimersdagen» (agendamagasin.no) Petter Stordalen trekker frem karensdag som et tiltak mot høy sykefravær – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Hvorfor vil kortere arbeidstid være en fordelaktig løsning i en verden hvor kunstig intelligens blir stadig mer integrert i samfunnet? Lydfil - Buzzsprout Tenk deg en verden der arbeidstiden er redusert til enten fire dager i uken eller seks timer om dagen, og der kunstig intelligens spiller en sentral rolle i å håndtere mange av de rutinemessige oppgavene. Dette scenariet er ikke bare en fjern visjon; det er en stadig mer realistisk mulighet som utfordrer våre tradisjonelle oppfatninger om arbeid og produktivitet.

Historisk sett har arbeidslivet vært strukturert rundt lange dager, hvor mennesker har vært drivkraften bak både komplekse beslutninger og enklere, repeterende oppgaver. Men med den økende integreringen av kunstig intelligens og automatisering i ulike sektorer, er vi vitne til en dramatisk endring i hvordan arbeid blir utført. AI-systemer er nå i stand til å utføre mange av de repetitive oppgavene som tidligere krevde menneskelig innsats, fra kundeservice til produksjonslinjer, og til og med i kreative prosesser som innholdsproduksjon eller design. Dette åpner opp for en ny arbeidsmodell, hvor menneskers rolle i arbeidslivet kan endres betydelig.Med denne teknologiske utviklingen blir spørsmålet om hvordan vi strukturerer arbeidstiden vår mer relevant enn noen gang. En fire dagers arbeidsuke eller en seks timers arbeidsdag kan være en naturlig tilpasning til en verden der AI tar over mange av de tidkrevende oppgavene. For det første gir det ansatte mer tid til å hvile og hente seg inn, noe som igjen kan føre til økt produktivitet når de faktisk er på jobb. Dette er ikke bare en hypotese; forskning har vist at kortere arbeidsdager kan føre til høyere effektivitet, færre sykemeldinger og bedre arbeidsmoral. Når folk er uthvilt og mentalt til stede, er de mer kreative og bedre i stand til å håndtere komplekse oppgaver som fortsatt krever menneskelig innsikt og empati, noe som kunstig intelligens foreløpig ikke kan erstatte fullstendig.

Videre kan redusert arbeidstid frigjøre tid til personlig utvikling og læring. I en tid hvor ferdighetene som kreves i arbeidslivet endrer seg raskt, gir det å ha ekstra tid til å lære nye ting eller utvikle eksisterende ferdigheter en betydelig fordel. Dette kan også bidra til en mer fleksibel arbeidsstyrke som er i stand til å tilpasse seg de teknologiske endringene som AI og automatisering bringer med seg. I stedet for å frykte at jobber forsvinner, kan mennesker fokusere på å utforske nye områder og roller som AI ikke kan fylle, som for eksempel innen kreativ tenkning, strategisk ledelse eller omsorgsyrker.

I tillegg kan en fire dagers uke eller en seks timers dag bidra til en bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Med mer tid til familie, venner, fritidsaktiviteter og selvpleie, kan arbeidstakere oppleve høyere livskvalitet. Dette kan igjen føre til en mer tilfredsstilt og motivert arbeidsstyrke, noe som er positivt for både arbeidsgivere og samfunnet som helhet.

Den sosiale effekten av en slik endring kan også være betydelig. Kortere arbeidsuker kan bidra til å redusere arbeidsledigheten ved å dele arbeidstimer mer jevnt mellom flere mennesker. Det kan også føre til et mer bærekraftig samfunn, hvor overarbeid og utbrenthet ikke lenger er normer, men unntak. I tillegg kan redusert arbeidstid bidra til å minimere stressrelaterte helseproblemer, som i dag er en betydelig byrde både for enkeltpersoner og helsevesenet.

Til syvende og sist er overgangen til en fire dagers arbeidsuke eller seks timers arbeidsdag, i kombinasjon med økt bruk av kunstig intelligens og automatisering, en mulighet til å revurdere hva arbeid betyr for oss. Det handler ikke bare om produktivitet i tradisjonell forstand, men om å skape en arbeidskultur som setter menneskelig trivsel i sentrum, samtidig som vi utnytter teknologiens potensial til å forbedre våre liv. Dette er en utvikling som kan gi oss mer tid, frihet og fleksibilitet, og som kan forberede oss på en fremtid der arbeid og liv balanseres på en måte som fremmer både personlig tilfredshet og samfunnets helhetlige velferd. Her er seks gode kilder fra Norge og utlandet som diskuterer temaet 4-dagers arbeidsuke og 6-timers arbeidsdag:

1. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet:

   - Denne norske forskningsinstitusjonen har gjennomført flere studier om arbeidstid og produktivitet, inkludert prosjekter relatert til kortere arbeidsdager og arbeidsuker i Norge.

   - Nettsted: [afi.oslomet.no](https://www.oslomet.no/om/afi)

2. Den norske forskningen på 6-timers arbeidsdag:

   - En viktig kilde er prosjekter i norske kommuner som har testet ut 6-timers arbeidsdag, spesielt innen omsorgssektoren. Resultater fra disse prosjektene er omtalt i norske medier som NRK og Aftenposten.

   - NRK-artikkel: [link](https://www.nrk.no)

3. World Economic Forum (WEF):

   - WEF har publisert flere artikler og rapporter om framtidens arbeidsmarked, inkludert diskusjoner om hvordan kortere arbeidstid kan være en løsning i takt med økt automatisering og kunstig intelligens.

   - Nettsted: [weforum.org](https://www.weforum.org)

4. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling):

   - OECD utgir rapporter som analyserer arbeidsmarkedstrender, inkludert implikasjonene av kortere arbeidstid i ulike land.

   - Nettsted: [oecd.org](https://www.oecd.org)

5. BBC:

   - BBC har produsert flere dokumentarer og nyhetsartikler om erfaringer fra forskjellige land som har eksperimentert med 4-dagers arbeidsuke, blant annet fra Storbritannia, Island og New Zealand.

   - Nettsted: [bbc.com](https://www.bbc.com)

6. Journal of Labor Economics:

   - Dette internasjonale vitenskapelige tidsskriftet publiserer studier om arbeidsmarkedet, inkludert forskningsartikler om effekten av redusert arbeidstid på produktivitet og livskvalitet.

   - Nettsted: [jstor.org](https://www.jstor.org/journal/jlaboreconomics)

Disse kildene gir et bredt perspektiv på temaet og inkluderer både akademisk forskning og mer praktiske erfaringer fra ulike land.

Det nådeløse arbeidslivet – bok Lydfil - Buzzsprout Det nådeløse arbeidslivet - hvorfor vi blir utbrente og hvordan arbeidslivet kan bli den beste utgaven av seg selv | ARK Bokhandel "Det nådeløse arbeidslivet" av Sara Skilbred Fjeld og Erika Ribu utforsker hvordan dagens arbeidsliv fører til stress og utbrenthet. Forfatterne hevder at problemet ofte ligger i arbeidsplassens struktur, økonomiske og politiske forhold, heller enn i individets evne til å håndtere stress. Boken inneholder intervjuer med arbeidstakere og fagpersoner, og søker løsninger for et mer humant arbeidsmiljø. Den utfordrer tradisjonelle selvhjelpsråd ved å fokusere på systemiske endringer i stedet for individuelle justeringer.Her er ti grunner til hvorfor "Det nådeløse arbeidslivet" av Sara Skilbred Fjeld og Erika Ribu er verdt å lese:

1. Innsikt i arbeidslivets utfordringer: Boken gir en grundig analyse av hvorfor mange arbeidstakere opplever stress og utbrenthet.

2. Fokus på systemiske løsninger: I stedet for å skylde på individet, undersøker forfatterne strukturelle problemer i arbeidslivet.

3. Intervjuer med eksperter: Boken inneholder perspektiver fra fagpersoner som gir dybde til analysene.

4. Reelle arbeidstakerhistorier: Leseren får tilgang til personlige historier som gir ansikt til problematikken.

5. Kritisk blikk på selvhjelpsråd: Forfatterne utfordrer tradisjonelle råd som ofte legger byrden på individet.

6. Økonomiske og politiske analyser: Boken kobler arbeidslivets utfordringer til større økonomiske og politiske sammenhenger.

7. Praktiske råd: Tilbyr konkrete forslag til hvordan arbeidsplasser kan bli bedre for alle ansatte.

8. Relevant for dagens samfunn: Temaet er aktuelt og viktig i dagens hektiske arbeidsmarked.

9. Lett tilgjengelig språk: Boken er skrevet på en måte som gjør komplekse temaer forståelige for alle.

10. Inspirerende og tankevekkende: Gir leserne motivasjon til å tenke nytt om arbeidslivet og jobbe for endring.

I en artikkel publisert på Medium i februar 2024 har Andreas Aubert intervjuet forfatterne bak boken Det nådeløse arbeidslivet. Jeg ønsker å kommentere noen av temaene som ble tatt opp i intervjuet:– Mange «gode» tiltak er misbruk av selvutvikling – Medium Lydfil - Buzzsprout «Mange arbeidsplasser sender ansatte på stressmestringskurs og anbefaler yoga, mindfulness og pusteteknikker for å bedre arbeidshverdagen. Forfatterne av boken «Det nådeløse arbeidslivet» mener dette er et misbruk av selvutvikling. – Årsakene til stress og utbrenthet ligger ofte i hvordan arbeidsplassene og samfunnet er utformet, hevder de. « - Temaene de har utforsket er både spennende og gir en interessant synsvinkel. Det er lett å tenke at systemet ikke kan endres, men det er fullt mulig å vurdere hva som kan forbedres. Selvutvikling er viktig opp til et visst punkt, men det er også avgjørende å undersøke hvordan faktorer som utformingen av arbeidsplasser og samfunnsstrukturer kan bidra til stress og utmattelse. Det er sannsynligvis flere faktorer involvert, og det kan være verdifullt å utforske perspektiver som man kanskje ikke har lest eller hørt så mye om tidligere. «Omvendt selvhjelpsbok

I boka kartlegger de hvilke faktorer, utenfor arbeidstakerne selv, som bidrar til stress og utbrenthet.  

– Vi reagerte på den nevnte «individ-klandringen» når det åpenbart fantes mange organisatoriske og politiske strukturer som gjorde oss utbrente og stressa. Eksempelvis midlertidige kontrakter. Derfor ønsket vi å skrive en omvendt selvhjelpsbok – og finne ut hvordan arbeidslivet kunne bli den beste utgaven av seg selv – slik at vi arbeidstakere kunne ha det bedre.

De la ut en utlysning på sosiale medier der de søkte utbrente og stressa arbeidstakere i alle aldre, i alle yrker, kvinner og menn. Deretter intervjuet de 30 kvinner og menn både i praktiske og akademiske yrker. De samme årsakene gikk igjen, uavhengig av yrke og kjønn. I tillegg til å intervjue arbeidstakere, leste de forskning, fagstoff og intervjuet fagpersoner.» - Det er et spennende perspektiv å utforske i forskningen, og jeg synes forfatteren har lykkes godt med det, basert på hva jeg har lest så langt. Boken er tankevekkende og gir sterke argumenter for hvorfor det er viktig å undersøke og prøve ut reduksjon av arbeidstid, spesielt innen visse yrker. Dette er et område som absolutt fortjener mer oppmerksomhet og forskning i samfunnet. «– Det kan høres ut som at selvutvikling har blitt «misbrukt» i denne prosessen, der ansatte sendes på stressmestringskurs, får beskjed om å gjøre yoga og puste bedre?

– Selvhjelpsmetoder og selvutvikling er bra i seg selv. Men når årsakene åpenbart ligger i politikk, system, samfunn og/eller organisasjon, hjelper det naturligvis ikke å utelukkende forbedre seg selv. Da må tiltak på høyere nivå til, svarer Ribu.» - Det er lett å tro at problemene kun ligger hos individene, deres livsstil og valg. Men å rette blikket mot systemer, arbeidsplasser og samfunnsstrukturer er ofte noe som overses eller unngås. Denne boken bør også leses av politikere, og det er sannsynlig at noen allerede har gjort det. Ingen har alle svarene i denne typen forskning, men det er et område som krever mer oppmerksomhet og videre forskning for å bli tatt på alvor. For å forstå de virkelige årsakene bak utbrenthet og stress, må vi undersøke disse sammenhengene grundigere. «Kostnadseffektivitet/nedbemanning:

For å konkurrere med andre bedrifter og arbeidsplasser, er vekst og økonomisk overskudd det endelige målet for mange i dag. Da settes det ikke grenser for produksjon og overskudd, og man reduserer antall ansatte for å spare penger. Da settes det ofte urimelige krav til hva ansatte skal prestere. Det kan fort føre til utbrenthet.

To sykepleiere de intervjuet forteller hvordan kostnadseffektivisering går ut over trivsel og helse: «Norge bruker masse ressurser på å utdanne flere sykepleiere fordi vi trenger dem. Samtidig gjøres ingenting for at vi skal orke å jobbe i mer enn kanskje fem år før vi slutter og må gjøre noe annet pga. helsa. Det er korttenkt. Ledere og politikere burde heller sørge for å bedre arbeidssituasjonen til de som er sykepleiere, slik at vi klarer å fortsette i jobben vår uten å bli utbrente.» - Politikere og andre som har erfaring fra helsevesenet og andre samfunnsnyttige yrker burde forstå at dette er noe som må tas på alvor. Å la økonomisk vinning gå på bekostning av personalets velvære er ikke bærekraftig i lengden. Menneskelige hensyn bør alltid veie tyngre enn økonomiske gevinster, og dette handler om hvilke holdninger og verdier man har i møte med utfordringene. Forbrukersamfunnet må tones ned, og det krever ledere med både visdom og forståelse for å ta de riktige beslutningene i slike situasjoner. «Mangel på grensesetting fører til at mange arbeidstakere tar med seg jobben hjem, ifølge Ribu.– De er tilgjengelige på mail og telefon til alle døgnets tider. Det bidrar til økt stress og dårlig balanse mellom arbeid og fritid, lengre arbeidsdager og mindre tid med venner og familie.»

«– Når man blir ansatt på midlertidig kontrakt, får man ikke rettigheter som muligheten til å ta opp banklån, få sykemelding med lønn, permisjon og andre goder som faste ansatte har. Det gjør det vanskelig å planlegge livet – kjøpe bolig, få barn og spare til pensjon. Midlertidige ansettelser har bredt om seg i Norge etter at Stortinget i 2015 endret arbeidsmiljøloven.

Midlertidigheten tærer på psyken, ifølge Ribu.– Istedenfor å bruke energi på livet, tenker du stadig på at du må skaffe deg jobb etter at kontrakten har løpt ut. Du får aldri hvile, men må alltid søke nye jobber, prosjekter eller oppdrag for å sikre penger om noen måneder.» - Å skille mellom jobb og fritid er avgjørende for å opprettholde en sunn følelsesmessig og mental balanse. De fleste av oss ønsker en god balanse mellom arbeid og fritid, og det er viktig for vår generelle trivsel og velvære.

«Det er ikke bare for mye arbeid som skaper stress. Stress kan også komme av dyp kjedsomhet, manglende utfordringer og en følelse av meningsløshet, ifølge forfatterne. De kaller dette boreout, i motsetning til burnout.

– Følelsen av å være uten innflytelse på tilværelsen skaper stress. En sykehusansatt fortalte at hun og kollegene kjedet seg halvt i hjel. Stillingstittelen var saksbehandler, men hun synes «skannemedarbeider» ville vært mer passende. Jobben gikk ut på å skanne dokumenter slik at fysiske papirer ble digitalisert. Det kunne være henvisninger fra leger, legeerklæringer, svar fra ulike undersøkelser og røntgenbilder.

Arbeidsoppgaven opplevdes meningsløs, særlig fordi hun var overkvalifisert. Å bare skanne dokumenter var en ensformig fulltidsjobb. Hun ble deprimert, utbrent og kronisk syk. Løsningen ble å sykemelde seg. Deretter sa hun opp jobben og fant seg en mer innholdsrik jobb.» -Noen ganger må man akseptere å jobbe i stillinger man er overkvalifisert for, men det kan også være en verdifull erkjennelse når man innser behovet for nye utfordringer. Det er viktig å få tilstrekkelige utfordringer og oppleve mestring i arbeidet. Variasjon i jobben er også sentralt for å opprettholde engasjement og trivsel.

«Dette kan arbeidstakerne selv gjøre:

Snakk med kolleger om situasjonen. Fagorganiser deg og forsøk å bedre situasjonen der du er. Snakk med leder og se om det er mulig med persontilpasset tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Hvis det ikke blir bedre, se på mulighetene for å bytte jobb. Eventuelt redusere stilling, sykemelde deg eller få legeerklæring og tilpasse bedre til egne behov. Eksempelvis å få hjemmekontor 2–3 dager i uka via legeerklæring eller søke hjelp fra NAV. Om man eksempelvis er høysensitiv, blir man fortere sliten av å være i full jobb hver dag enn andre som er mindre sensitive.» - Gode ledere er dyktige til å se og anerkjenne sine ansatte, noe som er en viktig egenskap for inkludering. I et samfunn der økonomisk vinning ofte står i fokus, kan dette være en utfordring. Likevel finnes det alltid muligheter for fleksible løsninger på arbeidsplassen. «Livet er mer enn jobb:

Vi må utfordre ideen om at vi må jobbe (hardt) for å ha verdi. Når roboter og automatisering etter hvert tar over mye av oppgavene våre, vil det ikke lenger gi mening å jobbe åtte timer hver dag.

– Kanskje vi heller bør frigjøre tid til å være kreative, skape, gjøre det vi liker, hjelpe andre, gjøre noe godt for samfunnet? Vi må tenke nytt om hva jobb er, og hva som gjør at vi får eller har verdi.» - Det er mange konstruktive refleksjoner her, og etter hvert som kunstig intelligens i økende grad vil automatisere arbeidsplasser i de kommende tiårene, trenger vi ledere som tør å utforske nye, konstruktive løsninger og endringer. Mennesker må alltid være i førersetet på arbeidsplassen, ikke penger, status, makt eller økonomisk vinning, uansett hvor man befinner seg. Balanse i regnskapet handler ikke bare om materiell eller økonomisk verdi, men også om menneskelig verdi. En klok, inkluderende og medfølende leder forstår og anerkjenner dette perspektivet.

«Endring i ledelse:

Ledere må være interessert i mennesker, hva som driver dem og ha kunnskap om ulike personlighetstyper, ifølge Ribu.

– For en leder er det viktig med god kommunikasjon og å tilrettelegge ut fra at alle er forskjellige – heller enn at alle skal presses inn i samme mal. Eksempelvis ved å gi hjemmekontor eller fleksibilitet til de som trenger det, ha medarbeidersamtaler med ansatte og sørge for at de har alt de trenger av kurs, verktøy og faglig påfyll. En leder vi intervjuet sa: «Man får mye mer igjen for å være fleksibel og tilpasse seg ansattes behov. Da får man lojale medarbeidere som føler seg verdsatt. Tenk på hva man taper hvis ansatte stadig vekk blir sykemeldte og gruer seg til å gå på jobb. Hvor effektivt er det? Og hva gjør det med resten av miljøet?» - En fleksibel leder som kan tilpasse seg ansattes behov er akkurat det arbeidslivet trenger mer av. Hjemmekontor, som ble svært vanlig under pandemien, er et godt eksempel på en løsning som kan være til stor hjelp, spesielt for stressede foreldre som må balansere jobb og familieliv. «Endringer i NAV-systemet:

– Hvis flere kunne fått tilpasset jobben, kunne flere vært i jobb og færre på NAV. Det burde gis økonomisk støtte til de som bare har mulighet til å jobbe 50 prosent slik at det skal lønne seg å jobbe noe framfor å ikke jobbe. I dag får man ofte bare støtte hvis man ikke jobber i det hele tatt.» «Redusert arbeidstid:

TINE prøvde ut 6-timersdag. Ansatte sykemeldte seg mindre, var mer produktive og mer fornøyde. De fikk mer tid med barna, familie og venner og opplevde større livskvalitet.

Ribu trekker fram «borgerlønn» som en mulig løsning på mange av dilemmaene. Borgerlønn er en betingelsesfri garantert grunninntekt til alle borgere som man får enten man er i arbeid eller ikke. Løsningen har vært debattert og forsket på i en rekke land.» - Det er definitivt rom for å endre og utforske nye praksiser i NAV og arbeidslivet. Minimum grunninntekt er et tema som vil få stadig mer oppmerksomhet og forskning i de kommende tiårene. «En vinn-vinn-situasjon

Et mindre stressende arbeidsliv der vi er færre timer på jobb, samt et mer persontilpasset og fleksibelt arbeidsliv, vil gi mange fordeler. Færre sykemeldinger, færre som havner utenfor arbeidslivet, og flere fornøyde borgere som har bedre tid til venner, familie og hobbyer.

– Det vil spare samfunnet for mange kostnader i forbindelse med sykemeldinger, folk som går på støtteordninger fra NAV, uføre, trygdede og så videre. Hvis vi skaper nye modeller for arbeidslivet, vil flere passe inn. Vi kan nyttiggjøre oss flere av samfunnets ubrukte, menneskelige ressurser. Det vil være en vinn-vinn-situasjon for samfunnet og arbeidstakere, avslutter Ribu.» - Noen ledere og politikere med ansvar for økonomi tenker ofte for snevert og kortsiktig når det gjelder å balansere regnskapet, og legger ikke alltid nok vekt på langsiktige investeringer i arbeidslivet. Det finnes mange ubrukte menneskelige ressurser og mye kreativitet som kan blomstre hvis vi er villige til å tenke nytt og utforske nye tilnærminger. Jeg anbefaler denne boken på det varmeste og oppfordrer ledere og politikere til å lese den nøye. Her kan man oppleve flere aha-øyeblikk, forutsatt at man er åpen for å skifte perspektiv og vurdere nye retninger. Det nådeløse arbeidslivet - Wisdom From North Arbeidslivet må ta hensyn til KVINNERS SYKLUS | Forfatter Erika Ribu (youtube.com)

Sandnes, Mai 2024

Avslutningskommentarer til bloggen Lydfil - Buzzsprout Jeg har hatt muligheten til å velge en mer ambisiøs utdanningsvei og en karriere som kunne gitt meg betydelige økonomiske gevinster. Likevel valgte jeg å prioritere jobber som ga meg mer fritid, selv om det innebar lavere inntekt. Denne balansen har vært verdifull for meg på flere plan, både fysisk og psykisk. Jeg mener at ideene om en fire dagers arbeidsuke og seks timers arbeidsdag, som blant annet MDG har fremmet, bør utforskes videre. Dette kan være et effektivt grep i mange yrker og bidra til et sunnere arbeidsliv.

Konsepter som borgerlønn eller en minimumsinntekt er også interessante, selv om det er forståelig at noen stiller seg kritiske til det. NAV-systemet har definitivt potensial for utvikling og forbedring. Vi trenger modne og kompetente ledere som ser sine medarbeidere som mennesker, og ikke bare fokuserer på profitt. Slike ledere vil kunne være fleksible og tilpasningsdyktige i møte med fremtidens utfordringer.

Vi lever i en tid hvor vi bruker mer ressurser enn jorden kan håndtere, og derfor må vi vurdere å redusere tempoet i både arbeidslivet og i hverdagen generelt. Vi bør strebe etter å være bidragsytere til verden, snarere enn bare forbrukere. Det handler om å verdsette de små gledene i hverdagen og ta livet mindre alvorlig. Å ha mer fritid kan være en viktig del av dette.

Selvfølgelig skal det fortsatt være rom for ambisjoner knyttet til utdannelse og karrierevalg. Dette er verdier som ikke må forsvinne, men heller balanseres med en sunn livsstil og et bærekraftig forhold til vår verden.Mye av jakten på materialistiske goder som penger, status og makt springer ut fra en følelse av ikke å være verdsatt, av å ikke være gode nok, og av en mangel på tilfredshet og takknemlighet for det vi allerede har. Tomhet er en del av livet som mange av oss kjenner på, men den kan også være en kilde til kreativitet. Å våge å møte alle sidene ved livet, inkludert de ubehagelige følelsene, gir oss verdifulle lærdommer. Disse følelsene sender signaler om at vi kanskje trenger å endre kurs, for eksempel når det gjelder arbeid eller livsvalg.Bloggen diskuterer hvordan kortere arbeidstid, som en seks timers arbeidsdag eller en fire dagers arbeidsuke, kan være en løsning for å redusere utbrenthet og forbedre livskvaliteten i arbeidslivet. Det fremheves at en redusert arbeidstid kan gi ansatte mer tid til hvile, personlig utvikling, og familieliv, noe som igjen kan øke produktiviteten og redusere sykefraværet. I land som Storbritannia og Island har forsøk med kortere arbeidstid vist positive resultater, inkludert økt omsetning og lavere stressnivåer blant ansatte.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Norge fremmer ideen om kortere arbeidstid som en del av sitt politiske program. De argumenterer for at kortere arbeidstid vil gi folk mer tid til fritid og personlige interesser, samtidig som det vil redusere stress og bidra til et mer bærekraftig samfunn. Partiet ønsker å innføre en prøveordning med seks timers arbeidsdag i offentlige virksomheter, spesielt der arbeidsbelastningen er stor, som i barnehager og sykepleie.

Bloggen nevner også konseptet borgerlønn, som kan sikre alle innbyggere en garantert inntekt, noe som potensielt kan eliminere fattigdom og redusere økonomiske forskjeller. Borgerlønn kan også gjøre det mulig for folk å fokusere på bærekraftige livsstiler og redusere forbrukspresset. Kritikk mot borgerlønn inkluderer bekymringer rundt finansieringen og mulig redusert arbeidsinsentiv, samt utfordringer med å opprettholde konkurranseevnen i næringslivet.

Forfatterne av "Det nådeløse arbeidslivet" hevder at dagens arbeidslivsstruktur fører til utbrenthet og stress, og at løsningen ligger i å gjøre strukturelle endringer heller enn å fokusere på individuelle tiltak som stressmestringskurs og selvhjelp. De argumenterer for at systemiske endringer er nødvendig for å skape et mer humant arbeidsmiljø som tar hensyn til ansattes trivsel og helse. Kortere arbeidstid og fleksible arbeidsforhold kan bidra til en bedre balanse mellom arbeid og fritid og redusere behovet for sykemeldinger.

Totalt sett fremhever bloggen hvordan arbeidslivet kan reformeres gjennom kortere arbeidstid, fleksibilitet, og borgerlønn for å bedre folks helse og trivsel, samtidig som det adresserer samfunnets behov for bærekraftig utvikling og økonomisk stabilitet. Det legges vekt på nødvendigheten av å tilpasse arbeidsforholdene til moderne utfordringer, inkludert de som kommer med automatisering og kunstig intelligens, som endrer hvordan vi jobber og hva slags arbeid som er nødvendig i fremtiden. Det oppfordres til å skape en arbeidskultur som setter menneskelig trivsel i sentrum, og som balanserer både personlig tilfredshet og samfunnets helhetlige velferd.