Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet

«Jeg er født med forpliktelser om å tjene fortidens, nåtidens og fremtidens generasjoner og planeten. Istedenfor å si at jeg er født med rettigheter, som er typisk vestlig mentalitet.»

-Inspirert av en Cherokee indianer Kort versjon av denne bloggen i helse- og livsstilsmagasinet medium, som heter Verdifull kunnskap fra urfolk og urgammel visdom. Kongen i nyttårstalen 2022, som du kan se og lese mer om her: – Tjent med å lytte til urfolk

Kongen trakk frem hva som slår ham i samtaler med urfolk over hele verden – hvordan de til alle tider har vært avhengig av samspillet med naturen for å overleve.

– De eier verdifull kunnskap som er av betydning for oss alle.

– Storsamfunn og urfolk verden over er tjent med å lytte til hverandre og samarbeide for å ivareta det som må være et felles mål: Å forvalte jordens ressurser på en måte som gjør at også generasjonene etter oss kan leve gode liv.

Kongen fortalte at han i oktober var i Kautokeino, hvor han deltok i en seremoni der et historisk klenodium med stor verdi for samefolket ble tilbakeført til samene.

Han snakket om Lappekodisillen fra 1751, samenes viktigste dokument og grunnlaget for deres juridiske rettigheter, som ble overrakt fra Arkivverket i Oslo til Samisk arkiv.» Resten av bloggen er kunnskap, kjærlighet og hyllest til visdomstradisjonen i Vedaene og Vedanta, som har paralleller til alle tidløse visdomtradisjoner blant urfolk og andre i verdenen. De har samme holdning til naturen, klima og miljø. Jeg vil også nevne fremtidige alternativmesser i Bergen, Stavanger og Oslo i år og årene som kommer. Du vil lese mer om det i slutten av bloggen. Jeg kommer også med ulike synspunkter og meninger om Fosen-vindmøllene i siste del. En kamp om urfolks rettigheter (menneskerettigheter).

Vedantalærer Swamini Pramananda (purnavidya.org) prater om vårt forhold til naturen og oss selv. Vedaene og andre visdomslære viser oss at det er mening bak at naturen blir kalt for Moder Jord eller Gaia. Og lære å lytte til vår indre natur og naturen rundt oss om det er gjennom stillhet, forskjellige naturlyder fra fugler og andre dyr, fra værfenomener som vind m.m. Ha omsorg for Moder Jord. Ord som respekt for (ærbødighet) og takknemlighet er essensielle visdomsord her, som inspirerer oss i livet for å finne meningen med livet. Vi låner alt fra Moder Jord eller Universet. Det gjør også noe med vår holdning når vi kultiverer takknemlighet til alle gavene vi er gitt oss i Universet i livet. Her er noen utdrag fra videoen med Swamini Pramananda, som heter Naturen og Deg: (lydfil kan du lytte til her) Alt er hellig. Alt er forbundet med hverandre (Jorden og Naturen). Vi trenger å lytte til hymnen av enhet. En dialog med menneskeheten og guddommelighet. Å respondere på naturens stemme er å respondere til alle mennesker og livsformer. Hvis forholdet er disharmonisk så vil det bli konkurranse. Hvis forholdet er vennlig så vil det naturlig nok være samarbeid. Det er harmoni og fellesfølelse. Og så har vi det betydningsfulle spørsmålet – hva er menneskets forhold til naturen? Som menneskehet så ser du på forholdet til naturen og prøver å analysere dette. Den kan være dominerende, kontrollerende og egosentrisk. Et forhold til naturen, som er kontrollerende og dominerende og vil skape undertrykkelse til hvem du er forbundet med. Faktisk finnes det mennesker som har myndighet til å dominere. Selv blant religioner. Denne dominansen er som om de har blitt tildelt herredømme over Jorden. Og derfor er det blant alle vesener forhold av egosentrisk kontroll, slossing og det å vinne. Og denne dominansen og undertrykkelsen gjør oss til mennesker som tar noe fra naturen. Det gjør oss så egosentrisk at forholdet er at vi alltid har behov av å være noen som tar og ikke tar hensyn til de vi tar fra. Dette er en holdning om at jeg har herredømme over Jorden. Dette er en slags forhold. Andre slags forhold er forbundet med beskyttelse, bevaring og kan spare hagebruksmidler. Hva er meningen med dette? Mennesker og samfunnet lagrer eller sparer for senere forbruk. Derfor er grådighet uunngåelig. Og de ønsker å beskytte deres driftsmidler for eget personlig forbruk. Dette er en form for personlig vinning, fortjeneste og grådighet. De fortsetter å være noen som tar. Opplevelse av eierskap er høy og også opplevelse av overlegenhet. De som ønsker å bevare er også sentrert rundt menneskehetens fordeler. Det er bedre enn den forrige slags type. Det er også en tredje gruppe av tenkende mennesker, som også tror på å beskytte og bevare, men de er drevet av deres verdsettelse for harmoni, hellighet og likeverdighet blant alle levende vesener. Denne tredje tilnærmingen er hva vi kaller for spirituell og moden tilnærming. En tilnærming hvor forholdet er nobelt med verden hvor vi er født i. Her er det virkelig ikke press og behov for å hevde herredømme over andre vesener på Jorden. Mennesker kan se på denne tilnærmingen som gudinne. Vi kaller henne for modergudinne. Mange urgamle sivilisasjoner og kulturer hadde denne tilnærmingen og i gresk mytologi kaller de henne for Gaia (mor). I indianerkulturer kaller de henne for Moder Jord. Med en gang du kaller Jorden for moder forstå vi veldig godt hvem som føder. Hun føder alle hennes vesener. Hun gir dem næring og beskytter dem. Hun har omsorg for dem og passer på dem. Alle barn blir tatt vare på. Kan barnet se for seg herredømme over moren? Kan barnet tenke på å skade moren? Hun har ikke bare tatt vare på menneskerasen, men også plante og dyreriket. Hun tar vare på så mange raser på denne planeten. Mennesker er ikke den eneste rasen. Vi er en av mange raser. Forholdet med moren og alle livsformer handler om å behandle dem med respekt, likeverdighet, like retter til å leve og gi dem rom til å leve. Denne holdningen, som har blitt satt pris på blant mange urgamle kulturer, urfolk, religioner og spirituelle tradisjoner over hele verden. Bevisstheten av disse samfunn har alltid handlet om å ta vare på slik holdning og uttrykte tanker. Et slikt uttrykk og holdning er en verdi for ahimsa – som betyr ikke-skade, samarbeid, å dele og verdsette harmonisk innstilling og livsførsel. Det er viktig for oss å forstå de mest urgamle levende tradisjoner her på Jorden i dag. Ikke en liten gruppe glemte stammer. En levende tradisjon som den vediske har hatt tilbakeslag. En tøff historie som har vært veldig hard og revet oss i stykker på millioner måter. Og voldtatt vår anseelse og verdighet, kulturformer og øvelser. Men fortsatt med rishienes (seernes – vise mennesker) nåde av dette urgamle landet India, er den vediske tradisjonen fortsatt levende. I menneskenes bevissthet har de fortsatt disse ideene, denne tilnærmingen og det er viktig å se på hva vedaene (de eldste urgamle skriftene av menneskeheten i dag) sier om universet og naturen. Uansett om det er shaiva, shiva, vishnu eller gudinne er det flotte bønner hvor guddommelighet, gudommelig vesen, grenseløst vesen hvor hver tro ser på som en oppsteget vesen, transcendert (bakenfor det materielle) og hva du oppfatter i verdenen. Det er et veldig viktig element her siden imens det grenseløse er sett på som transcendert. Vedaene forteller oss at de transcenderte vesenene er overhengende i verdenen. Hvis vi trenger å aktualisere den grenseløse bevisstheten i våres liv, bring oppmerksomhet i våres liv om hvem vi er så trenger vi essensielt å se på denne verden som guddommelig (enhetsvisjon – helheten – fullstendighet). Ingenting annet. Det første mantraet av Upanishadene sier at alt som er her er Gud eller guddommelig. Både som skaper (umanifestert) og skapt (manifestert). Denne erklæringen er en av de mest kraftfulle som har blitt gitt til oss som virkelig sier alt. I kultur som var i stand til å aktualisere denne erklæringen var urgammel vedatradisjon og kultur. De sier at Gud gjennomtrenger alt. Vedaene aksepterer at Gud er overlatt og Vedaene erklærer det og har ikke noe problem å si det. Denne urgamle kulturen i India har klart å holde i sin bevissthet denne oppvåkningsbaserte praksisen. Når vi snakker om det levende vesenet som være selve Universet, allvitende. Kunnskap er Universet i form av all-kunnskap, all-kraft og all-intelligens. Vi tenker alltid kunnskap i bøkene og skolebøker som vi bærer til skolen: Fysikk, kjemi og geografi. Alt er i bøkene. I dag er det i digital form. Men kunnskap tilhører verken til bøkene eller digitalisering. Kunnskap er vibrerende og levende (selv-kunnskap) i Universet og i naturen. Hvis du ser på treet og tar bladet og tar på det. Det er ikke noe annet enn kunnskap, som er manifestert her. Ingenting i naturen fungerer uten kunnskap og kunnskap sitter ikke i materie. Materie er livløst. Kunnskap er bare i det allvitende vesenet. Og derfor er naturen allvitende, guddommelig og transcendert. Å holde på denne visjonen i vår bevissthet snakker vedaene om rom (himmel som far). Den store beskytter og familieoverhode, som blir kalt for akasha. Den tilrettelegger alt og er den mest subtile av hans manifestasjon. Upanishadene sier at luft og rom jobber sammen og ikke bare materie. Den er allvitende i rytme og bevegelse med vindene. Hvem er den beste vennen til vinden ifølge vedaene? Det er skogen. Moder Jord forsyner skogen. De har et sterkt vennskap. Skogen beskytter urtene og frisk luft (oksygen). Og disse medisinske urteplantene er båret av vinden over hele planeten. Og derfor kaller vi den for den store renser. Vi hedrer og tilber i vedaene gjennom hengivenhetsbønner. Vi kommer fra det subtile til det groveste. Akasha (rom) og ild. Den største lyskilden på planeten som viste seg før livet på Jorden er Solen. Og Solen er sett på som manifestasjonen av den allvitende. Solen er set på som en, som gir liv. Uten Solen er det ingen lys og energi. All energien på Jorden er indirekte og direkte gitt av Solen hvorvidt det er vannkraft, vindkraft osv. Solen er veldig viktig helhetlig del av daglig tilbedelsespraksis (Bhakti – hengivenhet og dedikasjon). Durya (Solen) er den som beveger tidshjulet. Hver bevegelse skaper lyden av OM. Solen er den som gir liv og vi tar det for gitt. Vi er ikke den som gir liv. Vi trenger å relatere oss daglig til Solen og vedatradisjonen gav oss øvelser. Yoga-praktikere og lærere kjenner til soløvelsen får å vedlikeholde og bedre den fysiske, mentale og følelsesmessige helsen. En hyllest (namaha) til Solen er en øvelse for å overgi eller hengi seg til det totale eller den intelligente ordenen. Det er å gi slipp på eierskap, aktøren av den som opplever eller handler. Du anerkjenner Det Totale Sinnet/Gud i form av All-kunnskap, kraft og intelligens, som beveger tiden og er den som gir liv til alt. La meg overgi meg til det guddommelige. Vinden og luften, hvordan forbinder du deg med luften? Vedaene sier ved å observere stillhet. Menneskene er en av de verste lydforurensere i Universet. Mye av det vi lager av lyd er ikke i harmoni med fuglekvitter, lydene av vann, trær og så videre. Jo mer vi observerer stillhet, jo mer vil vi finne plass til fellesskap med naturen. Og andre øvelser som er gitt i vedaene til de menneskene som lytter eller vet. Solen er ikke bare sett på som noe som gir liv til alt. Hvorvidt det er bra eller dårlig vær. Og hvorvidt de anerkjenner eller er takknemlige for Solen. Han bryr seg ikke for han gir liv til alt. Og derfor blir han kalt for den største karma yogi. Å være som han og ikke dømme mennesker. Å være en som bidrar. Solen sitter så høyt på himmelen og hans representanter på Jorden er ild. Ild er det første elementet som er manifestert på Jorden. Ild har en sentral rolle i andre urfolk-kultur som i Vedaene, hvor ild har blitt et nøkkelinstrument for bønner til høyere verdener. Et slags kommunikasjonsverktøy. Ildritualer som Vedaene gir, gir kommunikasjon til den guddommelige verden. Så kommer vann og vann er vurdert til å være livets essens. Det finnes bønner for vann og regn. Det er blitt sagt at Solen og vannet har et sterkt vennskap. De jobber sammen i harmoni. Havet har ti tusen talls liter av vann. Det er fordi Solen jobber hardt for å fordampe og fjerne saltelement og gir til oss friskt vann til alle våre elver, sjøer og hav. Se på harmonien mellom Solen g havet. Vann er sett på som medisinens gud. I Ayurveda er det vannterapi, som hjelper å rense og forbedre helseproblemer. Vann er veldig viktig til urfolk-sivilisasjoner over hele verden, som bodde nær elvebredden. Elvene har alltid vært viktig til deres hverdagslige liv inkludert mantraer. Dumping av kjemisk avfall o.l. har med det moderne forholdet til vann. Det var ikke ment å være slik. Og når du beveger deg fra subtilt til grovt – fra rom til ild, luft og vann og det mest grove elementet er jord. Moder Jord, som den blir kalt som nevnt i ulike tradisjoner inkl India holder disse skattene for oss. Det er på grunn av henne at jordbruk er mulig. Frøene kan spire og Jorden gjør det mulig. Den gir næring til alle livsformer. Hun har gravitasjonskraft og holder alt hennes liv i hennes bryst. Å fortsette å gi næring fra dag en til siste dagen av vår eksistens på Jorden. Vi ønsker ikke å ødelegge vår mor. Ingen barn ville gjør det. En indianer ved navn Chief Elk sa: «La hvert steg på Jorden være en bønn til henne. «Urfolksgrupper er ikke noe nytt for oss. Det er kjent av oss. Hvordan jobbe i harmoni med Jorden, skogen og hvordan på best mulig måte gi næring ved å tilbringe våre liv i skogen. I India ble skoler i fortiden brukt til å være i skoger for å forstå naturen og nære seg selv på best mulig måte. Skogene er de største vanntankene. Det er gjemte vanntanker. De inviterer regn og fjerner forurensning. De beskytter dyrelivet. Dette er alle erklæringer av Vedaene. Hvordan ellers kan vi relatere oss uten å være sensitiv til naturen? Når vi snakker om forholdet til naturen så snakker vi alle om å gjøre noe. Vi trenger en viss form for ideologi eller holdning til forståelse. Vedaene snakker om tre kraft vi har: 1. Jnana shakti – kraften til å vite og forstå. 2. Iccha shakti – kraften av intensjon eller ønske. 3. Kriya shakti – kraften til å handle. Ikke snakk om å gjøre noe uten å gå igjennom disse nevnte steg. Å gjøre noe (handle) er det siste utfallet. Forstår du: Hva er natur? Forstår du som Vedaene underviser oss i? Hvor guddommelig og hellig livet er? Og likeverdigheten? Fordi det er den ene levende Vesenet. Universet er et levende Vesen. Med andre ord enhetsvisjon og enhet essensmessig. Vi, som individer er bare en del av det som blir kalt for livet. Og vi trenger å forstå kraften til å forstå ved å analysere det. Vedantalærer Swami Dayananda brukte å si:» Forstå at du er en gjest i Universet. Vi lever alle i et stjernevertshus eller hotell». Når vi drar til et femstjerners hotell, må vi oppføre oss og følge prosedyre. Kan vi alle være gavmilde i dette hotellet og motta alle gavene, som velsignelser i Universet? Kan vi be om tillatelse når vi bruker noen ressurser? Vi trenger ikke å undertrykke, ødelegge osv. Vi blir søkere av de som ønsker å tillate seg. Holdningen Vedaene snakker om er takknemlighet. Når jeg kan kultivere holdningen av takknemlighet, vil holdning av grådighet forsvinne. Å lære å kjempe og prøve å endre feil og lære å snakke med naturen. Vi har glemt hvordan vi kommuniserer med naturen. Når vi forventer miljøet snakker til oss, responderer til oss når naturen gjør så mye for oss. Naturen har åpnet armene til oss. Å tenke på naturen har blitt vanskelig og vi trenger å styrke vår tenkning. Å endre vår tenkning og holdning til verdenen. Intensjonskraften og ønsker vil dukke opp gjennom bønner, spirituell øvelse og meditasjoner. Å gi kraft til din intensjon vil bringe med seg aktiviteter. Å velge mer intelligent hva som vil gi næring til dette tankesystemet og ideologien. På denne måten kan vi undervise oss selv og lære. Å lære å kommunisere med planter, trær, fugler og se på hvorvidt de responderer eller ikke. Naturen er her for å ta vare på oss og de lytter til våre bønner. Det er bare at vi ikke ser det. Mine bønner til den intelligente ordenen (Natur, Det Totale Sinnet eller Gud/Gudinne) er å åpne opp øynene av menneskeheten til å se det hellige i guddommelighet og det intelligente og hellige vesenet kalt for Universet. Hvis kroppen er der, så er finger, lemmer bare en del av dette levende og intelligente universelle vesenet. (All-kraft, intelligens og kunnskap i form av ordenen). Lemmene er forbundet til de fem elementene. Hvert element trenger å bli hedret. Og holdningen trengs å bli endret til takknemlighet. Ærbødighet og takknemlighet er beskjeden som Vedaene bringer med seg fra det som blir undervist i våre øvelser. Vi trenger ikke å krangle om dette, men heller overgi og hengi seg. En dypere verdsettelse av naturen trengs. Vi trenger å forlate dette «hotellet» i god stand. Det er viktig å påminne oss elv på helligheten i alt i hverdagen. Vi trenger å handle, men det trenger å komme fra en dyp kjærlighetsplass for Moder Jord eller kunnskapen som er i harmoni med naturen. Hver dag lærer vi livets leksjoner. Denne Covid-19 pandemien har vært en sterk beskjed for menneskeheten til å sette ned tempo. Og alle mennesker er påvirket. Det er ingen mennesker på planten som ikke er påvirket av denne Covid-19. Hvorvidt det er økonomisk, materielt og spirituelt. Hvorvidt du er en lærer, lege, student osv. Dette er en vekker fra naturen. En oppvåkning eller vekker. Hun forteller oss til å våkne opp som en menneskehet. Hvorfor løper vi så fort? Imens ødelegger vi alt og gjør alt sentrert på deg. Covid-19 har ført til at alt har stoppet opp og alle er tvunget til å stoppe opp: Se på våre familier, barn, ektefeller, besteforeldre osv kan ikke reise så mye som før. Dette har aldri skjedd før. Denne Covid-19 situasjonen når naturen våkner opp og løfter opp hennes hånd. Det er mor. Vi bør alle si knelende: «Jeg beklager, jeg burde være mer takknemlig for all kjærlighet og liv du gir. Vær så snill tilgi meg og vi bør komme oss videre. «. Vi trenger hennes samarbeid til å komme seg videre. Siden pandemien kom fra ingensteds og forhåpentligvis vil vi ha en holdning av takknemlighet av alt det som er tatt for gitt med naturen og i livet. Bevisstheten skifter i oss alle som menneskehet når slik krise skjer.

Utdrag fra kapittel 5 i boka Bhagavad Gitas Visjon – Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den, som er verdt å nevne med dette med holdning til naturen og verden generelt sett: Du kan høre lydfil her «Vi mennesker har en tendens til å se på verden, skapelsen og universet som noe kaldt, tilfeldig og kaotisk. Men når holdningen vår er at universet er intelligent skapt eller at verden er en intelligent orden vil vi lettere være i harmoni med våre omgivelser og oss selv. Å søke etter fullstendighet og fullkommenhet har alltid ligget i menneskets natur. Vedanta viser oss at vi er udelt hele og ikke så små som vi tror vi er. Det betyr med andre ord at vi ikke trenger å gjøre noe for å bli fullstendige siden vi allerede er det. Vi har søkt etter fullstendighet i hele livet og det er en stor lettelse å komme til Vedanta, som viser at vi allerede er det vi søker etter. Vi skal oppgi eller kvitte oss med feilaktige oppfatninger, som vi har med i vår bagasje i livet. Det skjer gjennom en sofistikert undervisningsmetodikk og kunnskapsmiddel, som Vedanta har. Vedanta vil lede oss til gjenoppdagelsen av at vi er fullstendige, hele, komplette og frie. Dette oppnås gjennom selvkunnskap eller bevissthetsvitenskap. Ikke gjennom mystiske erfaringer, men ved å undersøke, granske og analysere hva vi erfarer og møter i livet. For å realisere logikken som Vedanta presenterer om hvem vi er og virkeligheten, trenger vi å fjerne uvitenhet. Med andre ord fjerne feilaktige oppfatninger om hva vi tror vi er og bli mer objektive. Mange av våre subjektive oppfatninger går imot vår natur. Det gjelder å ha tiltro til de prosesser som skjer og logikken som utfoldes i Vedanta. Det er mange fordeler med å studere Vedanta, men først må du være klar for undervisningen. Det innebærer å ha et sinn som noenlunde mestrer de utfordringer livet har å by på inkludert det å takle overveldende følelser. Det innebærer et sinn som er rolig, klart, modent og intelligent. (å ha et sattvisk sinn, hovedsakelig). Også underveis i prosessen av å følge Vedantaundervisningen vil man føle seg lettere, klarere, mer moden, roligere og friere. Meditasjon, bønner og å se på ens indre liv er fine forberedelser på ulike måter. Tilsvarende er det verdifullt å ha en karma yoga-holdning der du er ydmyk for at du ikke har kontroll over resultatene, men har en vesentlig grad av fri vilje til å gjøre passende handlinger ut ifra det ståstedet du lever fra. Det er også viktig å følge ens egen livsvei på en naturlig måte. Ikke hva andre mener vi skal følge, men hva vi innerst inne ønsker å følge. I tillegg må vi se på verdier og følge et dharmisk liv hvor vi ikke ønsker å skade andre eller oss selv. Det kan inkludere å være miljøvennlig. Det inkluderer det indre livet, ikke bare det ytre liv. Med tanke på verden, andre mennesker og en selv. Hva er verden vi lever i? Er verden tilfeldig og urettferdig eller er det en intelligent verden? Denne holdningen vi har til verden vil påvirke alle våre livsområder. Det påvirker våre beslutninger, vårt følelsesliv, vår samhandling med andre mennesker og hvordan vi responderer på ulike situasjoner. Vedanta sier tydelig at vi ikke lever i en tilfeldig og urettferdig verden, men en intelligent verden. Det vil endre mitt forhold til verden. Istedenfor å klandre andre, seg selv og verden på ulike måter, som å være et offer eller å føle at verden ikke behandler en bra, vil det være naturlig å se at det er en orden her som en ønsker å være i harmoni med og jobbe mest mulig på lag med. Vedanta kaller dette for Det Totale Sinn, makrokosmisk orden eller sinn. For å jobbe i harmoni med verden trenger en å forstå hva ordenen er. Når du tilpasser deg denne orden, vil det gjøre livet ditt mye enklere. Hvilken orden snakker vi egentlig om her? Dharmalov. Alle vet hvordan de vil bli behandlet. Det er universelle verdier. Siden det er en intelligent orden her så er det en sammenkobling og sammenheng her. Du er forbundet med alt som er: Andre mennesker og universelle krefter. Da bør en tenke over hvilken rolle en har i denne verden og se på ens livsvei (svadharma). Hvordan bruker en egenskapene og ferdighetene en har til beste for verden (intelligent orden) der en er i livet her og nå? Det vil komme verden til gode når en bruker sine ferdigheter og egenskaper mer effektivt når en er bevisst på dette. Det skjer en tilbakemelding fra verden, fordi det er et intelligent system eller orden her. Denne holdningen i møte med verdenen som et intelligent system eller orden bærer med seg frukter som at en blir mer tilfreds med det som er og ikke minst er mer takknemlig over det en erfarer, uansett hva det er. Vi endrer fokuset fra å være en forbruker eller en som tar fra noe fra verden, til en som bidrar med noe. « Her er et utdrag om intelligent orden og visdomstradisjoner verden over sin holdning og sunne verdier til naturen i bloggen, Klimavalg, hva bør gjøres i energipolitikken? «Den tilsynelatende uorden av nåtiden bli sett på som resultater av valg mennesker har gjort i fortiden. En intelligent orden setter årsak og virkning sammen til å produsere hva vi ser i dag. For eksempel, kan vi klandre ordenen for global oppvarming? Kan vi si at det er ingen orden fordi hvis det var en orden, ville klimaet være den samme? Nei. Så lenge vi fortsetter å gjøre feile valg om hva vi produserer og forbruker, vil orden produsere virkninger som global oppvarming. Vi kan ikke klandre ordenen for den. Vi må endre og gjøre bedre valg og ordenen vil produsere mer gunstige resultater i overenstemmelser med våre handlinger.

Visdomstradisjoner verden over kan være med å gi oss gode holdninger og sunne verdier. Måten vi ser på naturen og bærekraftig livsstil er jo det man blir inspirert til å følge. Å se på verden som en intelligent orden bidrar også med å inspirere andre til å følge det samme. Og jobbe for å være i harmoni med naturen og alt levende. Å se og vise at vi alle er sammenkoblet og tar på alvor naturens signaler på ulike måter. Å vise ansvarlighet med tanke på denne klimarapporten fra FN er viktig. Det innebærer å ha en imøtekommende, inkluderende, fleksibel og medfølende holdning mot nye ideer, tankemodeller og måter å møte klimautfordringer på. Det finnes mange gode ideer om fornybare energier og løsninger til å redusere karbonbaserte spor. Prosesser tar tid og en har mange ønsker eller ideer om noe burde bli gjennomført. Det er en enorm kompleks og nyansert verden vi lever i og mange faktorer spiller inn, som vi ikke har kontroll over. Holdningen om at resultatene skjer på grunn av behovene av det totale gjør at en vil være mer avslappet til det som skjer og la prosessene gå i det tempo det skal. Ens bidrag er en dråpe i det store verdenshavet, men alt hjelper uansett hva det er.

Jeg bekymrer meg ikke for fremtiden og tror at det er så uendelig mye potensial i nye fornybare energiløsninger, men vi må ha is i magen og la ting utfolde som det skal. Det er fint med stort engasjement og da er det viktig å kanalisere energien på mest mulig konstruktiv og intelligent måte. « Det Totale Sinnets orden og manifestasjon Lydfil kan du lytte til her. Vi ser en orden i denne manifestasjonen og vi finner ut at det er en orden, både på makrokosmisk nivå og mikrokosmisk nivå. Hvis en blomst er definert som en blomst finnes det en orden. Det er derfor kunnskap er mulig. Vi kan se på hele manifestasjonen i formen av forskjellige ordener. Når du studerer fysikk, er du i kontakt med Det Totale Sinnet (Gud), som er manifestert i formen av en fysisk orden. Det fysiske universet som inkluderer alle krefter, geologi, termodynamikk, din fysiske kropp og dens atferd og så videre. Ved siden av livløse objekter, er det livsformer som antyder spesifikke muligheter. De former den biologiske ordenen: tre og planter kommer under denne ordenen. Når du studerer biologi, studerer du Det Totale Sinnet i form av livskraften (prana) i hver levende organisme. Funksjonene av denne livskraften som styrer helse eller sykdommer kommer under den fysiologiske ordenen, som er en annen manifestasjon av Det Totale Sinnet. En studie av fysiologi vil være å studere Det Totale Sinnet. Den psykologiske ordenen inkluderer minnet, som er enda en manifestasjon av Det Totale Sinnet. Menneskets atferd er inni ordenen, siden alle våre reaksjoner er minnebasert. Det finnes en kognitiv orden hvor du forstår alle disse ordenene. Det er på grunn av den kognitive ordenen at du kan skille mellom kunnskap, feil, riktige konklusjoner og så videre. Vitenskapsteori er basert på denne ordenen. Den kognitive ordenen inkluderer også et aspekt av minne. Det er derfor du er i stand til å gjenkjenne personen du har møtt tidligere. Det er ingen avstand mellom én orden og en annen. Der det er fysisk orden er det også en biologisk orden. Det er ingen romlig avstand mellom fysiologi, biologi eller psykologi. På denne måten er Det Totale Sinnet, som er all-kunnskap, i formen av en total orden. I denne orden er jeg gitt fri vilje til å ønske, velge og handle. Resultatene blir ivaretatt av lovene, som er Det Totale Sinnet. Det er derfor du ikke kan klandre ordenen (lovene). Hvis du putter fingeren din i ild vil det brenne. Lovene produserer handlingens resultater og Det Totale Sinnet tilkjennegir seg i formen av lovene. Lovene inkluderer dharmalovene og adharma. Det du ønsker at andre skal gjøre mot deg er dharma og det du ikke ønsker at de skal gjøre mot deg er adharma. Menneskene har ikke skapt denne ordenen, men vi føler den og det er derfor den er universell. Du ser ikke gravitasjon, men du føler den og sånn gjør også dyrene det. Uten kjennskapen til gravitasjon kan ikke aper hoppe fra tre til tre. Du føler gravitasjon fordi gravitasjonen eksisterer. Den eksisterer i sinnet ditt. Dharma ligger heller ikke utenfor, den er i ditt sinn, manifestert i livet ditt. Dharma er manifestert i dine ønsker og handlinger. Faktumet er at du har ønsker og ønsker å fullføre dem slik at du kan planlegge og utføre en handling. Disse er alle et privilegium. Alle resultater er gaver – både positive og negative. De kommer fra Det Totale Sinnet og vi får det vi til enhver tid trenger å lære i livene våre. Du kan lese mer om dette i kapittel 5 i boka Bhagavad Gitas Visjon - Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den. og lese mer om emnet De essensielle elementene av menneskelig vekst er gjenkjennelse av Det Totale Sinnet som en stor orden i pdf-filen her. og lytte til emnet i lydfilen her.

I kapittel 3 av boka Bhagavad Gitas Visjon - Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den, som heter Naturen av Universets Årsak kan du blant annet lese om dette: Er det en årsak for universets tilblivelse?

Vi trenger å granske for å finne ut hvorvidt det er en slik årsak eller om ting bare utviklet seg. Granskingen av om det er en årsak kan foregå på følgende måte: Menneskekroppen, inkludert sinnet, med dets milliarder av celler som jobber sammen, er en del av universet. I hver brøkdel av et sekund koordinerer nevronene i vår hjerne for å holde oss informert om verden rundt oss. Det å muliggjøre et så komplekst system som cellene i menneskekroppen krever en stor mengde kunnskap.

Ifølge biologene dukket liv opp for rundt 3,5 milliarder år siden med en enkel celle. Deretter kom flercellede organismer, som gradvis ble i stand til å se, fordøye, føle, ønske og bruke deres hjerne på en mer kompleks måte. Disse flercellede organismene ble også utrustet med en selvreflekterende kapasitet, som antyder at de ikke bare var i stand til å tenke, de var også klar over deres tankeprosesser, som tilhører Jeg. Vi kan ikke benekte eksistensen av den enorme kunnskapen som må ligge til grunn for å gjøre livet mulig i alle dets grenseløse kompleksiteter.

Kompleksiteten av det fysiske universet er utrolig imponerende. Vitenskapen utvikler seg stadig og vi oppdager at universet er enda mer komplekst enn vi en gang trodde. Moderne vitenskap sier at nøkkelen til å forstå universet ligger i forståelsen av fysiske, kjemiske og biologiske lover. At lovene er gyldige gjennom hele universet ser ut til å være konstant, og mer grunnleggende enn rom og tid. Men når de går mer i dybden med å stille spørsmålet om hvor disse lovene kom fra, vil ingen vitenskapsfolk våge å gå utenfor vitenskapens område.

Gita og Upanishadene presenterer universets årsak som all kunnskap og kraft. Det ser ut til at Gita og Upanishadene sier det samme som alle hellige skrifter: Universet har en skaper og det er Gud. Stemmer det? Gita og Upanishadene samsvarer med alle andre skrifter om tilstedeværelsen av en årsak, men er vidt forskjellig i definisjonen av årsakens natur. Hele kapittel 3 - Naturen av Universets årsak - kan du lese mer om her. «Å la Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt – medfølelse, hengivenhet og regnskap til verden Utdrag fra boka Bhagavad Gitas Visjon – Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den – kapittel 5: Lydfil utgave kan du høre her Det å ha objektivitet er å være som luft, å besitte en holdning om å ikke være innblandet i noe. Luften beveger seg og velsigner alle levende vesener uten å bli fanget noe som helst sted. På samme måte er objektivitet det å ikke blande seg inn i noe i denne verden eller liv etter dette. Forpliktelsen er bare til det å søke kunnskap og derfor til læreren og vedaskriftene. Hvis man er en karma yogi, gjør en det som må bli gjort med en holdning som forvandler karma (handlinger) til yoga: Passende holdning til handlinger. Mennesker studerer Vedanta for å spre den, slik at de kan hjelpe andre mennesker. Men hjelper Vedanta slike mennesker? Det gjør den ikke. Å ville redde mennesker viser manglende skjelneevne og objektivitet. «Jeg er mer hellig enn deg-holdning» velsigner ingen. Hvis du er fri og forstår Vedanta, vil du bli en velsignelse for andre. Du deler Vedantakunnskapen uanstrengt, der det passer seg, men går ikke aktivt inn for å spre den til folk som ikke viser interesse. Følelser holder fast på deg og derfor kan du ikke fullstendig neglisjere dem. Og selvfølgelig skal du ikke heller til enhver tid hengi deg til følelsene. Det fungerer ikke. Du må forholde deg objektivt til følelser. De må bli uttrykt passende i henhold til situasjonen, f.eks. ved å skrive ned det du føler (som en selvterapeutisk handling), snakke med noen som kan lytte empatisk osv. Objektivitet eller tilbakeholdenhet betyr ikke at en skal flykte fra verden. Og du kan ikke flykte fra verden heller. Hvor enn du går, vil du se at verden er der. Mennesker ønsker å flykte fra verden slik at de kan være alene. Men faktumet er at når du oppnår en spesifikk grad av objektivitet, er du allerede alene uten å være involvert. Du trenger ikke å dra noe som helst sted. Å flykte fra verden for å være alene er en romantisk idé. Det foregår alltid en grad av romantisering når man søker det spirituelle. Du ønsker noe spesielt, noe annerledes. Denne romantiseringen har sin pris. Når du ser igjennom denne romantiseringen, er du objektiv. Tilbakeholdenhet betyr at du er objektiv, uberørt og ikke involvert. Dess mer du forstår dette, desto friere er du. Med mindre du ikke har en viss objektivitet, en viss fullstendighet, er det ingen virkelig tilbakeholdenhet. Objektivitet er et svært ladd og misforstått ord. Mange av oss tror at objektivitet er det samme som virkelighetsflukt – å lukke igjen øynene og avvise verden. De som gjør dette tror at ved å gjøre slik er alt oppnådd, og overlappingen (adhyasa) av verden er borte. Men det er det ikke. Det er når du aksepterer Det Totale Sinnets orden at du har en reell objektiv holdning. Ting utfolder seg slik de skal gjøre. Jeg gjør det jeg kan gjøre. Denne holdningen hjelper deg til å oppløse din motstand. Når du motsetter deg en situasjon, er det vanligvis fordi du ikke kan kontrollere den. Og du ønsker å kontrollere situasjonen på grunn av en medfødt frykt for å miste en opplevd trygghet. Det er alltid noe å være redd for – frykt for å bli avvist, frykt for å bli forlatt, frykt for å bli bortvist og frykt for å bli kalt for ubrukelig. Frykten kommer alltid fra følelsen av usikkerhet, og gjør at du motsetter deg og prøver å kontrollere situasjoner. Dess mer du aksepterer Det Totale Sinnet, jo mer aksepterer du deg selv. Dette er den beste holdningen. I verden er enhver avtale generelt sett basert på å gi og ta. Du gir noe, og du får noe tilbake. Du gir din tid, evne eller informasjon for penger, makt, anerkjennelse og berømmelse. Men ved å akseptere Det Totale Sinnet gir du deg selv. Det er den største gaven. Det er den største avtalen i verden. Avtalen er et tap, egentlig et tap av din nåværende identitet. Når du gir deg selv til Det Totale Sinnet, er det bare Det Totale Sinnets orden som forblir. Personlighetsstrukturen din blir da så informert, så opplyst, at den lar Det Totale Sinnets Orden jobbe. Dette er Isvara-Bhakti. Det Totale Sinnets hengivenhet. Hengivenhet (Bhakti) er å oppløse personligheten i Det Totale Sinnet. Du kan ikke hoppe over dette og gå til selvet (atma) umiddelbart. Siden du lever i verden, må du gjøre opp regnskapet med verden. Å gjøre opp regnskapet med verden betyr å gjøre opp mange regnskap: Forholdet til ens mor, far, søsken, naboer, arbeidskolleger og så videre. Og langt fra alle er tilgjengelige til å gjøre opp regnskap eller de er ikke klar for å gjøre det. Å gjøre opp regnskap med verden er umulig. Derfor putter du alle mennesker i én kurv og gjør opp regnskap med Det Totale Sinnet umiddelbart. Hvis du kan forstå at et menneskes dysfunksjonelle adferd har en smertefull bakgrunn, styrt av Det Totale Sinnets lover, blir du medfølende. Medfølelse i denne sammenheng er dypt knyttet til forståelse. Det innebærer å forstå at denne personen oppfører seg på denne måten på grunn av visse grunner. Grunnene er årsaken til en gitt atferd, som er virkningen. Og årsak-virkningsforhold er skapt av Det Totale Sinnet. Det Totale Sinnet er skaperen så vel som skapelsen: Det Totale Sinnet er ikke ganske enkelt en verdensskaper som sitter et eller annet sted. All orden som er her, er skaperverket og Det Totale Sinnets uttrykk. Slik at dess mer du forstår disse lovene, dess mer medfølende blir du, ikke bare mot andre, men til og med mot ditt eget sinn. Du blir medfølende mot deg selv. Dette er å gjøre opp regnskap med Det Totale Sinnet.

Å gjøre opp regnskapet med Det Totale Sinnet er å la Det Totale Sinnet komme til hjertet ditt. La Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt. Det Totale Sinnet er allerede inni så vel som utenfor ditt hjerte. Du lar Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt. Men hvordan lar du det skje? Det innebærer å åpne hjertet ditt til det og la det styre ditt liv. Det er veldig vakkert. Dess mer du er tilknyttet Det Totale Sinnet, jo mer forstår du at ting fungerer på den måten de gjør på grunn av bestemte lover. Du forstår at begjær er gitt meg og kapasiteten til å bringe med seg endringer er også gitt meg. Du gjør det du kan og lar Det Totale Sinnet virke på sin måte. Det er å la Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt. «

«Hva kan vi lære av Indias hengivenhetskultur? Utdrag fra kapittel 7 i boka Bhagavad Gitas Visjon – Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den: Du kan høre lydfil her om Hengivenhetskultur Det er en del gjemte koder i den hengivenhetskulturen man ser i India. Når man virkelig dekoder ned slik subtil kunnskap, og som også vedaene kommer fra gjennom hymner og poetiske mantrasanger i deres skrifter, da er det gjemt en del gaver av kunnskap, som fjerner uvitenheten og hindringer som dekker over hva og hvem vi egentlig er. Det er naturlig nok både positive og negative sider ved alle kulturer på ulike måter, men det er flere grunner til at mennesker fra Vesten tiltrekkes Indias kultur. Nettopp på grunn av disse gjemte kodene i kulturen (gjemt i symboler i språk, bygninger, skikkelser/statuer m.m.), til nytte for de som følger det naturlig. Hengivenhetskodene som blir vist i Indisk kultur hjelper oss til blant annet å elske alt og alle uansett form eller formløshet. Det er oss, dette også, enten vi liker det eller ikke. Å akseptere at verden er som den er, positivt og negativt, er tøft å erkjenne. Vi ønsker en perfekt verden hvor bare det gode regjerer og det samme med oss mennesker. Å se det det perfekte i det uperfekte i verden (eller i oss som individer) og elske det vakre så vel som det stygge er vanskelig å gjøre.

En vis person (jnani) sier: «Jeg erfarer selvet overalt.» Som det sies i Bhagavad Gita (kap 6 vers 29): «Han oppfatter alle vesener i selvet og selvet i alle vesener. Og hvordan sier han at han erfarer selvet eller ren kjærlighet overalt? Ved å forstå at enhver kjærlighet overalt og enhver lykksalighet overalt tilhører selvet. Med denne kunnskapen, hvor enn han ser, ser han selvet, eller eksistens-bevissthet-lykksalighet-kjærlighet overalt.»

Bhagavad Gita kommer fra en kultur der alt er religiøst og guddommelig. Alt er Gud. Å spørre en inder om han tror på Gud er som å spørre en europeer om han tror på oksygen. En holdning av hengivelse, takknemlighet og verdsettelse overfor skapelsens grensesprengende storslåtthet er en sentral del av Vedanta. Kjærlighet til det guddommelige kan uttrykkes på mange måter. Vedantas form for bhakti eller hengivelse er kjærlighet til kunnskap. Sannhet er Gud.

Gita sier at i enhetsvisjonen ser man hellighet og det udelt hele i alt. Gud er i alt. Både som upersonlig skaper – intelligens og materiell årsak. «

Å se guddommelighet overalt

Du kan høre lydfil her.

«Det guddommelige som eksisterer i kjernen i vårt vesen er den samme guddommeligheten som opplyser solen, månen og stjernene. Det finnes ikke et sted der vi, som grenseløs natur, ikke eksisterer. Selvet er overalt»

– Isha Upanishad

I templer i India er det mye hengivenhetsarbeide eller tilbedelse i utallige templer. Det guddommelige gjennomtrenger alt i India på grunn av denne dedikasjonen og at man ser enheten eller fullstendigheten i alt. Slikt arbeid har alt å gjøre med hvordan vi er mot hverandre og at alt er sammenkoblet: Det skapte (individet) og skapelse (det totale), som vi har gått grundig gjennom i kapittel 4 – Å løse ligningen – Bevissthet – Både det individuelle og Det Totale Sinnets natur.

Hvordan uttrykker vi dette forholdet til det totale, fullstendighet eller enhetsvisjonen? I India har de en måte å uttrykke det pågjennom Puja, som vi også kan omtale som hengivent arbeide og tilbedelse. Puja er ikke bare takknemlighet til objektene rundt oss og gaver vi mottar hver dag gjennom livet, men også en slags renselse og økt selvfølelse. Tilbedelse kan gjøres til symboler av selvet, som kan være i form av naturobjekter, buddha-figurer, Ganesh (elefantguddom), Jesus, en lærer, foreldre eller hva det måtte være, som man føler stor takknemlighet til.

Vi er forbundet med det guddommelige, som har en underforstått betydning om at vi ikke er adskilte individer, men vi er essensmessig udelt hele og fullstendige. I India bruker de utallige templer til slikt arbeid for å vekke denne guddommelige forbindelsen og essensen vi alle er en del av. Vi kan også bruke eget alter eller naturen til slikt arbeide. Ritualer kan hjelpe til å rense oss og dedikere våre følelser og tanker til alt som er. Når en erfarer slike templer eller bare det å være i India så vekker det noe i oss av denne guddommelige forbindelsen og enheten. Man kan kjenne på bliss og det øker også selvfølelsen eller kjærligheten til seg selv og andre.

Vi vil være mer i harmoni med oss selv og i forbindelse til alt i verden, skapelsen og Det Totale Sinnet eller Gud. Det er en påminnelse om at vi lever i en intelligent orden og er evig takknemlig for det vi erfarer i livet uansett hva det er. Hellig arbeide i ritualer og seremonier, eller gjennom skrifter, påminner oss om hvem vi virkelig er og vi søker etter dette gjennom indre og ytre erfaringer i livet.

Vi er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig, sies det i Narada Bhakti Sutraene eller Kjærlighetens Yoga, som det kalles på norsk. Kjærlighet, fullstendighet, lykksalighet, bevissthet, selv og eksistens er alle synonymer for det vi egentlig er. Hengivenhet eller Bhakti er fruktene av denne fullstendige kunnskapen når den blir åpenbart til oss når vi er klare til å se dette.

Covid-19 er en vekker for hele menneskeenheten og om å roe ned tempo i livene våre. Å bli mer bevisst på det som skjer i oss og iforhold til våre venner, familie, kollegaer og alle vi møter inkludert dyr: Å se den enheten som allerede er her og at vi er alle sammenkoblet uansett hvor vi bor i verdenen. En vekker fra Det Totale Sinnet/Den Intelligente Ordenen, som vi også kan kalle symbolsk for Moder Jord, som deler ut resultatene i verden og er et upersonlig skapelsesprinsipp. Du kan også lese mer om India og Hengivenhet i bloggen med samme navn.

Det finnes en berømt bønn, som heter Gayatri mantra, som er chantet hver morgen av mange mennesker i India:

Du kan høre lydfilutgave her

Om Bhur Bhuva Svah

Tat Savitur Varenyam

Bhargo Devasya Dhimahi

Dhiyo Yo Naha

Prachodayat

Dette mantraet betyr: «Om, årsaken av alt, Jorden, rommet innimellom og verdener over. Det er den ene som er den mest tilbedende. Vi påkaller den strålende, allvitende Gud. Må Gud rette sinnene i riktig retning.»

Denne bønnen spør Gud om å opplyse intellektet hos alle slik at de oppnår klarhet til å foreta valg. En kan be om kraft, berømmelse, penger, jobb, hus og så videre. Vi kan tilpasse bønnen til å få mer klarhet og objektivitet ved å leve fullt ut på en effektiv og intelligent måte. Fra Gitas undervisning kan vi utvide omfanget av Gayatri-bønnen slik som følgende:

«Kan jeg få se tilstedeværelsen av denne orden, denne intelligensen i mitt liv, fortid og nåtid til tross for den tilsynelatende uorden.

Kan jeg få se ordenen som styrer den personlige bakgrunnen til mennesker som jeg har interaksjon med – min ektefelle, foreldre, venner, kollegaer og så videre. Den psykologiske orden gjør dem til den de er.

Kan jeg ha sinnsroen til å akseptere det jeg ikke kan endre på, mot og vilje til å endre det jeg kan endre på, og visdommen til å vite forskjellen mellom hva jeg kan endre på og hva jeg ikke kan endre på.»

Hver bønn er et uttrykk for vårt forhold til Det Totale Sinnet og er velbegrunnet. En intelligent person velger å be for å påkalle Det Totale Sinnets nåde til å oppnå ønskede mål i livet.

Istedenfor å prøve å fornekte følelser og kategorisere dem som uakseptable, er vi i stand til å be:

«Det Totale Sinnet, gi meg kapasiteten til å forstå at det er en grunn bak hver hendelse som utfoldes i mitt liv, alle uventede og uønskede situasjoner er inni en orden, som ikke er adskilt fra deg.»

Denne ydmyke holdningen gir oss mot og sinnsro til å akseptere situasjoner slik de utfoldes, og gi opp motstand til det som er uunngåelig. Med denne holdningen er en person frigjort fra sorgfølelser.

Lese mer i bloggen - Alternativmesse og emnet håndtering av ønsker (bevissthetsvitenskap.com)

"Jeg har siden 1994 vært opptatt av det alternative og var på min første messe i Oslo på Folkets Hus. Jeg ble fasinert over kvantefysikk, som nevnt i Alternativ Nettverk senere på 90-tallet og har alltid vært opptatt av helse, livsstil og visdom. Jeg har vært på en del ytre og indre reiser gjennom mange år og oppdaget en del ting. Og samlet opp en del kunnskap, men kunnskapen i vediske tekster var som å komme «hjem» for meg. Du kan lese mer i presentasjonsbrosjyre - https://www.bevissthetsvitenskap.com/.../bbf970...

Jeg er på stand 90 på alternativmessen i Bergen 7-9 oktober 2022 på SAS Radisson Bryggen – du kan lese mer om messen Alternativmesse for kropp og sjel i Bergen, 7.–9. oktober 2022 https://alternativmesse.no/.../alternativmesse-for-kropp.../ Jeg har planer om å være med alternativmesse i Stavanger i høsten 2023 og Oslo i høsten 2023, Kristiansand og Trondheim i 2024. Det kommer muligens Gaia-konferanse i høsten 2024 (det vil komme mer info om det). Og har også foredrag på alternativmesse i Bergen lørdag 8 oktober 14-15 rom 2 hvor jeg prater om dette:

«Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet

Vedantalærer Swami Dayananda (1930-2015) brukte å si:

«Forstå at du er en gjest i universet. Vi lever alle i et stjernevertshus eller hotell.»

Vedaene og annen visdomslære viser oss at det er mening bak at naturen blir kalt for Moder Jord eller Gaia. Vedaene er blant de eldste urgamle skriftene menneskeheten har tilgang til i dag.

Omsorg for Moder Jord og ord som respekt, ærbødighet og takknemlighet er essensielle visdomsord her som inspirerer oss til å finne meningen med livet. Vi låner alt fra Moder Jord eller universet. Det påvirker holdningen vår når vi kultiverer takknemlighet til alle gavene vi er gitt oss i universet i livet:

«Alt er hellig. Alt er forbundet med hverandre (jorden og naturen). Vi trenger å lytte til hymnen av enhet og dens visjon som blant annet vedisk visdom, som Bhagavad Gita viser oss.»

Kunnskap er universet (all-kunnskap, all-kraft og all-intelligens). Hvis du ser på treet, tar et blad og tar på det, er det ikke noe annet enn kunnskap som er manifestert her. Ingenting i naturen fungerer uten kunnskap, og kunnskap sitter ikke i materie. Materie er livløst. Kunnskap er bare i det vi kan kalle for universets årsak, Det Totale Sinnet som viser seg i ulike ordener i verden (fysisk, biologisk psykologisk, karmisk, universelle verdier m.m.) og vi kaller det også for et upersonlig skapelsesprinsipp.

I dette foredraget vil du få et lite innblikk i hva som menes med å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den. Hvordan bruker en egenskapene og ferdighetene en har til beste for verden (intelligent orden) der en er i livet her og nå? Det vil komme verden til gode når en bruker sine ferdigheter og egenskaper mer effektivt når en er bevisst på dette. Det skjer en tilbakemelding fra verden, fordi det er et intelligent system eller orden her. Denne holdningen i møte med verdenen som et intelligent system eller orden bærer med seg frukter som at en blir mer tilfreds med det som er og ikke minst er mer takknemlig over det en erfarer, uansett hva det er. Vi endrer fokuset fra å være en forbruker eller en som tar fra noe fra verden, til en som bidrar med noe.

Å være raus, generøs, gavmild, medfølende, moden og takknemlig krever at man jobber en del med seg selv og er opptatt av personlig vekst og transformasjon. Å adressere følelser og tanker som dukker opp i ens sinn jevnlig i hverdagen på en møysommelig, grundig og tålmodig måte vil gi for det meste behagelige resultater over tid. Vi trenger å se ting fra et globalt ståsted og det er viktig med samarbeid for å løse kriser i forhold til pandemi og helse, klima, strøm, energi, sikkerhet, med mer. Å se at vi er sammenkoblet er en fin holdning til livet og gjør det lettere å takle ting som de er. (slutt på utdrag fra foredraget)".

Ella Marie Hætta Isaksen – Wikipedia Samisk musiker, miljøaktivist og skuespiller: «Hun spiller også hovedrollen i filmen Ellos eatnu – La elva leve fra 2022. Filmen er basert på de virkelige hendelsene fra Alta-aksjonen og kampen for samiske rettigheter på slutten av 1970-tallet.[9][10]» Konflikt med storsamfunnet og urfolk - menneskerettigheter FOSEN-VINDMØLLENE Fosen-vindmøllene: Det haster med en politisk løsning – Energi og Klima Jeg har fulgt med stor interesse det som skjer med Fosen-vindmøllene den siste uka og demonstrasjonene i Oslo. Fredrik Solvang på NRK-debatten stilte dette spørsmålet «Vindkraften på Fosen bryter med samenes rettigheter, så hva bør skje med vindturbinene?» https://tv.nrk.no/serie/debatten/202302/NNFA51022823/avspiller Her var det ulike aktører med ulike meninger og interesser: Olje- og energidepartementet, Sametinget, opposisjon mot de som styrer i Sametinget, Ordfører i Porsanger m.m. Det virker fastlåst og jeg lurer på hva som vil komme ut av de fremtidige samtalene og prosessene videre med ulike aktører. For de fleste er det å fjerne alle vindturbinene, som er eneste naturlige løsningen. Mens andre mener at det bør finnes noen andre løsninger hvor man ikke fjerner alle vindturbiner og ser på andre løsninger. Om du er forvirret og synes det er vanskelig å følge med på denne saken så har Nrk.no gitt en noenlunde grei oversikt over de vesentlige punktene i saken og fra høyesterettsdommen: https://www.nrk.no/norge/derfor-demonstrerer-samer-og-natur-og-ungdom-mot-regjeringen-og-vindkraft-pa-fosen-1.16314273 Det er tydelig ulik holdning og verdi med tanke på økonomi, bærekraft og naturen. Mange ulike typer interesser ute og går. Å gi konsesjon til et sårbart sted hvor menneskerettigheter og urfolks rettigheter blir undertrykket burde man forstå ville skape konflikter i nærmere fremtid. Det er en type risikovurdering, som bør få konsekvenser og at alle vindturbinene blir fjernet. Kanskje finnes det mellom-løsninger, men det virker ikke sånn som nevnt tidligere. Å ha en inkluderende, tilpasningsdyktig og medfølende holdning og verdier om å romme at alle har ulike meninger om denne saken er viktig. Men det som er kjernen i saken i Fosen-vindmøllene er brudd på urfolks rettigheter (menneskerettigheter). Og det er noe som må respekteres. Vi har såkalt klimakrise og ønske om et grønt skifte i området energi blant annet kan gå utover minoriteter. Miljøparti De Grønnes holdning støtter jeg her: Miljøpartiet de Grønne skrev dette i deres siste nyhetsbrev 01.03.23 og er krystallklar på dette: Vindturbinene på Fosen må vekk «Vi er dypt imponert over demonstrantene fra Natur og ungdom og Norske samers riksforbund, som den siste uka har protestert høylytt mot statens menneskerettighetsbrudd. Over 500 dager har gått siden Høyesterett slo fast at vindkraftanlegget på Fosen bryter med samenes urfolksrettigheter og dermed er ugyldig, men ingenting har skjedd. Det er ikke en rettsstat verdig. Derfor har mange av oss støttet, hjulpet og deltatt med aksjonistene denne uka.

MDG mener turbinene må fjernes og naturen restaureres, og dette foreslo vi også på Stortinget i 2021. Regjeringen må løse energibehovet uten å bryte menneskerettigheter og rasere natur, og har feilet og somlet med å satse på energisparing, havvind og annen fornybar energi.

I Fosen-saken så er jeg på lag med vindkraft-motstanderne, men generelt sett mener jeg at vi må ha ulike verktøy for å løse energikrisen og i det grønne skiftet. Det inkluderer også vindkraft både på land og på havet. Gunnar Stavrum, Vindmøller | Advarer kraftig mot vindmøllefjerning: – Vil være økonomisk galimatias (nettavisen.no) Norsk politikk, Nett på sak | Høyesterett ser bort fra at samisk reindrift er en økonomisk katastrofe (nettavisen.no) Sterke ord fra Gunnar Stavrum, men jeg vil utfordre hans tanker med nytenkning innenfor dette med økologisk økonomi: Boka Økologisk øknonomi av Professor Ove Jacobsen er verdt å nevne, som en kan kjøpe via flux.no: Norges ledende ekspert på økologisk økonomi, professor Ove Jakobsen, har samlet kunnskap fra mer enn 40 forskere på feltet.

Et av tidens viktigste spørsmål er hvilket samfunn vi i fremtiden vil leve i. Jakobsen argumenterer for at den grønne økonomiens symptomdempende tiltak ikke er tilstrekkelig for å løse dagens utfordringer knyttet til økonomi, samfunn og miljø.

Med referanser til mer enn 40 sentrale forskere innenfor mange fagområder, fra øst og vest, kvinner og menn, innenfor en tidsperiode på mer enn 100 år, argumenterer forfatteren for at en endring forutsetter en ny politisk plattform der styrkeforholdet mellom liberalisme, marxisme og anarkisme er grunnleggende forskjellig fra det som kjennetegner dagens kapitalistiske system.

Økologisk økonomi er inspirert av mange ulike retninger, for eksempel bioøkonomi, evolusjonistisk økonomi, ny økonomi, fredsøkonomi, assosiativ økonomi, feministisk økonomi, buddhistisk økonomi, delingsøkonomi, sirkulær økonomi, kretsløpsøkonomi og solidaritetsøkonomi. En rekke fellestrekk ved de ulike perspektivene er brukt som grunnlag for å utvikle en utopi for et samfunn forankret i økologisk økonomi. Utopien er dynamisk og har som formål å ta vare på og utvikle potensialet for utvikling hos den enkelte og i fellesskapet. «Utopia is not about the impossible, the impossible is to carry on as we are!»

«Som veiviser til en alternativ økonomi er denne kunnskapsmettede og engasjerte boken unik. Jacobsen skaper en syntese av idehistorie, økonomisk historie, kritisk samtidsdiagnose og økofilosofi som viser at det er nødvendig å tenke nytt og annerledes om økonomiens mål og mening. Den fortjener å få mange lesere, ikke minst blant beslutningstagere. « -Thomas Hylland Eriksen, Professor i sosialantropologi, UIO

Jeg skriver mer om dette i bloggen - Klimavalg - Hva bør gjøres i energipolitikken? (bevissthetsvitenskap.com) NRK: Sametinget ber FN snakke med regjeringen om Fosen-saken

President Silje Karine Muotka i Sametinget har oppfordret FN til å kontakte den norske regjeringen om utbyggingen av vindkraftanleggene på Fosen i Trøndelag, som Høyesterett har sagt bryter samiske rettigheter. Det viser et brev som NRK har fått tilgang til.

– Jeg håper du kan vurdere å kommunisere med den norske regjeringen om saken, enten ved å be om informasjon, eller uttrykke bekymring rundt Fosen-saken, skriver Moutka i brevet, som er adressert til Francisco Calí Tzay, FNs spesialutsending for urfolks rettigheter. Sametingspresidenten mener det er umulig å ha dialog om løsning på Fosen-saken, hvis man ikke er enig om hva som er problemet. Hun mener saken har skapt en dyp tillitskrise mellom samer og staten. Her er sametings­presidentens to krav for Fosen-dialog - VG Beklage og anerkjenne

Hun har to krav som hun mener må på plass før de kan ha en ordentlig dialog om løsning på Fosen.

1) Statsminister Jonas Gahr Støre må gi en uforbeholden beklagelse til reindriftssamene på Fosen.

2) Regjeringen må anerkjenne at det foregår et pågående menneskerettighetsbrudd mot reindriftssamene på Fosen.

Muotka mener det er umulig å ha dialog om løsning, hvis man ikke er enig om hva som er problemet.

– Det er ikke mulig å diskutere veien videre når vi ikke samkjørte i hva problemstillingen er og det mangler det helt grunnleggende; nettopp at man beklager feil, sa hun til VG etterpå. -- Det er også uenighet innad blant samene, som ble vist i Nrk-debatten 28.02.23, som man kan lese mer om her: Vindkraft, Norsk politikk | Samisk politiker knallhardt ut mot Fosen-opprørere: – Ingenting verdt (nettavisen.no)

Etterlyser samer flest

Kåven er klar på at menneskerettighetsbruddet som vindmøllene konstaterer, må ryddes opp i av regjeringen.

Men hun etterlyser et større engasjement for samer flest fra NSR.

– Det er jo slik at de aller fleste oss samer er sykepleiere, gårdbrukere, lærere og kjøkkenarbeidere, sier hun til Nettavisen.

Like mangfoldig som samenes yrkesvalg, er meningene om samfunnsspørsmål som berører samenes interesser, påpeker hun.

– Nå føler jeg virkelig at det er noe på gang (aftenposten.no) Aktivister fra Norske Samers Riksforbund Nuorat og Natur og Ungdom inntok departementet. Så kom Greta Thunberg. Og reineierne på Fosen ante ingenting om planene.

– De har ikke snakket med oss. Jeg ble overrasket og litt rørt. Jeg tenkte herregud, det er for oss de gjør dette, sier Holtan.

Hun fikk sitt første øremerke da hun var 10. Både onkelen og faren og farfaren har drevet reindrift på Fosen. Nå har Sissel og kusinen Elise Holtan Årbogen overtatt fedrenes sida-andeler. Høyesterettsdommen fastslår at konsesjonen til vindkraftverkene bryter med menneskerettighetene. Men den sier ikke noe om hva som skal skje med vindturbinene.

Reineierne og aktivistene mener de må rives. Regjeringen vil at de skal stå. Byggingen av de to vindkraftverkene har kostet over seks milliarder kroner. Og de produserer strøm nok til hele Trondheim by.

De jobber med å hente inn ny kunnskap og finne såkalte «avbøtende tiltak» som gjør det mulig å drive reindrift i områdene vindkraftverkene står. Det mener reineierne både sør og nord på Fosen at er umulig.

De har hatt flere møter med departementet etter dommen falt. Men selv Støre innrømmer at situasjonen er fastlåst.

-- Fosen-aksjonistene nekter å møte Aasland og vil kun snakke med statsministeren: Olje/Energi, Økonomi | Fosen-aksjonistene nekter å møte Aasland – vil kun snakke med statsministeren (nettavisen.no) AUF-leder Astrid Hoem vender seg mot egen regjering og slakter håndteringen av Fosen-saken: - Altfor lang tid, sier hun: Astrid Hoem: - Hardt ut mot sine egne (dagbladet.no) Interne diskusjoner

På det interne møtet fikk ordførere gi tilbakemelding til Støre om deres syn på saken.

Støre argumenterte for at man i debatten fremover ikke bare måtte diskutere ytterpunktene som mulige løsninger, får VG opplyst.

Statsministeren mente man måtte se på forslag og innspill som ligger mellom ytterpunktene i saken: Det vil i så fall bety avbøtende tiltak i henhold til høyesterettsdommen – og en sameksistens mellom vindmøllene og reindriftssamene. Støre understreket samtidig at det er nødvendig å ivareta urfolks rettigheter. På møte ble det gitt uttrykk for bekymring fra flere ordførere over at det tok lang tid å finne en løsning om saken på Fosen, etter høyesterettsdommen. Særlig nordnorske ordførere adresserte uretten mot samer, og dro koblingen til Alta-demonstrasjonene for vel førti år siden, får VG opplyst.

Statsminister Jonas Gahr Støre adresserte utspillet til Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen som tidligere på dagen hadde gått ut i VG og forlangte at møllene måtte rives. Opplysninger til VG: Støre ga advarsel etter vindmølle-utspill - VG Flere innlegg av politiske redaktører i media, som nevner viktige elementer i Fosen-saken: Kommentar: Vindmøllene politikerne presset igjennom - VG Takvam: Storsamfunnets interesser må vike - Altinget - Alt om politikk: altinget.no Kommentar: Det er ikke rart de er sinte - VG Interessante twitter-meldinger om saken, som er verdt å vise til: Pernille Bonnevie Hansen on Twitter: "Flere har spurt hva slags ansvar utbygger har i Fosen-saken. De hadde jo tillatelse da de bygde ut. Joda, men rettsprosessen var i gang allerede. Som @johanvas_ påpeker, kunne Solberg satt saken på pause imens. Utbygger kunne også det. Nå hviler det på Ap å ordne opp. https://t.co/RV4upDdKJg" / Twitter Eivind Trædal on Twitter: "Det danner seg et tydeligere og tydeligere mønster av statlig maktarroganse i møte med natur, klima og urfolk i Norge, enten det handler om å bygge ut kraftverk, motorveier eller oljeplattformer. For Staten er menneskerettigheter, naturreservater eller grunnloven bare fartshumper" / Twitter Noen mener at det er lite sannsynlig at vindturbinene blir fjernet og at det er noe økonomiske og juridiske hensyn som legger til grunn for konklusjonen: – Det er liten sannsynlighet for at turbinene rives - Rett24 Den mangeårige professoren ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo gir OED rett i at konsesjonsvedtakene ikke ble kjent ugyldige i det øyeblikket da høyesterettsdommerne kom med sin konklusjon. Men hun mener det er «helt åpenbart» at det vil være en menneskerettighetskrenkelse dersom regjeringen lar vindturbinene blir stående til de for eksempel trenger vedlikehold.

https://www.nordnorskdebatt.no/riv-vindturbinene-pa-fosen-bygg-opp-tilliten/o/5-124-231129 De omfattende demonstrasjonene i Oslo understreker viktigheten av at staten holder fast ved rettsstatsprinsipper og respekterer høyesterett. I Norge skal vi ikke behøve demonstrasjoner som virkemiddel for etterlevelse av menneskerettigheter.

Hele saken kunne imidlertid vært unngått dersom Solberg-regjeringen i 2016 gjennom en såkalt forhåndstiltredelse ikke hadde gitt grønt lys for utbygging mens saken fortsatt var til behandling i rettssystemet. Siste sjanse for å stoppe utbyggingen var da FNs høykommisær for menneskerettigheter i 2018 anmodet anleggsstans, men også dette ble blankt avvist av Solberg-regjeringen. Anlegget hadde aldri sett dagens lys dersom høyesterettsdommen fikk komme i forkant av utbyggingen. Når vi likevel er her må Arbeiderpartiet i regjering ta ansvar og rydde opp.

Det er en rekke planer om vindmølleutbygging i samiske reindriftsområder. Hensynet til grunnleggende samiske menneskerettigheter og reindriftsutøvernes rett til kulturutøvelse må i langt sterkere grad vektes i disse prosessene. Tiden der bulldosere definerte rett må være forbi. Dette er noe alle partier må ha klart for seg når nye vyer skal stakes ut for landsdelen. - Rødt hevder regjeringen med viten og vilje har trenert Fosen-saken. - Regjeringen respekterer ikke maktfordelingsprinsippet, sier Sofie Marhaug (R):

Kraftige anklager: - Burde skamme seg (dagbladet.no)

Greta Thunberg – Wikipedia - svensk miljøaktivist Greta Thunberg om Fosen-saka: – Klimakrisa og urfolksrettar går hand i hand – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet Gretha Thunberg med noen kloke ord: «Greta Thunberg om Fosen-saka: – Klimakrisa og urfolksrettar går hand i hand

Klimaaktivist Greta Thunberg er i Oslo for å delta på demonstrasjonane mot vindturbinane i Fosen. – Grøn kolonialisme

Thunberg meiner at urfolk sine rettar og klimakampen ikkje kan bli stilt mot kvarandre.

– Me kan ikkje ha ein rettvis klimaomstilling om me held fram med å utnytta og kolonisera urfolk sine område, seier Thunberg.

Ho seier Fosen-saka er eit av mange store overtramp mot samane.

– Dette er eit tydeleg døme på grøn kolonialisme: at me lèt som me skal redda planeten samtidig som me krenker menneskerettar, og fullt og heilt krenker urfolk sine rettar. "FNs rasediskrimineringskomité advarte Staten når de i desember 2018 ba norske myndigheter sette anleggsarbeidet i bero mens saken fikk en avklaring i rettssystemet. Daværende Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg svarte med å be FN trekke innsigelsen. " Flere artikler, som er verdt å lese i denne Fosen-saken (vil komme fortløpende - 03.03.23) 1. Regjeringen beklager: Fosen-konsesjoner krenket menneske­rettighetene - VG 2. Støre innrømmer pågåande menneskerettsbrot på Fosen – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet 3. Ella Marie Hætta Isaksen om Fosen-beklagelse: – Ikke imponert - VG 4. Fosen-aksjonistene avslutter aksjonen foran Slottet - VG 5. Internasjonal menneskerettighetsorganisasjon hardt ut mot Fosen-saken – NRK Trøndelag Podcast om "Hvordan erfare det hellige" - Pod 1: Filosofen, psykologen - og naturmennesket - DET HELLIGE I NATUREN | Podcast on Spotify Guddommelighet, hellighet og fullstendighet - med ANJA JANSEN - kan du høre her på lydfil. "Hva er det guddommelige? Er det likheter mellom hellighet og fullstendighet? Er det en enhet her i verdenen? "

"Jeg var sammen med to gode venner av meg på en takknemlighetstur - Norgestur 12 juni - 19 juni. Vi var innom flere steder, som man også ser i bildet her. Noe jeg vil også vise mer utover bloggen hvor det er. " Du kan lese mer i bloggen - Takknemlighet til alle gavene vi mottar i livet (bevissthetsvitenskap.com)