Finnes det en kulturkrig? Er Woke overdrevet? En analyse av hva vi liker og misliker i dagens verden

Finnes det en kulturkrig? Er Woke overdrevet? En analyse av hva vi liker og misliker i dagens verden Innledning Lydfil - Buzzsprout Begrepet "woke" har gjennomgått en betydelig forvandling fra sin opprinnelige betydning til å bli et ord som ofte beskrives som misbrukt og overdrevet. Opprinnelig hadde "woke" røtter i afroamerikansk slangspråk og ble brukt for å betegne en bevissthet om sosial urettferdighet, særlig rasisme og diskriminering. Det handlet om å "våkne" til samfunnsproblemer som påvirker marginaliserte grupper. I denne sammenhengen var begrepet knyttet til empati, inkludering og rettferdighet.

I løpet av de siste årene har imidlertid ordet blitt fanget opp i den politiske debatten og har fått en mer polarisert og negativ ladning. På høyresiden blir "woke" ofte brukt som et skjellsord for å diskreditere personer eller bevegelser som fremmer progressive verdier eller ideer som oppleves som for politisk korrekte. Denne bruken av begrepet har gjort at det ofte blir brukt til å avfeie alt fra miljøvern til likestilling som en del av en "woke agenda" eller "woke ideologi", uten at det nødvendigvis reflekterer de faktiske spørsmålene som tas opp.

Videre har "woke" blitt en overforenklet og generalisert betegnelse som omfatter nesten alle liberale eller progressive standpunkter. Dette innebærer at nyanser og variasjoner innenfor disse bevegelsene blir oversett, og at begrepet i mange tilfeller brukes som en form for stempling som ikke anerkjenner kompleksiteten i de aktuelle sakene.

Medienes dekning har også bidratt til denne overdrivelsen. I enkelte konservative medier blir ordet brukt som et fyllord for å beskrive enhver form for sosial eller politisk endring de er uenige i. Denne karikerte fremstillingen av "woke" gjør at begrepet mister sin opprinnelige mening og blir en symbolsk motsetning til det som oppfattes som "vanlige" verdier.

Selv blant dem som støtter progressive ideer, har ordet "woke" begynt å brukes ironisk. Dette reflekterer en forståelse av at begrepet ofte forbindes med overfladisk eller symbolsk aktivisme, der folk viser frem sin «våkne»-holdning uten å følge opp med konkrete handlinger eller dypere innsikt. På denne måten blir "woke" brukt til å kritisere dem som er mer opptatt av hvordan de ser ut utad, enn av den faktiske kampen for sosial rettferdighet.

Politisk har "woke" blitt et effektivt verktøy for å nøre opp under frykt for eller motstand mot sosiale endringer. Ved å kalle motstandere "woke", kan man avskrive komplekse diskusjoner om samfunnsutvikling og rettigheter som en form for ekstremisme, noe som polariserer debatten ytterligere. På grunn av denne utviklingen har "woke" mistet mye av sin opprinnelige betydning og blitt et generelt uttrykk for avvisning av progressive ideer, uten nødvendigvis å reflektere det innholdet begrepet opprinnelig sto for. En facebook-venn sa det så fint om emnet Woke: "Vel, vi får vel alle velge våre kamper, og selv holder jeg meg stort sett unna den idiotiske kulturkrigen. Men her er poenget, som jeg støtter 100%, at woke-begrepet er helt håpløst slik det brukes i såkalt debatt - det fungerer kun som en veldig lavthengende hersketeknikk. Kritiser gjerne utspill, holdninger, politiske og andre avgjørelser som i det offentlige debattrom gjerne stemples som "woke", men man kan avgjort høyne nivået ved å være langt mer presis.»

Kulturkrig og emnet Woke Lydfil - Buzzsprout https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/kanseller-meg-hvis-du-kan-9788203453922 Kanseller meg" av Danby Choi er en bok som tar for seg det moderne fenomenet "kanselleringskultur" (cancel culture). I boken utforsker Choi hvordan sosiale medier og digital mobbing har bidratt til å skape en kultur hvor personer og offentlige skikkelser blir "kansellert" – det vil si utsatt for massiv kritikk, utestengelse og fordømmelse for noe de har sagt eller gjort.

Sammendrag:

- Tematikk: Boken diskuterer hvordan kanselleringskulturen har vokst frem, spesielt på plattformer som Twitter, og hvordan den kan føre til at folk mister jobbene sine, ryktet sitt eller muligheter på grunn av kontroversielle utsagn eller handlinger.

- Perspektiv: Choi undersøker både de positive og negative aspektene ved kanselleringskulturen. Han anerkjenner at den kan bidra til sosial rettferdighet ved å holde maktpersoner ansvarlige, men advarer også om farene ved mobbmentalitet og mangel på nyansering. Boken utfordrer leseren til å reflektere over om kanselleringskulturen faktisk fremmer en bedre verden, eller om den kan skade ytringsfriheten og toleransen i samfunnet.

- Case-studier: Forfatteren bruker flere eksempler fra virkeligheten, der både kjente og ukjente individer har blitt "kansellert." Han analyserer hvordan disse tilfellene har påvirket både de involverte og samfunnet som helhet.

-Refleksjon: Boken oppmuntrer til kritisk tenkning rundt temaet og stiller spørsmål om balansen mellom rettferdighet og tilgivelse i dagens digitale samfunn.

Danby Choi skriver på en måte som gjør temaet tilgjengelig for et bredt publikum, og hans nysgjerrige, men kritiske tilnærming gir boken dybde og nyanser. (jeg kan skrive mer utfra det jeg leser) -Kommentarer:

Twitter/X har utviklet seg til en sosial medieplattform hvor ekstreme meninger og holdninger ofte får fritt spillerom, med minimal moderering. Det har blitt et sted hvor folk kan sjikanere hverandre på en svært nedlatende og ofte uforskammet måte, uten at noen griper inn. Men er dette egentlig fruktbart? Mange er kanskje redde for konsekvensene av å bli "kansellert" – å miste jobber, venner eller familiekontakt. Jeg kan forstå denne frykten. Som noen uttrykte det på X/Twitter: folk trenger kanskje et sted hvor de kan slippe ut sine destruktive tanker og følelser. Til det sier jeg tja, men da er det også viktig at noen tør å stå opp mot disse destruktive kreftene – og heldigvis skjer det også. På sosiale media X/Twitter om emnet woke fra en debattant: Lydfil - Buzzsprout «Woke er ikke blåst opp, det er demokrater som bevisst forandrer samfunnet. Du må være blind om du ikke ser det. Jeg ønsker ikke at menn skal kunne bruke kvinnetoalett eller garderober, at menn skal delta i kvinneidretter, folk må godta å bli krenket,Kansellering av noen man ikke liker hører ikke hjemme noen steder, drive med vranglære til unger om kjønn, beskyttelse og fremme av hele bokstavrekken, eller at bedriftsledere absolutt skal mene noe liberal, Go woke go broke. Eksisterer ikke dette hos deg?» -Kommentarer: I en diskusjon på X med en ytre-høyre populist om hvorfor jeg støtter Kamala Harris fremfor Donald Trump og hans MAGA-bevegelse, ble det tydelig at mange holder fast ved det de misliker i samfunnet. Når det gjelder spørsmål om kjønnsidentitet og seksuell legning, har jeg ingen motstand mot transpersoner, lesbiske eller homofile. Jeg har en grunnleggende toleranse og aksept for mangfoldet i samfunnet. Det handler for meg ikke om å være enig i alt, men å respektere folks rett til å leve sine liv som de ønsker, så lenge det ikke skader andre. Toleranse betyr å anerkjenne forskjeller og la folk få være seg selv uten å møte unødig motstand eller hat. Denne debattanten med fiktivt navn for å bevare anonymiteten, inspirerte meg til å skrive denne bloggen. Tidligere har jeg ikke brukt mye tid på dette temaet, men nå følte jeg at det var på tide å dykke litt dypere og reflektere mer grundig over det.

Woke-krig rundt tv-serien Maktens Ringer? Lydfil - Buzzsprout Det har vært en debatt som noen har kalt en "woke-krig" rundt TV-serien Maktens Ringer (The Rings of Power), spesielt når det gjelder valg av skuespillere med ulik etnisk bakgrunn i roller som mange mener burde representere en viss type utseende, basert på J.R.R. Tolkiens opprinnelige bøker.

Kritikken kommer hovedsakelig fra to leire:

1. Motstand mot endringer i etablerte rasefremstillinger: Noen fans mener at de nye tolkningene av Tolkiens univers ikke er tro mot hans opprinnelige beskrivelser.

De påpeker at Tolkien beskriver mange av karakterene, spesielt alver og dverger, som lys i huden, noe de mener bør respekteres i TV-serier.

2. Støtte til mangfold: Andre har applaudert serien for å inkludere et bredere spekter av hudfarger og etnisiteter. De ser dette som et positivt steg mot større representasjon i fantasy-sjangeren, som tradisjonelt har vært dominert av hvite karakterer.

Denne diskusjonen har ført til beskyldninger fra begge sider. Noen som er kritiske til rollebesetningen blir ofte kalt "rasistiske" eller "anti-woke", mens de som støtter mangfoldet, får kritikk for å tvinge inn en "woke-agenda" i et univers der det ikke opprinnelig hører hjemme.

Kort sagt, Maktens Ringer har blitt en del av en større kulturdebatt om representasjon, rase og hvordan populære verk blir tilpasset til moderne tid. -Kommentarer: Debatten rundt mangfold i TV-serier som Maktens Ringer speiler vår tid, der representasjon og inkludering har blitt stadig viktigere. Selv om noen kritiserer valg av skuespillere med ulike hudfarger i roller basert på Tolkiens verk, mener jeg det er en naturlig utvikling. Verden i dag er langt mer mangfoldig og flerkulturell enn da Tolkien levde, og det er riktig at også populærkulturen reflekterer dette. Kritikken mot slike valg av skuespillere virker overdrevet.. Man kan selvfølgelig ha meninger om hvordan karakterer skal se ut, enten i Maktens Ringer eller en Star Wars-serie, men for meg representerer dette en berikelse av universet. Jeg synes ikke det er noe å ta seg nær av. Tvert imot speiler det verden slik den ser ut i dag – med mangfold, variasjon og inkludering, noe vi bør omfavne. Et lite intervju med facebook-venn Sveinung Lidsheim om emnet kulturkrig og woke 

1. Hvorfor er det så viktig for deg å kritisere innholdet vi ser i Star Wars-serier fra Disney og Prime Video-serien Maktens Ringer?

2. Mener du ikke at det er en forskjell på tiden Tolkien og Disney levde i sammenlignet med nå, hvor vi har et større fokus på flerkulturelt mangfold?

3. Forstår du at noen kan mene at begrepet "woke" er blitt overdrevet og misbrukt i dagens debatt, sett i lys av dets opprinnelige mening?

4. Hva er det som engasjerer deg så sterkt i debatten om "woke", kulturkrig og anti-woke?

5. Tror du at vi i dag kan bli for fastlåste i våre egne preferanser og det vi liker eller misliker, og at dette preger hvordan vi ser på verden?

6. Er det noe viktig du vil tilføye om kulturkrigen, "woke" og anti-woke-debatten som du mener bør nevnes til slutt? Sveinung:»David inviterte meg til å ta del i denne bloggen om temaet «woke». Dette vil jeg takke ham for. Det er storsinnet å invitere andre med ulik oppfatning av et tema. Det er ikke selvsagt at man gjør det, spesielt, vil jeg si, innen nettopp dette temaet. Det man ser mest, er at de som enten er enige eller uenige, snakker til seg selv—et såkalt «ekkokammer». Eller man ser det man kan kalle en «skyttergravretorikk», hvor de som er pro og anti kaster fra hver sin «grop», beskyldninger, hersketeknikker, logiske brister og negative insinuasjoner på hverandre. Det jeg ønsker er rasjonelle, ærlige og gjennomtenkte utvekslinger hvor man reflekterer over nyanser.Jeg kalte meg selv feminist før. Jeg heiet på BLM etter drapet på George Floyd. Men etter hvert klarte jeg ikke se bort lenger når identitetsrelaterte tema ble mer og mer tendensiøs. Jeg begynte å lytte til de jeg ble fortalt at jeg burde mislike.

Etymologien til «woke» går tilbake til det første tiåret av 1900-tallet i USA. Begrepet handlet først og fremst om bevissthet rundt undertrykkelsen av svarte (ofte kalt i moderne tid «afroamerikanere»), og noe senere inkluderte man kvinnefrigjøring og homoseksuelles rettigheter. «I used to be asleep, now I am awake», derav «woke». På norsk kan man kalle det «å være bevisst på undertrykkelsen av minoriteter». Woke har i senere tid ikke bare handlet om spesifikke undertrykkelser, men om så å si alle former for undertrykkelse, til det punktet at det blir uklart hva begrepet «undertrykkelse» egentlig betyr. Dette er i seg selv noe som preger woke-fenomenet: relativisering av ord. Hva er en kvinne? Tja, si det. Det er opp til hver enkelt sine følelser. Og hvem har rett i hva som er krenkende og ikke? Har X undertrykt Y bare fordi Y påstår det? Hvordan definerer man undertrykkelse?

Hvordan definerer man ord i det hele tatt hvis man omdefinerer, legger til eller relativiserer definisjoner basert på hva Y føler, ut fra hvordan Y oppfatter noe? Hvem sin oppfatning skal man da ta hensyn til? Hvis du og jeg oppfatter noe forskjellig, hvem skal da vike, og hvem har forkjørsrett når det gjelder hensyn? Blir det da en konkurranse i undertrykkelse der de som klager høyest vinner?

Man ender opp med definisjonsforvirring og påstander basert på hvem sine følelser som skal bestemme.

Her kommer også forskjellen mellom hatretorikk og konstruktiv kritikk inn. Intensjonen bak et uttrykk bør begrunnes, men oppfatningen av kritikk som «hat» må da også begrunnes.

Jeg nevner flere eksempler slik at leseren har nok substans til å forstå hva jeg snakker om, og hvorfor jeg kritiserer de fenomenene som finnes. For å bevise at fenomenet eksisterer, må jeg jo ha eksempler.

Jeg ønsker ikke å være pedantisk her. Dette handler om et nødvendig prinsipielt standpunkt. En definisjon må ha en begrensning for å kunne ha en mening.

«Hvorfor kan du ikke bare ta hensyn til meg» blir til et semantisk trumfkort, ikke et ærlig spørsmål, fordi man ikke har gjort det klart hva man skal ta hensyn til og hvorfor. Det blir til en mental brytekamp. «Hva er problemet» er også en klassiker. Hva er problemet med å si unnskyld hvis noen oppfatter deg som krenkende?

Her vil jeg sitere Ricky Gervais: «Just because you are offended doesn’t mean you’re right». Man bruker offerrollen for å sette seg selv i det moralske førersetet. Det man da ikke tar hensyn til, er intensjonen til X; man tar bare hensyn til hvordan Y oppfatter X. Her oppstår et veldig interessant psykologisk fenomen: Y portretterer seg som den empatiske fordi Y mener X ikke er empatisk nok til å ta hensyn til Y. «Det er jeg som bestemmer hva som er rett og galt fordi jeg har bestemt det, fordi følelsene mine bestemmer». Det som da har skjedd, er at Y er selvopptatt. Ergo blir dette mentale fenomenet til selvopptatthet forkledd som empati.

Fenomenet «woke» blir til det motsatte av hva det fremstår som. For å sitere Teal Swan:

«Woke is self-righteousness disguised as empathy».

Jeg ønsker å understreke at jeg anerkjenner og setter pris på de positive endringene disse bevegelsene har bidratt til. At skeive har mer frihet til å elske den de vil, at vi har mindre rasisme enn før, og at kvinner har flere rettigheter i den vestlige verden. Men det betyr ikke at jeg må være enig i alt Pride står for, alt feminisme står for, eller alt BLM gjorde.

Her er noen eksempler:

1. Jeg er uenig i at det alltid er lurt å gi pubertetsblokkere til barn. Når man blir møtt med argumentet «men de vil begå selvmord om de ikke får lov», avviser man andre årsaker. Hvis man har høy selvmordsrate i en bestemt gruppe, må man se på alle faktorer, ikke bare en bestemt faktor som støtter en bestemt konklusjon.

2. Jeg stiller meg tvilende til DEI-politikk (Diversity, Equity, Inclusion) i skoler og arbeidsplasser. Man kan google hva dette går ut på, men kort sagt: Jeg er uenig i at man skal senke opptakskravene for svarte (affirmative action) eller kvinner. Man burde i stedet se på hvorfor visse grupper er mindre representert i visse arbeidsplasser eller fag. Fokus bør være på årsaken, ikke på om man er kvinne eller mørk i huden. Dessuten kan det å senke krav for å få inn flere fra en bestemt gruppe gå ut over denne gruppen, siden kompetansen deres ikke blir utfordret i like stor grad som andres.

3. Når man uttrykker sine seksuelle kinks åpent i en Pride-parade, hvem skal da ta hensyn til hvem? Burde det ikke være de voksnes oppgave å ta hensyn til barna, ikke omvendt? (Du husker dette med X og Y, ikke sant?).

4. BLM-demonstrasjoner genererte hærverk for over en milliard dollar. Donasjonene de fikk inn var ca. 76 millioner dollar. Ergo kostet det mye mer enn de tjente på det, og det skapte mye splittelse og aggressivitet.

5. Kroppspositivitet ignorerer at det er usunt med overvekt. Jeg trenger ikke se meg selv som like kjekk som Jason Momoa for å ha selvtillit, så hvorfor trenger man å si at alle kvinner er like vakre for at de skal ha selvtillit? At det er fint med damer som ikke er tynne er en helt annen sak.

6. Jeg synes ikke at det å kaste suppe eller maling på kunst er en konstruktiv måte å vise engasjement for klimakrisen på.

   
   

   Jeg kunne nevnt flere eksempler, men dette får holde; ellers blir jeg aldri ferdig. Felles for disse eksemplene er fokuset på identiteten til de som opplever problemer/utfordringer fremfor årsak, samt følelsesmessige konklusjoner. Eksempler:-Svarte i USA utgjør ca 14% av befolkningen. De står for 51% av mordsaker og 52% av innbrudd (kilde: FBI's Uniform Crime Report, Table 43). Derfor er de mer i konfrontasjon med politiet enn andre. -Ulik lønn mellom menn og kvinner: Menn jobber mer overtid, gjør mer for å få lederstillinger, kvinner har høyere sykefravær, menn investerer mer i aksjer, kvinner og menn har ulike jobbinteresser, osv. Når man bruker retorikk som: “jeg som kvinne, svart eller skeiv opplever urettferdighet”, insinuerer man at urettferdigheten er der på grunn av identitet. Et mer interessant og nyansert spørsmål er: “hvorfor er det slik at ulike grupper er ulikt representert?”.Og hovedpoenget mitt er vel klart nok: Jeg trenger ikke være enig i alle konklusjoner og fremgangsmåter woke har for å være tolerant. Men det jeg ser, er at jo mer «woke»-tilhenger man er, jo mindre tåler man kritikk. Ergo, jo mer ekstrem, jo færre nyanser.Peter Boghossian (filosof og tidligere universitetsprofessor) beskriver «woke» på denne måten: «Woke is a group of people who are convinced they have all the answers to moral questions». Denne konklusjonen kom han med etter å ha blitt lei av dette fenomenet på universiteter.

På flere skoler i Norge lærer elever at kjønn er et spekter. Fyrstikkalleen skole i Oslo er et eksempel. Professor i biologi ved UiO, Glenn-Peter Sætre, er uenig i dette. Det er faktisk mange som er uenige. Her kommer alvorlige etiske spørsmål inn i bildet som preger hele samfunnet. Til og med utdanningssystemet er påvirket av dette «woke»-fenomenet. Vi snakker ikke lenger bare om at jeg burde ha sympati for en svart person som opplever rasisme og historien som kan prege oss. Vi snakker om et fenomen som har glidd inn i noe ganske annet. En skole er jo ment å være et nøytralt rom hvor man blir utfordret, ikke en institusjon som skal tilpasse seg ideologier.

Jeg kaller det for «identitetsidealisme». Men om jeg kaller det det, skjønner man ikke hva jeg prater om. Derfor bruker jeg begrepet “woke”. I dag blir woke gjerne brukt som et skjellsord av de som ikke liker det. De som er pro-woke mener derfor at ordet bare er en sekkebetegnelse på det man ikke liker. Man liker ikke rettferdighet. Er ikke det slemt? Husker du Peter Boghossians beskrivelse? Videre brukes det engelske begrepet «gaslighting». Gaslighting er en form for hersketeknikk. Det handler om å så tvil om motpartens perspektiv gjennom retorikk som «det du klager over, finnes bare i hodet ditt».

Woke finnes egentlig ikke. Det er bare snakk om rettferdighet du ikke liker.«Kan du ikke bare være snill og ta hensyn til de undertrykte?»La meg ta et konkret eksempel i populærkultur: Det ble foreslått at Luke Skywalker skal bli homofil i en film (det virker som forslaget er skrinlagt, men det er ikke det viktige). Om jeg skriver på Facebook: «Hva er vitsen?», og jeg blir møtt med «Hva er problemet?», hva da? Vi står da i en polarisert situasjon. Hvordan løser man det? Igjen, hvem har vikeplikt og hvem har forkjørsrett? Kan man unngå denne mentale drakampen?

Vel, her er min løsning som jeg mener er ganske nøytral og rasjonell: Når noen tar kanskje verdens mest veletablerte fiktive karakter og endrer identiteten hans, er det opp til de som gjør endringen å forklare hvorfor, ikke de som lurer på hvorfor karakteren er endret. Det burde være selvsagt i en ærlig og rasjonell verden.

Luke Skywalker og alle de andre karakterene i Star Wars-universet betyr ubeskrivelig mye for millioner av fans. De er arketyper på menneskelige kvaliteter. Vi ser oss selv i dem. Det er en av hovedgrunnene til at fantasi er viktig.

Når man da sier tilbake: «Men homofile ønsker også å se seg selv i noen», kommer dette etiske dilemmaet inn i bildet igjen. Hvem skal ta hensyn til hvem? Skal en majoritet måtte vike for å blidgjøre en minoritet? Og hvorfor skulle en minoritet bli blidgjort av å se en fiktiv figur som allerede er etablert, bli endret for at de skal føle seg inkludert?

Jeg trenger ikke se Luke Skywalker som homofil for å akseptere homofile. Jeg trenger ikke se James Bond som dame for å akseptere «sterke damer». Og jeg trenger ikke se Gandalf som svart for å akseptere folk med mørkere hudfarge enn meg selv.

Derfor trenger jeg heller ikke se Jedi-riddere i «The Acolyte» som halvveis skurker og Sither (skurkene) som halvveis gode for å ha en mening om moral. Derfor trenger jeg videre ikke å se orker i «Rings of Power» fremstilt som undertrykte småbarnsforeldre som egentlig bare vil leve i fred for å ha empati. Eller alver, dverger, semi-hobbiter og lignende som «multikulturelle» for å se verdi i mangfold.

Vi lever ikke lenger i en tid hvor vi separerer svarte og hvite på bussen, på offentlige toaletter og ved drikkefontener. Derfor bør underholdning preges av en organisk endring i takt med holdningsendringer. Men det betyr ikke at jeg må se en svart kvinne i en veletablert eventyrfortelling inspirert av Nord-Europas middelalder og/eller norrøne arv.

Vi lever ikke i 1950-tallets kjønnsroller lenger. Kvinner er ikke lenger bare det hjelpeløse, seksuelle trofeet den mannlige, stoiske hvite mannen vinner på slutten av historien—og det er fint. Men må man late som om det er naturlig at kvinner vinner i slåsskamper i action-scener gang på gang for å ha empati med kvinner? Bare se på samtlige filmer Disney har laget i det siste, spesielt innen Star Wars og Marvel. Vi vet jo hvorfor vi separerer kvinner og menn i samtlige sportsgrener. For å sitere Bill Maher: «I streben etter å være ideell nok må sannhet vike.»Hvorfor må man presse inn sitt eget livssyn der det åpenbart ikke passer inn? Er ikke det selvopptatthet forkledd som hensyn (det Teal Swan nevnte)?

Se på hvordan de systematisk har endret mannlige karakterer i Hollywood. Se hvordan mannen blir fremstilt. Han er enten dum, slem eller overflødig, og må ofte korrigeres av noen som ikke er en hvit, heteroseksuell mann. Nei, det er ikke alltid slik, men ofte nok til at det er en tendens.

Se på antallet mannlige helter i Marvel før og etter ca. 2017, og hvordan de har blitt erstattet med «inkluderende» versjoner. Se på antall nakenscener med menn i «The Acolyte», pluss scener med Kylo Ren (en skurk i Skywalker-sagaen) med bar overkropp. Hvis det ikke er greit at kvinner fremstilles som sexy fordi det er «objektiviserende», hvorfor er det greit at menn blir fremstilt på samme måte? Er ikke det åpenbart dobbeltmoral? Star Wars er bare et av et utall eksempler på dette.

Men nok om populærkulturelle fenomener. La meg avslutte med de litt mer filosofiske sidene ved saken. Man kan se det slik:

A: «Jeg tar hensyn til deg fordi jeg er empatisk.»

B: «Jeg må gå på tå hev for deg fordi du er selvopptatt.»

Mellom disse punktene er det et hav av gråsoner. Hvordan navigerer vi i disse gråsonene når vi møter hverandre i samfunnet?

Dette er et mye mer imøtekommende og nyansert utgangspunkt enn: «ta hensyn til meg, ellers».

Men de fleste er, tror jeg, relativt reflekterte. Det er bare det at de ekstreme fort får brorparten av oppmerksomheten på internett (unnskyld, søsterparten—eh, jeg mener hen-delen...). Ser du? Der brukte jeg humor som virkemiddel. Satire er ikke farlig. Vi ler av det vi vet er feil fordi vi da forsterker det som er rett. Vi ler av drøye vitser fordi å le av mørket gjør livet mindre skummelt. Når en woke-supporter ønsker å kansellere Dave Chappelle på grunn av fleiping om en transperson, viser man til holdningen: «Jeg oppfatter noe som dårlig, derfor er det dårlig.»

Selvopptatthet forkledd som empati. Og man er krenket på andres vegne.

Angående det med å bli «krenket»: Jeg observerer at når jeg skriver slike ting jeg nå gjør på nettet, snur de bordet rundt. De mener jeg er den lettkrenkelige fordi jeg kritiserer fenomenet. De blander konstruktiv kritikk med det filteret de selv ser verden gjennom—offerfilteret. Et ganske selvopptatt filter.

«Tilpass deg mine preferanser, og hvis ikke blir jeg lei meg eller sint», er ikke naturlig empati. Det er krav og forlangende ut fra ens egne narrativer. Jeg vil ha naturlig empati, ikke et samfunn hvor ideologi er viktigere enn individets evne til å tenke selv.

Tenk litt over det. Når individets evne til å tenke selv blir sekundært til gruppetilhørighet, kan man ende opp på farlige veier.

Jeg vil selv mene at det jeg nå har skrevet, ikke gjør meg «fastlåst» i en bestemt måte å tenke på. Det jeg har prøvd på, er å begrunne de sider ved woke-fenomenet jeg ikke er enig i. At intensjonen med woke begynte bra, men har i visse sammenhenger glidd ut av kontroll. Jeg oppfordrer til diskusjon om dette.

Jeg vil ikke leve i et samfunn hvor vi blir målt gjennom en gruppe opp mot en annen. Jeg er ikke mørkeblå fordi jeg ikke er enig i alt venstreradikale mener. Vi er alle individer. La oss ikke glemme det.

Takk for meg, og lev et inkluderende liv.

—Sveinung Lidsheim (hobbyfilosof og samfunnsengasjert freaker).» -Kommentarer: 

Jeg har valgt å inkludere noen svar fra en bekjent på Facebook som har andre meninger enn meg om temaet "woke." Jeg ønsker å gi plass til meninger som skiller seg fra mine egne, for selv om jeg står fast ved at hele "woke"-debatten er overdrevet og ikke noe jeg legger vekt på i samtaler, mener jeg det er viktig å lytte til andres perspektiver. Derfor syns jeg det er verdifullt å ta det med her. Når det gjelder Star Wars-, Ringenes Herre-filmene og serien Maktens Ringer, har jeg ingen problemer med at flerkulturelle skuespillere er representert i ulike roller. Jeg mener det reflekterer den moderne verden vi lever i, som er langt mer mangfoldig enn den tiden både Lucas og Tolkien vokste opp i.

Vedanta-metodikken: En Veiledning til Dypere Selvgransking og Refleksjon  Lydfil - Buzzsprout Veiledning – Fullstendig Visdom Vedanta er ikke et produkt av personlige erfaringer, men en veiledning for dypere selvgransking og refleksjon. Det hjelper oss å være metodiske i våre opplevelser, og det krever tålmodig arbeid. Vedanta har ikke som mål å gjenoppfinne hjulet, men å bruke sin metodikk til å se på livets endringer, ønsker, enhetsvisjon, og å forstå hvorfor alt er sammenkoblet. Det utfordrer oss til å reflektere over våre holdninger og verdier i møte med livets hendelser. Universet (Det Totale Sinnet eller Naturen) gir oss alltid lærdommer i livene våre. Resultater som vi ikke har full kontroll over, tjener ofte det totale beste – behovene fra det totale. Selv om vi har en viss grad av fri vilje, som nevnt i en annen blogg, er denne viljen begrenset. Vedanta har eksistert siden tidenes morgen og vil alltid være relevant, fordi det fungerer. Hvordan det fungerer, må man oppdage selv, gjerne med hjelp fra en vedantaveileder eller lærer. Vedanta presenterer ikke alltid det vi liker å høre; det handler om å se forbi våre preferanser og aversjoner. Dype erfaringer fører til oppvåkning eller gir oss et dypere innblikk i hva livet har å by på. Ingen er perfekte i denne verden, inkludert systemer. Det handler om å se ting i et nyansert og balansert perspektiv. Vi lever i en kompleks verden, og på veien lærer vi modenhet og objektivitet. Frigjøring eller frihet er noe vi alle ønsker å oppnå. Vedanta viser oss imidlertid at vi allerede er frie, hele, komplette og fullstendige i vår essens. Vedanta hjelper oss med å sette ulike virkelighetsordener i perspektiv, og å forstå denne fundamentale sannheten. Karma Yoga og Dharma Yoga: Nøkkelen til Indre Frihet gjennom Passende Holdning Lydfil - Buzzsprout Karma Yoga og Dharma Yoga er to grunnleggende konsepter i Vedisk filosofi som begge handler om handling og plikt, men de har noe ulike fokus.

Karma Yoga innebærer å utføre handlinger uten å knytte seg til resultatene. Det er en vei til selvforståelse gjennom handling, der alle handlinger vies til Det Totale Sinnet eller Gud. Målet er å rense sinnet for personlige begjær og avhengigheter til ytre objekter, og i stedet la handlingene være i harmoni med universets orden. Dette gjør at man kan oppnå fred i sinnet, uavhengig av de konkrete utfallene av handlingene.

Dharma Yoga handler om å følge ens dharma, altså de pliktene og etiske prinsippene som er naturlige og riktige for individet. Dharma kan sees som den kosmiske orden som styrer alle handlinger og opplevelser. Å følge dharma betyr å handle i samsvar med universets lover og ens egen rolle i denne ordenen.

Sammen viser Karma Yoga og Dharma Yoga hvordan man kan leve et liv i harmoni med både ytre handlinger og den indre åndelige utviklingen. Karma Yoga er ofte sett som et steg mot Dharma Yoga, der den rette holdningen til handling leder til at man følger sin dharma, og dermed oppnår indre frihet og visdom. Håndtering av ønsker  Lydfil - Håndtering av ønsker (buzzsprout.com) «Jeg er ønske, som ikke er motsetning til dharma.»– Krishna i Gita, hvor han viser seg i verden som et menneske og snakker som selvet. Våre ønsker (begjær) er drivkraften til å utføre handlinger og være underlagt resultatene. Som barn hadde vi ønsker om leker, dukker, sjokolade og andre enkle ting, som var viktig for oss da. Som tenåringer utviklet ønskene seg til å omfatte elektroniske dingser, programmer på tv og å tilbringe mer tid med venner. Som voksne har ønskene blitt endret til å inkludere jobb, karriere, penger og å stifte egen familie. Problemene stammer fra faktumet at for mange av disse ønskene ikke har blitt oppfylt tilfredsstillende. Det har etterlatt seg dype sår og en opplevelse av tomhet i oss. Noen ganger er det ikke mangel på etikk som har gjort at vi har gått imot dharma, men heller styrken av våre ønsker. Er det å ikke ha ønsker en løsning?  Siden ønsker kan lede til intens lidelse, er vi rådet til å ikke ha ønsker. Det er hevdet at Krishna ber Arjuna om å ikke ha ønsker. Misoppfatningen av hva Gita underviser leder til mer skade enn hva vi kan forvente. Siden ønsker er en integrert del av livet, unngår mange å studere Gita siden de undrer: «Hvordan kan vi leve våre liv uten å ha noen ønsker? Vi ønsker å gjøre det bra i studiene, få gode jobber og oppdra en fin familie, noe som antyder det å ha ønsker.» De konkluderer med at Gita er upraktisk i moderne tider hvor så mye avhenger av å tilfredsstille våre ønsker om suksess og prestasjoner. Det er beklagelig, fordi i virkeligheten er det slik at Gita ikke snakker om det å ikke ha ønsker. I virkeligheten erklærer Krishna til Arjuna: «Jeg er i formen av ønske som er i overensstemmelse med den etiske ordenen eller dharma». Alle har egne preferanser når det gjelder mat, klær, emner vi vil studere, jobber vi velger og så videre. Det er ikke bare på individnivå at ønsker er uunngåelig, men også på det globale nivået: Hele verdenen fungerer i harmoni gjennom mennesker som uttrykker deres forskjellige ønsker. Handel er mulig på grunn av at det er mennesker som ønsker å kjøpe og andre som ønsker å selge. Ønsker tjener som et medium hvor vi deltar i verden. Gita sier at vi skal mestre våre ønsker. Det inkluderer å ha nok avstand til å kunne vurdere hvorvidt det er passende å forfølge ønsket eller ikke. Hvis det å oppfylle et ønske vil skade noen unødig, bør vi ha nok rom i oss selv til å si nei og ikke gi etter til trykket som er skapt av ønskene. På den annen side, hvis oppfyllelse av disse ønskene ikke skaper noen problemer kan vi selvfølgelig følge dem og forsøke å oppfylle noen av dem. For eksempel er det gyldig å ønske forfremmelse om vi har jobbet hardt. Hvis vi gjennom vår oppriktighet, kreativitet og hardt arbeide blir forfremmet kan vi selvfølgelig feire denne prestasjonen. Forskjellige typer ønsker Lydfil - Forskjellige typer ønsker (buzzsprout.com) Gita analyserer at naturen av ønsker er to typer: 1) Ting jeg ønsker å ha – raga, liker 2) Ting jeg ønsker å unngå – dvesa, misliker Det vi liker er delt videre opp i to kategorier: 1) Ting som vi ønsker å eie, som vi ikke har nå 2) Ting som vi eier og ønsker å beholde For eksempel kan jeg ha ønske om å tjene penger, som jeg ikke har, eller ha et ønske om å beholde rikdommen som jeg allerede eier. På samme måte er ønsket om å unngå også delt opp i to kategorier. 1) Å unngå noe som en ikke har nå 2) Å unngå noe som du har nå For eksempel har du ønske å om å unngå hjertesykdom som du ikke har. Eller å bli kvitt diabetesen som du allerede lider av. For å forstå ønskenes dynamikk skjelner Gita mellom bindende og ikke-bindende ønsker. Hvis jeg kan ha et ønske som ikke er oppfylt uten å bli dypt forstyrret av det, er det ikke-bindende. Ifølge Gita ligger personlig vekst i å gjøre alle ønsker ikke-bindende. En person med ikke-bindende ønsker kan fullt ut engasjere seg i verden og foreta handlinger som hjelper menneskeenheten, uten å være en byrde av frykt eller fiasko. Disse menneskene kan oppnå mye, både på det personlige planet og for alles beste. Da blir spørsmålet: Hvordan frigjører en seg selv fra de bindende ønskene, som ikke tjener ens eget og alles beste? Krishna underviser Arjuna til å håndtere bindende ønsker ved først å erkjenne kraften som ønsker skaper i oss uten å benekte den. Han underviser Arjuna at ønskene har egen kraft og at vi må være årvåkne. I tillegg at vi ikke følger presset skapt av ønsker, men heller la våre valg veiledes av dharma. Vi må igjen og igjen se på det enorme tapet som oppstår når vi unnlater å tilpasse våre preferanser. Med en gang sinnet er trent til å ta avgjørelser basert på vår forståelse istedenfor å bli tatt over kreftene av det vi liker og misliker, vil ønsker bli ikke-bindende. Når vi blir bevisst på presset skapt av det vi liker og misliker, kan vi gjøre bevisste forsøk på å ikke følge disse preferansene. Noen ganger er denne prosessen ikke så enkel. Komplikasjonene kan dukke opp når vi vrir fakta på en subtil måte og overbeviser oss om at disse ønskene er gyldige. Et eksempel er at en gift person plutselig forelsker seg i en annen. Personen forsvarer tiltrekningen ved at han/hun ikke kommer overens med sin nåværende ektefelle og at det er greit å starte med nytt forhold. Dette rettferdiggjør bindende ønsker. Istedenfor å følge med tiltrekningen kunne de vurdere smerten som ville bli påtvunget på deres ektefelle eller barn. Det kunne føre til at man avslår å gi etter for slike fristelser. Det betyr ikke at man fordømmer skilsmisse. Presset fra våre ønsker i form av det vi liker og misliker kan føre oss på villspor. Vi trenger å sjekke denne tendensen og foreta mer bevisste og ansvarlige valg. Nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker Lydfil - Nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker (buzzsprout.com) Å plassere det riktige stedet for alle ønskeobjekter i vårt verdisystem er nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker. Objekter skaper bindende ønsker i oss, fordi vi har tillagt dem noen positive verdier eller kvaliteter, som ikke er forenlig med hva de virkelig kan gi. Hvert objekt har sin objektive verdi. For eksempel er penger nyttig, fordi det kan gi oss kjøpekraft som gjør at vi møter behovene for nødvendigheter som mat, bosted, utdannelse og klær. I tillegg til å forfølge gleder slik som å dra på ferie eller engasjere oss i fritidsaktiviteter. Dette er en objektiv pengeverdi. Hvis vi gir penger en positiv merkelapp vil vi se på penger som en hovedkilde til glede. Vi har alle observert at det ikke stemmer, fordi rike folk er ikke nødvendigvis de gladeste. Den negative merkelappen på den andre siden ville få oss til å konkludere med at penger er materialistisk i natur og ikke gunstig for spirituell vekst. Det stemmer heller ikke. Penger kan brukes til å kjøpe ting som er viktig for vår overlevelse. Å takle våre bindende sympatier og antipatier er en av nøkkelfaktorene for å fjerne våre positive så vel som negative merkelapper og tildele objektiv verdi til alle objekter.

Det er lettere sagt enn gjort og penger er bare et eksempel. Et annet eksempel med referanse til objekter, som vi ser som noe positivt eller negativt er fenomenet å forelske seg. I forelskelse er det positiv merkelapp på objektet og vi mislykkes med å gi det dets objektive verdi. Vi tror at den andre personen skal gi oss lykke. Det er ingen mennesker som kan tilfredsstille alle våre behov og forventninger. Derfor vil vi ofte, etter å ha kjent personen i noen år, gi vedkommende en negativ merkelapp eller verdi.  Når vi er mer objektive med tanke på hva et objekt kan og ikke kan gjøre for oss, er det mindre bindende ønsker. Veksten her ligger i å lære seg å tilpasse, akseptere og validere hverandre. Det vil igjen føre til et sunt forhold. Utilfredshet er noe vi alle går igjennom i livet og for å virkelig takle denne grunnleggende utilfredsheten i livet trengs mer klarhet. Å bringe forståelsen av Det Totale Sinnet i form av orden vil hjelpe en til å gi slipp på bindende ønsker. Den nære forståelsen av ordenen gjør oss i stand til å erkjenne at alle objekter har sin plass i universet. På samme måte har alle hendelser og personer sin plass og rolle i vårt eget liv. Vi kan ikke hevde at noe vil tilfredsstille oss fullstendig, men heller ikke fornekte det som helt ubrukelig. Det får oss til å forholde oss til alt og tildele verdien det virkelig fortjener. Hvis vi setter objektive verdier til alle objekter/personer/situasjoner basert på vår forståelse av orden, kan vi beholde vår ro, og engasjere oss i verden uten å erfare plager og lidelser. Vi kan se at det å ha ønsker er en rettighet gitt oss av Det Totale Sinnet og gir slipp på å forsøke å gi opp ønsker. For å unngå feiltolkning av på hvilke måter vår anerkjennelse av ordenen kan bli brukt til å takle uoppfylte ønsker kan vi se på et eksempel. Hvis vår fortids uoppfylte ønsker har ledet til sinne, som fortsatt manifesterer seg av og til, hvordan skal vi takle dette sinnet? Folk mistolker veldig ofte tilstedeværelsen av ordenen og sier at alt er i orden inkludert mitt sinne, slik at jeg ikke trenger å gjøre noe med det. Den passende tilnærmingen er at tilstedeværelsen av ordenen antyder at det er en årsak for mitt sinne. Det er ingenting i universet som er tilfeldig. Sinnet jeg føler nå er et resultat av ubearbeidete inntrykk jeg har båret fra fortiden. Jeg undersøker og adresserer årsaken. Tilstedeværelsen av ordenen betyr at hver gang, om det er mulig, kan vi gå inn i den virkelige årsaken og oppnå noe klarhet med referanse til hva som skjer i livet vårt. Bare da vil våre forvrengninger begynne å løse seg opp. Ellers vil tilstedeværelsen av ordenen bare forbli en idé. Når vi bruker ordenens kunnskap til å bearbeide vår følelse som sinne – eller alle andre dysfunksjonelle følelser – kan vi lære å se på situasjoner på en ny måte og ikke bli belastet med inntrykk som vi bærer med oss fra fortiden. Å få til dette krever tid og anstrengelse. Å trekke en konklusjon er at en person som bringer Det Totale Sinnet som ordenen i å veilede deres avgjørelser, vil være i stand til å motstå presset fra deres sterke ønsker (sympatier og antipatier) uten å føle noe særlig tap. De vil naturlig bli en objektiv person med evne til å ta avgjørelser basert på det som trengs å gjøres istedenfor hva de subjektivt ønsker at skal bli gjort.

Lengselen går bort med tid og anstrengelse Lydfil - Lengselen går bort med tid og anstrengelse - Mestring av ønsker for den vise personen (buzzsprout.com) Desto mer vi forstår tilstedeværelsen av ordenen, jo mer gir vi de passende verdier til mennesker, objekter og situasjoner i vårt liv. Jo mer objektive vi er desto mer er vi naturlig i stand til å gi opp bindende ønsker. Som konsekvens av det blir vi rolige. Dette er imidlertid en langsom prosess. Gita sier at bare å vedvarende holde fast ved våre anstrengelser kan føre til at lengselen går fullstendig bort. Gita erklærer at når vi nøytraliserer våre bindende ønsker ved å handle gjennom forståelse istedenfor gjennom presset skapt av ønsker, så oppleves det som en form for tap. Det betyr at vi har handlet på passende måte, men vår følelsesmessige binding til et objekt har ikke blitt borte og vi føler oss triste. Smaken av objektet er der fremdeles. Imidlertid vil vi over årene bli bedre i stand til å se den reelle verdien til alle objekter og følelsen av å tape noe vil da forsvinne mer og mer. Hvis vi klarer å overskride våre bindende ønsker for alle objekter som ikke tjener oss, ved å gi passende verdi til dem, vil vi utvilsomt nyte en del frihet. Det bringer med seg varige endringer i en person og vi blir mer tilfredse, mindre opprørte og vi lider ikke lenger av overdrevet eufori og lidelser. Vi får høyere selvfølelse og handler ut ifra et større perspektiv. Med andre ord vil våre handlinger bli veiledet av større hensyn enn presset av uoppfylte personlige ønsker. Mestring av ønsker for den vise personen Et vers i Bhagavad Gita kapittel 2 beskriver posisjonen av en vis person med hensyn til ønsker. Den sier at den vise personen er i stand til å gi opp ønsker når de dukker opp i sinnet. Det betyr ikke at de ikke har ønsker. Hvis den vise personen ser på det som upassende, vil de gi dem opp uten å føle noe særlig tap for det. Denne mestringen er hva den vise personen nyter. Hvordan kan den vise personen ha slik mestring? De vet at de ikke mangler noe og de vet at de essensmessig er fullstendige og frie allerede. Den vise personen vil fortsatt kunne nyte et godt måltid, lytte til musikk, se på film, følge med på sport og så videre, men de lider ikke noe tap av å ikke få oppfyllt alle ønsker. Gita sier at med en gang vi har oppdaget vår fullstendighet vil verdens objekter bli ubetydelige. De vise personer er ikke avhengig av dem for lykke. De kan fortsette å engasjere seg i verdens objekter, men er fullstendig fri for enhver lidelse eller ønske, på grunn av kunnskap om sannheten om virkelighetens natur. Et vers i Gita sier det treffende: «Slik som vann i elver entrer og forsvinner ut i havet, verken fjerner det eller tillegger det noe i havets fullkommenhet. På samme måte entrer og forsvinner ønsker i den vise personen, og gjør ikke noe forskjell på den fullstendigheten de har erkjent er deres sanne natur.» Ett ønske bak alle våre ønsker Lydfil - Ett ønske bak alle våre ønsker (buzzsprout.com) Det er vanlig å si at alle ikke er fullstendig objektive eller subjektive i livet. Det kan være lettere for noen å håndtere økonomiske tap eller tap av kjære enn det er for andre. Vi kan bli generøse mot de fleste, men sjalu mot noen vi elsker. Målet er altså å bli objektiv mot alle personer, objekter og situasjoner og fjerne disse ubalansene. Hvordan kan vi oppnå mestring over alle ønsker i livene våre og bli fullstendig objektive? Gita viser oss det gjennom analyser av merkelapper og av feil verdier på objekter. Gita avslører at ingen objekter – enten det er en ting (gull, penger, iphone), en person (mann, kone, mor, far) eller en situasjon (forfremmelse) kan gi oss den varige glede eller lykke vi søker. Hvis vi observerer Gitas kontekst begynner undervisningen med at Arjuna erkjenner at verken det å krige eller ikke-krige, vinne eller tape krigen er ubetydelig så lenge hans forsøk er å fjerne sorg. Arjuna realiserer at ingenting som han oppnår i krigen eller andre situasjoner i livet vil løse hans opplevelse av utilstrekkelighet sentrert på selvet. Vi erfarer midlertidig lykke i disse tingene, men ikke varig lykke. Ifølge Gita og Upanishadene når vi søker etter noe er det en splittelse mellom den som søker (meg) og det søkte (objekt). I tilstedeværelsen av det ønskede objektet opphører vi for en stund å være en søker. Analysen viser oss at kilden til denne lykken ikke kommer fra objektene, men fra vår egen grenseløshet som ikke lenger er hemmet av en søkende/krevende person. Denne konklusjonen er også støttet av det faktum at vi er lykkelige uten å oppfylle et ønske. Vi er tilfredse når vi hører en fleip, når vi går i naturen, når vi ser skyer og blå himmel eller et barn som leker. Gita demonstrerer at sann tilfredshet i livet bare kan bli oppnådd gjennom å vise at ingen objekter har kapasiteten til å oppfylle oss fullstendig. Den virkelige kilden til vår lykke er gjennom vår grenseløshet. Løsningen til varig tilfredshet ligger i å ha kjennskap til selvets sanne natur og at vi er frie og fullstendige i utgangspunktet. Mennesker fortsetter å søke etter lykke i objekter, men lykke er verken utenfor meg i et spesifikt objekt, person, tid eller sted eller inni meg. Lykken er sentrert på Jeg, som er altgjennomtrengelig (både innenfor og utenfor). Den eneste løsningen for å oppfylle ens opplevelse av mangel eller utilstrekkelighet er å ha kjennskap til den virkelige naturen av Jeg, som å være grenseløs helhet. Å erkjenne at kunnskapen av Jeg er det ultimate målet i menneskelivet gjør det lettere å håndtere sterke sympatier og antipatier til objekter. Vi trenger å ha kjennskap til selvets virkelige natur, fordi bare forståelsen av vår grenseløse helhet kan gi oss den varige tilfredsheten som vi søker. Det tar tid for oss å gjøre denne selvkunnskapen stødig gjennom analyser og gransking. Vi vil alltid sette av tid for å oppnå visdom, fordi vi ser på det som det viktigste målet i livet. Når dette er målet, vil våre sympatier og antipatier lettere bli ikke-bindende ønsker. Når det er klarhet om dette store bildet, vil sympatier og antipatier for objekter naturlig forsvinne. Vi slipper å streve i livet.

Ksanti: Nøkkelen til Tilpasning, Å Romme Andre og Aksept Lydfil - Holdningen av ksanti - tilpasning, å romme andre og aksept + tilpasning, forståelse, medfølelse og objektivitet (buzzsprout.com) Holdningen av ksantih (tilpasning, å romme andre og aksept) betyr at jeg med glede, rolig aksepterer atferden og de situasjoner, som jeg ikke kan endre på. Jeg gir opp forventninger eller krav som den andre personen eller en situasjon burde endre for å være i samsvar til hva som ville glede meg. Jeg aksepterer med glede og tilpasser meg situasjoner og mennesker. Alle forhold krever tilpasning. Denne verdien må bli bygget på forståelsen av menneskets natur og forholdene mellom dem. Jeg vil aldri finne i en person alle kvaliteter jeg liker eller misliker. Enhver person vil være miks av ting som vil være tiltalende eller ikke tiltalende. På samme måte vil ikke alle like meg. Når jeg gjenkjenner disse fakta ser jeg at alle forhold krever noe tilpasning fra min side. Jeg vil aldri finne et forhold, som ikke vil kreve en viss tilpasning. Jeg bør møte personen som den er. Jeg kan ikke forvente verken at verdenen eller mennesker vil endre seg for å gjøre meg lykkelig. Hvis jeg ønsker forandring hos andre vil de naturlig nok ønske forandring i meg. Min holdning burde være at jeg er forberedt til å tilpasse og akseptere alle overraskelser. Jeg liker ikke å bli solbrent, men jeg spør ikke solen om å slutte å skinne. Jeg kan ikke stoppe solen fra å skinne. Jeg ber ikke bier om å slutte å stikke, men heller setter pris på deres rolle og honningen. Vi kan si at verdenen er stor nok til å romme alle oss. Variasjon gjør livet mer interessant. En holdning av ksantih, evnen til tilpasning og aksept utvider hjertet. Hjertet vil da romme alle mennesker og situasjoner. En har ikke behov for å endre på dem. Tilpasning, Forståelse og Medfølelse: Objektivitet i Lys av Swami Dayananda's Visdom En person som er dedikert til Vedanta gir løfte om å ikke skade (ahimsa) andre. Å være årvåken gjennom tale, ord, dyder og handlinger. Og være bevisst når en tenker. Det åpner opp for medfølelse til å manifestere seg. Medfølelse kultiverer følelsesmessig vekst i en person. Alle andre verdier blir naturlige, og medfølelse gjør at du blir forståelsesfull. I tillegg til at du tilpasser deg lettere mennesker og situasjoner. Medfølelse gjør deg også veldig objektiv og at det reduserer noe subjektivitet. Det gjør at en er mer bevisst og oppmerksom på hva som er. Verden ser ut til å være et prisme av dine frykt og bekymringer. For å redusere dem – vær objektiv. Å være objektiv er det samme som å være oppmerksom på hva som er. Hva er Det Totale Sinnet? Å være oppmerksom og observant på Det Totale Sinnet vil si å være medfølende og objektiv. Jo mer objektiv du er jo mer fornuftig er du. Å la Det Totale Sinnet komme inn i livet ditt er å gi slipp på min versjon av verdenen og min subjektivitet. Å oppdage Det Totale Sinnet fører med seg personlig vekst til en viss grad i personen. Fullstendig oppdagelse betyr at Jeg og Det Totale Sinnet danner en helhet. Å analysere verdier vil hjelpe på dette. Å leve utifra å ikke-skade andre er å leve i tråd med Det Totale Sinnet (Isvara). At alt som er her er Det Totale Sinnet. Det er virkelig ikke noe som er mitt. Alt er gitt til meg. Hva er en moden person? En som ikke krever respekt fra andre, fravær av å late som (være pretensiøs) og skader ikke andre. Hvis ikke-skadeholdning er der er medfølelse naturlig. Hvis medfølelse er der er det også naturlig at en har evne til tilpasning, ksantih. Tilpasning har med å forstå den andre personen og la personen være som den er i sitt eget rom så lenge ikke personen står på dine tær. Vi trenger å lære å gi slipp på bindinger. Ikke-skade er en dynamisk verdi. Det trengs å praktisere den i hverdagen. Vi trenger å lære å gi slipp på bindinger til meg selv og bindinger til andre. Da er ikke-skade en akseptabel verdi. Når du forstår andre tilpasser du deg til andre i livet ditt. De er i deres rom og du har evne til å tilpasse deg. Du gir dem muligheten også til å tilpasse deg. La mennesker og ting være utenfor deg selv. Alle som du liker og misliker er også utenfor. Å holde mennesker utenfor deg selv krever en slags forståelse og medfølelse fra din side. Vi gir som regel ikke slipp på mennesker, men holder på dem. Jeg ønsker at de skal være slik og slik. Hvordan kan de bli slik som dette? De burde ikke være slik. Men de er sånn som de er. Hva skal du gjøre? De er sånn som de er i din persepsjon. Din persepsjon kan være feil. Eller blanding av rett eller feil. Hvis du er overbevist om du har rett så be for personen og at den skal endre seg. La Det Totale Sinnet hjelpe den personen. Personen skal bli forstått, som de er. Persepsjonen kan være feil og kan bli endret på. La personen være i sitt eget rom og la den være som den er så lenge den ikke står på tærne dine. La den ytre verden være der ute og det er bare mulig når man er medfølende. Og forstå hvor viktig medfølelse er. Jeg kan tilpasse meg og romme personen som den er.

Øyvind Strømmen: Dei siste dagane har eg – ved fleire høve – sett folk bruka ordet "woke" i kritikk med uklår adresse. Lydfil - Buzzsprout Øyvind Strømmen (født 1980) er en norsk politiker, journalist, oversetter og forfatter. De siste årene har han kartlagt de kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på internett. Strømmen har i en årrekke vært landsstyremedlem og listekandidat ved valg for Miljøpartiet De Grønne. Øyvind Strømmen – Wikipedia

«Det er ikkje noko nytt, sjølvsagt, både kulturkrigarar til høgre, Trygve Slagsvold Vedum og enkelte venstreraddisar har tidlegare gjort det same. Men eg er lei. Inderleg og møkk lei.

Grunnen? Vel, for det fyrste, så er dette "woke" slett ikkje ei rørsle. Det er eit ord som i utgangspunktet handla om å vera merksam på og reagera på rasisme og diskriminering. Sidan har det vorte kapra av amerikansk høgreside og britiske tabloidaviser, og i aukande grad også teke i bruk av europeiske høgreradikalarar, som eit slags skjellsord på alt dei ikkje liker.

Sinne på grunn av politivald? "Woke". Kampen for homofile sine rettigheiter? "Woke". Homofile rollepersonar i TV-seriar? "Woke". Ei teikna, svart havfrue? "Woke". Kvinnelege hovudpersonar i Star Wars-universet? "Woke, woke, woke". Kvinner i Secret Service? "Woke". Veggisar? "Woke". Å ta klimaendringar på alvor? "Woke". Donald Trump har til og med snakka om korleis han vil sparka woke generalar i det amerikanske forsvaret, sjølvsagt utan å seia noko vidare om kva han meinte med det.

Men joda, sidan verken amerikansk høgreside, europeiske høgreradikalarar eller britisk tabloidpresse består av berre komplette idiotar: sjølvsagt nyttar dei også skjellsordet mot ting fleire kan koma til å reagera på. Ein eller annan på venstresida seier eller meiner noko dumt? Det er ikkje dumt lenger no, det er "woke". Ein universitetsstudent har skrive noko teit på X? "Woke".  

At nordmenn – og det inkluderer nordmenn fjernt frå den amerikanske høgresida – har teke til bruken av "woke" som skjellsord, og jamvel låner forståingar av ordet frå ytre høgre, vel, det er berre og utelukkande trist. At omgrepet blir pressa inn i norsk debatt er eit utslag for dårleg tenkning, dårleg retorikk og dårleg politikk, og bidreg til å gjera meir av samfunnsdebatten om til ei innhaldslaus gjørme.

Ja, det er faktisk eit utslag for det same som Welhaven sa noko om i sitt dikt frå 1834, Norges Dæmring: "Du gjærer med, mens Verden er i Gjære; Du er blot mere hoven og fatal: En norsk Kopi af fremmede Kopister".

En podcast: Å se bakenfor det vi liker og misliker - Å gjøre bindende ønsker om til ikke-bindende med THOMAS AAGESEN - kan du høre mer på lydfil  Hva skal vi definere ønsker (begjær) som? Hvilke problemer og utfordringer kan vi få når ønsker ikke blir oppfylt tilfredsstillende? Hvordan mestrer vi våre ønsker? Nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker - hvordan gjør vi det? Hva er holdningen til det vi ønsker?

Jeg var en tur med norsk gruppe til Sedona USA i 2007, som hovedbase. Vi var innom 4 stater i Navajo-land: Utah, Arizona, New Mexico og Colorado. Dette bildet er fra Grand Canyon år 2007.

Avsluttende kommentarer og sammendrag til bloggen: Lydfil - Buzzsprout Begrepet "woke" har gjennomgått en dramatisk transformasjon fra å være et uttrykk for bevissthet rundt sosial urettferdighet til å bli et ord som ofte blir brukt negativt i politiske diskusjoner. Opprinnelig handlet det om å våkne opp til problemer som rasisme og diskriminering, spesielt mot marginaliserte grupper. I dag er "woke" ofte synonymt med politisk korrekthet og brukes som et verktøy for å kritisere fremtidsrettede ideer. Dette har ført til at ordet mister sin opprinnelige mening og blir en overforenkling av komplekse samfunnsutfordringer.

Blant progressive har begrepet også blitt møtt med ironi, som en måte å kritisere overfladisk aktivisme som ikke følges opp av konkrete handlinger. Medienes dekning, spesielt i konservative kretser, har bidratt til å forsterke denne polariseringen. I mange tilfeller reduseres viktige samfunnsdebatter til slagord, noe som undergraver nyanser og forenkler spørsmål om rettigheter og sosiale endringer.

Fenomenet kanselleringskultur er også en del av denne debatten, hvor personer risikerer å bli utestengt på grunn av meninger eller handlinger som skaper kontrovers. Dette reiser viktige spørsmål om ytringsfrihet, spesielt når komplekse diskusjoner blir avfeid som en del av en "woke agenda". Personlig mener jeg at woke-temaet ofte blir overdrevet, men det er viktig å gi plass til ulike meninger uten å kansellere dem. Å lytte til ulike perspektiver er berikende og fremmer toleranse, tilpasningsevne og medfølelse.

Emnet "liker og misliker" er spennende, fordi vi ofte blir bundet av våre egne meninger og har vanskeligheter med å lytte til det vi ikke liker. Ved å se bakenfor det vi foretrekker, kan vi lettere integrere verdier som toleranse og tilpasningsevne, noe som igjen gir oss rom til å vokse som mennesker og forstå andre på en dypere måte. Har jeg blitt klokere på hva "woke" er etter å ha gått dypere inn i temaet? Tja, kanskje litt mer, men alltid sett fra mitt eget ståsted.