Har vi fri vilje i vår handlekraft?

Har vi fri vilje i vår handlekraft?  Innledning Lydfil - Buzzsprout Dette er et filosofisk spørsmål som det ikke finnes et entydig svar på. Debatten om fri vilje versus determinisme har pågått i lang tid, og det er forskjellige perspektiver og teorier som støtter eller avviser ideen om fri vilje.

Noen mener at mennesker har fullstendig fri vilje til å velge og handle fritt, uavhengig av ytre faktorer eller begrensninger. De hevder at våre valg og handlinger ikke er forutbestemt, men heller et resultat av vår egen autonomi og bevisste valg.

Andre mener at våre valg og handlinger er determinert av forskjellige faktorer, som arv, miljø, kultur og livserfaringer. Ifølge denne synsvinkelen er det ikke reell frihet, da våre handlinger er forutbestemt av disse påvirkningsfaktorene.

Noen teorier prøver også å finne en mellomvei, der de argumenterer for at det kan være begrenset eller delvis fri vilje. Dette betyr at mens visse faktorer kan begrense vår frihet og påvirke vår beslutningsprosess, har vi likevel et visst rom for autonomi og valg.

Til syvende og sist avhenger oppfatningen av fri vilje av individuelle perspektiver, religiøse og kulturelle overbevisninger, samt personlig erfaring. Det er fortsatt et åpent og omdiskutert spørsmål i både vitenskap og filosofi. I Vedanta, som jeg følger, vil du se at vi har en viss grad av fri vilje, men den er begrenset. Fri Vilje og opplevelsen av å være handleren Lydfil Undervisningen «at du ikke er aktøren» er utformet for å korrigere det arrogante eller uvitende aspektet av individet, som tror at han eller hun har full kontroll over livet sitt. Men med integrert følelsesmessig modenhet vil individet etter hvert innse at uten Det Totale Sinnet, først og fremst, og bevissthet, det andre, kan ikke individet velge og handle. Men det antyder ikke at vi burde ha en fatalistisk tilnærmelse i våre liv og si: «jeg vil ikke gjøre noe, fordi Det Totale Sinnet er i total kontroll over min skjebne og at jeg er handlingsløs bevissthet.» Det Totale Sinnet er den intelligente årsaken av Skapelsen (sattva) så vel som energienes årsak (rajas) og materiell årsak (tamas). Ulik alle andre former for skapelse, er Det Totale materiell årsak og også den intelligente årsaken. Men Det Totale Sinnet er også det manifesterte universet ledet av dets lover og regler hvor den Upersonlige Skaperen/Det Totale Sinnet opprettholder og gjenvinner/ødelegger alle objektene den skaper. Alt er Det Totale Sinnet og derfor eksisterer individet bare inni konteksten av Det Totale. Hvis vi fjerner Det Totale Sinnet, vil vi også fjerne individet. Den passende forståelsen av kunnskapen, som gjelder Det Totale Sinnets natur, individet og verden så vel som deres forhold, er nøkkelen for utviklingen av ens karma-yoga-kunnskap og holdning, som er grunnleggende for forberedelse av sinnet for selvgransking, eller kunnskapsyoga.  Ved å følge analysene basert på vår ugranskede ordinære erfaringer av livet som presentert av Vedantaskriftene, blir vi oppmerksom på at det er utallige kjente og ukjente faktorer som påvirker og preger individets tanker, avgjørelser, handlinger og erfaringer. Det skal sies at Det Totale Sinnet er også alle de kombinerte faktorene i feltet, som avgjør våre erfaringer. Karma yoga-kunnskap, som eksempelvis er presentert av Krishna i Gita er ikke ment å ta vekk kraften fra individet. Det er ikke ment å lamslå individet med depresjon eller apati når det gjelder målene han/hun ønsker å oppnå i livet. Denne kunnskapen er ment å utdanne individet om at det ikke er alene i dette enorme universet, individet alene er ikke i kontroll av hans/hennes liv og at det er noe som blir kalt for Det Totale Sinnet, som skaper oss, har skapt verden og også skriftene som et kunnskapsmiddel til å hjelpe oss til å leve et lykkelig liv hvor individet ser Gud bak alle navn og former. Individet vier sine tanker og handlinger til Gud i ånden av takknemlighet og ønske om å gi tilbake i verden. Med en gang forholdet mellom individet og Det Totale Sinnet og Feltet er passende fattet, forstår individet at ingenting er skrevet i stein, fordi alle kjente ting i verden er gjenstand for forandring og et individ har kraften til å iverksette intelligente endringer – ikke bare ytre, men også indre endringer som gjelder ens mentale vaner og holdninger. Derfor er ingenting absolutt forutbestemt, fordi individets anstrengelser basert på dets frie vilje er en kraftfull bidragsfaktor, som er forbundet med alle de andre faktorene av feltet. Det vil produsere positive endringer og spirituell utvikling. Først trenger individet å gjenkjenne, hevde og eie dets kraft til å velge, en kraft gitt i gave av Det Totale Sinnet. For det andre, trenger det å bli utdannet av Det Totale Sinnets skrifter, vedaene – metodikken som Vedanta presenterer. For det tredje og det mest viktige, trenger individet å utøve dets frie vilje på intelligent vis. Det er ingen vei utenom: Individet var utformet til å ha interaksjon med verden, derfor å handle som et individ. Med andre ord viser karma yoga-kunnskapen det sammenflettede forholdet mellom individet, Det Totale Sinnet og verden. Og det er bare ment å hjelpe individet til å slappe av, bli visere, handle passende og når tiden er moden oppnå selvkunnskap og bli fri. Kunnskapen om individet, Det Totale Sinnet og verden er nøkkelen til selvkunnskap og frigjøring, fordi det renser sinnet. Etter hvert vil det harmonisere individets tanker, avgjørelser og handlinger med universelle naturlover. Det er hva vi kaller for et fruktbart liv dedikert til dharma, evolusjon og selvkunnskap istedenfor å leve utfra vedvarende selvuvitenhet dominert av hva man liker og misliker. Når selvkunnskapen nøytraliserer og løser opp individets opplevelse av å være den som handler, betyr det ikke at en med solid og stødig selvkunnskap mister evnen til å velge og handle. Den frie viljen forblir det samme. Den eneste forskjellen er at hans/hennes valg og avgjørelser er visere, dharmiske og ikke-bindende. Et fritt individ handler i harmoni med Det Totale Sinnets handlingsfelt, dets regler og lover. Det er hva vi kaller sattvisk-dharmiske handlinger eller intelligente handlinger. Et fritt individ handler i verden med kjennskap til at han/hennes sinn er viet til Det Totale Sinnet. Hans/hennes kunnskap har blitt til i samsvar med Det Totale Sinnets kunnskap. Hans/hennes begjær, tanker og handlinger er i samsvar med Det Totale Sinnet, og handler i harmoni med hans/hennes egen natur. Et fritt og vist individ mister ikke evnen til å handle. Det Totale Sinnets visdom (gjennom Upanishadene og andre skrifter) opplyser hans/hennes intellekt og valg for ham/henne. Det er dette det betyr å overgi seg til Det Totale Sinnet. Vi lærer gradvis i våre prosesser av spirituell utvikling å utøve vår frie vilje på intelligent vis når vi innordner våre sinn til Det Totales sinn. Når vi blir utdannet av skriftene blir vi også inspirert og styrket til å konfrontere og kontrollere våre uvaner og vi gjør det ved å bytte ut uvanene med sunne vaner. De begrensede vanene blir byttet ut med vaner/programmeringer gunstig for renselse, kontemplasjon og assimilering av skriftlig kunnskap. Vi er vanedyr, men vi må overvinne våre bindende, negative ikke-dharmiske vaner/programmeringer. Vår frie vilje vil gjøre passende bruk av vår menneskelige intelligens, til å foreta sattviske valg og utvikle modenhet og visdom. Individet/den som handler har til enhver tid sitt opphav i Det Totale Sinnet. Men individet mister ikke sin kraft og ansvarlighet til å velge og handle. Et individ må handle fordi det var utformet av Det Totale Sinnet til å tenke og handle. Å unngå å handle vil si at man ikke setter pris på gaven vi har mottatt fra Det Totale Sinnet: En sunn menneskekropp utstyrt med intelligens. Det Totale Sinnet leker ikke alene i dualitetsverden av objekter: Den skaper individet og verden slik at den kan ha noe å leke med. Blant dens mange roller så spiller Det Totale Sinnet rollen av tilrettelegger av individets karma. Den gir oss en haug med programmeringer/vaner basert på universell uvitenhet og gir oss også skriftlig kunnskap (gjennom åpenbaring til de «seere» som fikk ned «kodene» via mantraer i fortiden) til å fjerne selvuvitenhet. Det Totale Sinnet gir oss omstendigheter og situasjoner som tjener meningen av å tilrettelegge vår spirituelle vekst, til tjeneste for utviklingen av alt liv i Skapelsen. Individet er Det Totale Sinnets spiller utformet til å velge, avgjøre og gjøre ting. Alle avgjørelser er bare individet sine avgjørelser. Hvorvidt vi liker det eller ikke, når vi bestemmer, bestemmer vi med vårt kropp-sinnsverktøy, med våre tre kropper – kausal, subtil (personlighet, sinn, intellekt) og fysiske kropper. Vi trenger å eie og ta ansvar for vår kausale kropp, og å forstå og reprogrammere den. Det Totale Sinnet er systemet som tilrettelegger våre interaksjoner med feltet. Det er opp til oss å velge retningen vi gir våre liv. Vi har ikke kraften til å håndtere resultatene av våre handlinger, men vi kan gradvis påvirke vår karma.

Henning Jon Grini, Margun Skjerping og meg på ferietur til Sørlandet, Arendal 2024.

Å foreta handlingsvalg – fri vilje Lydfil Handling er en kraft gitt til et menneske. Vi er modne når vi er villig til å akseptere handlingsresultater. Fra Gitas perspektiv er alle mennesker utrustet med tre krefter: 1) Kraften til å ønske 2) Kraften til å vite 3) Kraften til å handle Kraften til å handle er veldig viktig og vi er ikke plassert i universet for bare å være et vitne og respondere på det som skjer, men også å delta i skapelsen gjennom våre handlinger. Å sette handlingsrollen i perspektiv inn i Gitas helhetlige visjon er også viktig. Det kalles for karma yoga. Gita lærer oss om hvordan vi kan bringe forståelsen av ordenen og sammenkobling inn i våre handlingsvalg. Da oppstår det genuin vekst. Å gjenkjenne vår sammenkobling vil ikke resultere i atskillelse, men i å være en som bidrar i samfunnet. Gita bekrefter om og om igjen at for at vi kan oppnå kunnskapen om virkelighetens natur, må vi vokse som mennesker. Det krever at vi utvider vårt begrensede perspektiv. Det vanlige perspektivet å se på oss selv som individer adskilt fra alt byttes ut med forståelsen av at alt som er her er Det Totale Sinnet, som manifesterer i formen av en orden på alle nivåer – fysisk, biologisk, psykologisk, dharma, karma og så videre. Denne forståelsen forbinder oss på et grunnleggende nivå til alle levende vesener i hele universet. Vi erfarer et stort skifte i verdisystemet, der vi begynner å samhandle med universet. Vi gjør et forsøk på å vokse ved å evaluere forskjellige situasjoner hvor vi kan finne måter å bidra på best mulig måte inn i vårt innflytelsesdomene. Å være en som bidrar betyr også at vi er mindre kravstore overfor andre. Det vanligste når vi samhandler med andre i verden er å fokusere på forbruk og det å skulle få noe fra andre og fra verden. Når vi virkelig assimilerer Gitas visjon, utvikler vi en innstilling om å være ikke-krevende. Vi minsker presset på andre for å oppnå det vi ønsker og fokuser på å være en som bidrar. Orienteringen blir «hva kan jeg gjøre for andre?» i stedet for «hva kan andre mennesker gjøre for meg?» Noen linker – podcast og video: Holdninger til situasjoner og handlingsresultater.Lydfil  Fire resultattyper. Lydfil  Resultater kommer fra ordenen. Lydfil  Er tilstedeværelsen av ordenen, som styrer resultater, basert på tro? Lydfil

Sammendrag av video: Karma Yoga og Fri Vilje Lydfil - Buzzsprout

Essensen av Karma Yoga og Fri Vilje

Selv om Selvet er handlingsløst, er individet en del av skapelsen og må delta i den. Denne deltakelsen skjer gjennom handlinger som bør utføres i tråd med dharma. Moderne spirituelle lærere overser ofte viktigheten av dette, og fokuserer på de mer behagelige aspektene av undervisningen. Imidlertid er kvalifikasjoner og hardt arbeid nødvendige for å oppnå resultater innen Vedanta.

Karma Yoga som Nøkkel til Selvutvikling

For å nøytralisere sinnets utadvendte tendenser, bør man begynne med en karma yoga-innstilling og følge dharma. Dette innebærer å akseptere at sinnet blir renset gjennom hengivenhet og handlinger dedikert til Det Totale Sinnet. Gjennom karma yoga skifter man fra avhengighet av objekter for lykke til avhengighet av Det Totale Sinnet. Resultatene av handlingene aksepteres med sinnsro fordi målet er å oppnå et fredfullt og rent sinn.

De 5 Hellige Handlinger

1. Bidrag til det Guddommelige: Tilbedelse av Gud gjennom ritualer og hengivenhet.

2. Bidrag til Foreldrene: Tilpasse seg og gi kreditt til foreldrene for deres innflytelse.

3. Bidrag til Skriftene: Lesing og kontemplasjon av hellige tekster.

4. Tjeneste til Menneskeheten: Hjelp til andre og bidra til samfunnet.

5. Tjeneste til Naturen: Være miljøbevisst og respektere naturen.

Fri Vilje og Å Være Handleren

Undervisningen om at "du ikke er aktøren" korrigerer misforståelsen om full kontroll over livet. Fri vilje er nødvendig for individet for å søke frigjøring (moksha). Uten troen på at man har valg, vil man ikke gjøre noe for å oppnå frigjøring. Karma yoga handler om å innse at ens handlinger er en del av en større orden, og å handle uten å være knyttet til resultatene.

Fri Vilje som en Gave fra Det Totale Sinnet

Selv om handlingene våre påvirkes av mange faktorer, har individet kraften til å gjøre intelligente valg og påvirke sin karma. Ved å forstå forholdet mellom individet, Det Totale Sinnet og verden, kan man oppnå en fruktbar tilværelse dedikert til dharma og selvkunnskap. Et frigjort individ handler i harmoni med universets lover og har en visdom som styrer deres valg og handlinger.

Takknemlighet og Dedikasjon

Karma yoga aktiverer takknemlighet og gjør livet hellig ved å erkjenne at alt tilhører Det Totale Sinnet. Gjennom denne praksisen lever man i samsvar med skapelsens mønster og harmoni, og opplever en dypere forståelse av den kosmiske orden. Ved å dedikere alle handlinger til Det Totale Sinnet, utvikler man en holdning av aksept og takknemlighet for alt livet gir.

Konseptet Fri Vilje ifølge Swami Dayananda Lydfil - Buzzsprout Swami Dayananda Saraswati, en fremtredende vedantalærer, hadde et komplekst syn på fri vilje. Han mente at mennesket har en viss grad av frihet, men at den er begrenset av karma og dharma.

Karma er loven om årsak og virkning, som sier at alle handlinger har konsekvenser. Dayananda mente at karma bestemmer vår nåværende tilstand, og at våre handlinger i nåtiden vil forme vår fremtidige tilstand.

Dharma er den universelle moralske loven, som styrer hvordan vi skal leve våre liv. Dayananda mente at dharma er en veiledning for hvordan vi kan bruke vår frihet på en riktig måte.

I følge Dayananda er fri vilje ikke absolutt. Vi er ikke helt frie til å velge hva vi vil gjøre, da våre valg er begrenset av karma og dharma. Men vi har en viss grad av frihet til å velge hvordan vi vil reagere på våre omstendigheter.

Dayananda sammenlignet fri vilje med en fugl i et bur. Fuglen er fri til å fly rundt i buret, men den kan ikke fly ut av det. På samme måte er vi frie til å velge våre handlinger, men vi kan ikke velge våre omstendigheter.

Dayanandas syn på fri vilje kan sammenlignes med determinisme, som er ideen om at alle hendelser er forutbestemt og at fri vilje ikke eksisterer. Dayananda mente imidlertid at determinisme ikke er helt riktig. Han mente at vi har en viss grad av frihet, men at den er begrenset.

Dayanandas syn på fri vilje er et komplekst og nyansert syn. Det tar hensyn til både karma og dharma, og det gir en viss grad av frihet til mennesket.

Her er noen av Swami Dayanandas uttalelser om fri vilje:

• "Mennesket er ikke helt fritt, men har en viss grad av frihet."

• "Fri vilje er som en fugl i et bur. Fuglen er fri til å fly rundt i buret, men den kan ikke fly ut av det."

• "Karma bestemmer vår nåværende tilstand, og våre handlinger i nåtiden vil forme vår fremtidige tilstand."

• "Dharma er en veiledning for hvordan vi kan bruke vår frihet på en riktig måte."
  

Vedantalærer Andre Vas i India.

Andre Vas og fri vilje

Lydfil - Buzzsprout Thoughts and Questions on Free Will (yesvedanta.com)

Andre Vas, grunnleggeren av yesvedanta.com, har et nyansert syn på fri vilje. Han mener at fri vilje er en kompleks forestilling og at den er et produkt av både determinisme og uforutsigbarhet.

Determinisme: Vas argumenterer for at våre handlinger er determinert av forutgående årsaker, inkludert våre tanker, følelser og livserfaringer. Han sier at vi ikke har fullstendig kontroll over disse faktorene, og at de derfor begrenser vår frihet.

Uforutsigbarhet: Samtidig anerkjenner Vas at det er en viss grad av uforutsigbarhet i menneskelig atferd. Han sier at vi kan ta valg som ikke er fullstendig bestemt av forutgående årsaker. Dette betyr at vi har en viss grad av frihet, men den er begrenset av determinisme.

Forestilling: Vas mener at fri vilje er en forestilling fordi vi ikke har fullstendig kontroll over våre handlinger. Vi tror vi er frie, men vi er i stor grad styrt av faktorer utenfor vår kontroll.

Hvordan håndtere: Vas sier at vi ikke skal la oppfatningen om fri vilje hindre oss i å ta ansvar for våre handlinger. Vi bør fortsette å ta valg og handle i verden, selv om vi vet at våre handlinger er delvis determinert.

Fokus på bevissthet: Vas mener at vi bør fokusere på å øke vår bevissthet om våre tanker og følelser. Dette kan hjelpe oss til å ta mer bevisste valg og leve mer autentiske liv.

Oppsummering: Vas' syn på fri vilje er at den er en kompleks forestilling. Våre handlinger er delvis determinert av forutgående årsaker, men vi har også en viss grad av uforutsigbarhet. Vi bør ikke la forestillingen om fri vilje hindre oss i å ta ansvar for våre handlinger, og vi bør fokusere på å øke vår bevissthet om våre tanker og følelser.

For mer informasjon:

• Besøk yesvedanta.com: https://www.yesvedanta.com/

• Les Andre Vas' blogg: https://www.yesvedanta.com/author/admin/

• Se Andre Vas' videoer på YouTube: https://www.yesvedanta.com/organizer/andre-vas/

Til venstre Vedantalærer Neema Majmudar og til høyre Kari Rose Norheim, som er på tempeltur i India januar 2024.

Fri Vilje i "Living the Vision of Oneness» av Neema Majmudar Lydfil - Buzzsprout I boken "Living the Vision of Oneness: Exploring Realities and Growing as an Individual" av Neema Majmudar og Surya Tahora, diskuteres fri vilje innen rammen av indisk filosofi, spesielt Vedanta. Her er et sammendrag av hvordan boken behandler emnet fri vilje:

1. Forståelse av Fri Vilje:

   - Boken presenterer fri vilje som et konsept som kan forstås bedre gjennom selverkjennelse og forståelsen av ens sanne natur som Atman (sjel). Ifølge Vedanta er Atman ikke adskilt fra Brahman (universets uendelige realitet), noe som gir en dypere innsikt i hvordan fri vilje opererer innenfor den kosmiske orden.

2. Forestilling av Separasjon:

   - Mange opplever at de har individuell fri vilje fordi de føler seg adskilt fra universets helhet. Men denne separasjonen er ifølge boken en illusjon eller forestilling. Når man innser sin enhet med Brahman, blir forståelsen av fri vilje mer harmonisert med den større kosmiske orden.

3. Handlinger og Karma:

   - Boken utforsker hvordan våre handlinger (karma) er bundet til en kosmisk orden (rita). Dette innebærer at våre valg ikke er fullstendig frie, men heller en del av en større sammenheng som inkluderer både individuelle og universelle faktorer.

4. Praktiske Impliksjoner:

   - Forfatterne diskuterer hvordan denne forståelsen kan brukes i hverdagen til å ta bedre beslutninger, håndtere situasjoner, administrere ønsker, og etablere gode relasjoner med andre. Ved å innse den underliggende enheten i alt, kan man handle med større visdom og mindre ego.

5. Relevans i Dagliglivet:

   - Gjennom bruk av eksempler og case-studier, viser boken hvordan filosofiske konsepter kan anvendes praktisk. Dette inkluderer hvordan man kan opprettholde et balansert liv, til tross for endringer og utfordringer, ved å leve i samsvar med den universelle sannheten om enhet.

For en mer detaljert utforskning av disse konseptene kan du lese boken "Living the Vision of Oneness" som er tilgjengelig her:

Amazon.com: Living the vision of oneness: Exploring realities and growing as an individual eBook : Majmudar, Neema, Tahora, Surya: Books

For en dypere forståelse av dette temaet, kan du også lese mer i boken 'Bhagavad Gitas Visjon – Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den: Bok | Bevissthetsvitenskap Kommentar til kapittel 18 – sluttsammendrag av Bhagavad Gita Home Study Course av Swami Dayananda Den Høyeste Sannheten: Du er allerede fri.  Lydfil Selvet er grenseløst og fritt, til evighet. Du er Selvet. Derfor er din sanne natur grenseløs og fri for evig. Det første Vedantanivået, å lytte (shravana), har å gjøre med å åpenbare denne kunnskapen til deg. Det andre nivået (Manana), bidrar med muligheter til å undersøke denne påstanden og løse tvil og misforståelser. Det siste og tredje nivået, assimilering og kontemplasjon (nididhyasana), har å gjøre med å hevde denne identiteten som ditt eget, slik at det frigjør deg fra lidelse født ut av feilidentifisering med maya-verdenen. I den tilsynelatende virkelighetsorden sliter individet i en verden av motstridende krefter, som ikke forsvinner sånn uten videre. Men den er sett for hva den er – mithya – den har bare en tilsynelatende, lånt eksistens – en effekt som er fullstendig avhengig av den underliggende årsaken, som er satya, Selvet. Kroppen og sinnet er instrumenter hvorigjennom bevissthet uttrykker seg. Forvirret av den dunkle Mayaskumringen frambringes en illusorisk opplevelse av selv ut av disse objektene, og du faller under utvitenhetens fortryllelse. Alt du gjør er da et uttrykk for denne uvitenheten: Et forgjeves forsøk på å overvinne denne smertefulle opplevelsen av tomhet, som kommer fra å tro at du er noe du ikke er. Krishna adresserer igjen emnet opplevelsen av å være den som handler og har kontroll av resultatene, ved å si: «De som mangler klar visjon tror at de er en handlingsagent. Men den vise forstår selvet å være fri for opplevelsen av å være handleren.» Egoet ser på seg selv som handlingsagenten, når den egentlig bare er en av mange faktorer. Prestasjonen av enhver handling krever fem prinsippfaktorer: en fysisk kropp, det fysiologiske systemet som innvilger kroppen liv, sanseorganene av persepsjon og handling, personligheten eller handlingsagenten, og elementene, som betyr miljøet som handlingen må skje i.  Personligheten, hvorfra vi oppnår vår opplevelse av handleren, er bare én av subtilkroppens bestanddeler. Fortryllet av uvitenhet ser vi på personligheten som selvet, når det egentlig bare er et objekt som tilkjennegir seg for Selvet. Noe som kan bli objektivisert kan per definisjon ikke være subjektet – altså den bevitnende oppmerksomhet/bevissthet. Med andre ord kan ikke det som er grenseløst og uforanderlig bli objektivisert. Den selvrealiserte har ingen opplevelse av å være den som utfører en handling. Han/hun vet at Selvet er det alltid tilstedeværende vitnet: Lyset hvorfra alle objekter viser seg i og fungerer ifølge deres respektive natur, som er bestemt av gunaene. Med andre ord, alt det en gjør i materiefeltet er gjort av Det Totale Sinnet. Selvet, livets hjerte, er Eksistensen i seg selv – Naturen som er ren bevissthet. Akkurat som solen, er Selvet handlingsløst – Utelukkende gjennom dets tilstedeværelse velsigner det mayaverdenen med handling og livskraft. Om mayakraften sier Krishna at Selvet får alle former til å spinne rundt, som om de er montert på et hjul. Materie i seg selv er livløst, Livet tilhører bare Selvet, slik som månens lånte lys tilhører solen. Krishna kommer med konkluderende ord til Arjuna: «Gi opp alle karmaer, søk tilflukt i meg alene og jeg vil løse deg fra alle karma, ikke ha noe frykt.» Det betyr ikke at man bokstavelig talt skal gi opp alle handlinger. Dette er et avkall født ut av kunnskap – kunnskapen om at handling tilhører materieverdenen, som er styrt av Det Totale Sinnet. Ved å kjenne deg selv som handlingsløs bevissthet som alle former viser seg i, løsriver du deg fra den falske byrden av å være den som utfører handlinger og har kontroll over resultatene. Du er, med Krishnas ord, løst fra karma. En lignelse som ofte blir brukt er at et rep som henger fra et tre i skumringen kan forveksles med en slange. Repet er symbolsk for bevissthet eller selv, mens slange er symbol for uvitenhet. Med selvkunnskap kan vi reorientere vårt fokus fra slange til repet. Heldigvis er det ikke bare uvitenheten som dør. Dens bivirkninger – opplevelsen av begrensninger og ufullstendighet i kjernen av menneskets psyke, forsvinner sammen med den. Slik som skyggene er underordnet morgensola. Individet blir en jivamuktah: en som er frigjort imens han/hun lever. Frigjøring som du realiserer, er ikke noe du kan oppnå. Det er enkelt og greit fjerning av oppfatningen om at du alltid var bundet i utgangspunktet. Konklusjon: Arjunas tvil er løst Lydfil Bhagavad Gita begynte med en krise på slagmarken. Om å slåss eller ikke i den største krigen som verden til da hadde kjennskap til. Arjuna falt sammen siden han måtte slåss mot sin egen familie og venner på slagmarken. Han kastet ned sitt våpen, vendte seg mot sin mentor Krishna og tryglet om hans veiledning. Krishna visste at det virkelige problemet ikke var selve situasjonen. Arjuna var en kriger med en rettferdig sak og hadde blitt skikkelig forberedt på dette øyeblikket. Det virkelige problemet var det mest universelle av alle menneskelidelsene: bindingen av separasjonstanken, fortryllelsen av vrangforestillingen forårsaket av selvuvitenhet. På den måten fortsatte Gita å oppklare alle aspekter av menneskets tilværelse og virkelighet, som vi kjenner det som: fødsel og universets død, materiens og bevissthetens natur, Guds rolle og skapelseskreftene, nødvendigheten av dharma og jakten på frigjøring som livets høyeste mål. Bredden og dybden av denne undervisningen, forfinet i syv hundre poetiske vers, er forbløffende. For den kvalifiserte søkeren er Krishna sine tidløse ord, som har blitt oppramset i årtusener, ikke noe annet enn frigjørende. Selvfølgelig tar det tid for Arjuna å bearbeide denne kunnskapen, siden mange av hans spørsmål dukker opp igjen. Det er derfor Krishna i de siste versene forsøker å finne ut av hvorvidt Arjuna har forstått undervisningen. Han spør Pandava-prinsen om hans vrangforestilling er nå borte. Arjuna bekrefter at han har forstått Krishnas guddommelige beskjed. Ved Krishnas nåde er hans tvil borte og sorg forsvunnet. Arjuna er nå klar til å omfavne hans dharma, hans skjebne, Opplyst fra inni den evige flammen av Selvkunnskap. OM TAT SAT Bhagavad Gitas Visjon - Kp 7 - Den aller høyeste sannheten - du er allerede fri (youtube.com)

Mundaka Upanishad - Neema Majmudar (Day 5a, July 2018) (youtube.com) 

Nøkkelpunkter om Fri Vilje i Videoen Mundaka Upanishad av Neema Majmudar: Lydfil - Buzzsprout I videoen "Mundaka Upanishad - Neema Majmudar (Day 5a, July 2018)" forklarer Neema Majmudar dyptgående konsepter fra Mundaka Upanishad, en av de sentrale tekstene innen Vedanta-filosofien. Hun fokuserer på temaet fri vilje og hvordan det er forstått i lys av denne gamle teksten.

1. Selverkjennelse og Fri Vilje:

   - Majmudar fremhever at forståelsen av fri vilje i Mundaka Upanishad er nært knyttet til selverkjennelse. Når individet innser sin sanne natur som Atman (sjel) og dens enhet med Brahman (universets ytterste realitet), blir forståelsen av fri vilje klarere.

2. Forestillingen av Separasjon:

   - Ifølge Majmudar diskuterer Upanishadene at den følte opplevelsen av individuell fri vilje kan være en illusjon eller forestilling skapt av vår opplevelse av separasjon fra helheten. Når vi er uvitende om vår sanne natur, opplever vi oss selv som separate enheter med uavhengige viljer.

3. Determinisme og Kosmisk Orden:

   - Hun berører også hvordan handlinger (karma) og kosmisk orden (rita) spiller en rolle i våre opplevelser og valg. Det er en kompleks samhandling mellom individuelle handlinger og universets lover, noe som utfordrer den vanlige forståelsen av fri vilje.

4. Praktiske Impliksjoner:

   - Majmudar diskuterer hvordan denne filosofiske forståelsen kan anvendes i hverdagen. Ved å innse at våre handlinger er en del av en større kosmisk orden, kan vi handle med mer visdom og mindre tilknytning til resultatene.

Videoen gir en omfattende analyse av fri vilje fra et vedantisk perspektiv, og Majmudar bruker eksempler fra hverdagen for å gjøre de filosofiske konseptene mer forståelige og relevante.

Å be bønner og bruke den frie viljen Lydfil For å kunne utøve vår frie vilje i størst mulig grad, må vi inkludere bønner i våre handlinger. Bønner har som formål å tilrettelegge for ukjente variabler som påvirker om vi lykkes i å nå våre mål eller ikke. Hvordan kan bønner hjelpe oss oppnå det vi ønsker? Som nevnt tidligere, er resultatene vi erfarer i livet i stor grad et resultat av tidligere handlinger. Hvis dette er tilfelle, hvilken rolle kan bønner spille i å påvirke utfallet i vår favør?

Det er mange usikre faktorer som påvirker resultatene våre uten at vi har kontroll over dem. Bønner er en handling som beviser vår erkjennelse av vår hjelpeløshet og gir oss muligheten til å ta initiativ for å overvinne denne hjelpeløsheten. Swami Dayananda, en lærer innen Vedanta, pleide å si at bønner er et av de sterkeste uttrykkene for vår frie vilje.

Man kan betrakte bønner som en handling som tillater oss å innlemme vår anerkjennelse av orden og dens tilstedeværelse i alle aspekter av livet. Bønner er en av mange variabler som påvirker resultater i verden.

Den spirituelle personen og bønner: Det er viktig å tilbakevise en myte om at med en gang vi har blitt spirituelle, vil vi slutte å be. Gita forteller om fire forskjellige typer personer som ber: 1. Den første er de som ber når de er i nødsituasjon. De husker Gud i krisetider når noen er syke, har hatt en ulykke eller andre typer katastrofer. Med en gang nødsituasjonen er over glemmer de å be. 2. Den andre gruppen ber til Gud for å oppnå forskjellige mål i livene deres, som for eksempel å få gode karakter på eksamen, å få en god jobb, passende ektefelle, forfremmelse, barn og så videre. I hvert stadium i livet har de behov for ting og de ber bønner til Gud for å oppnå disse forskjellige målene. 3. Det er ikke en vanlig gruppe mennesker, som ønsker å vite om Guds eller Det Totale Sinnets natur. Disse menneskene er ikke tilfredse med bare å be til et vesen og be om forskjellige ting som ikke bringer med seg varig tilfredshet. De ønsker å ha kjennskap til den sanne naturen av universets årsak siden det er der løsningen ligger for deres søken etter oppfyllelse. 4. Den mest sjeldne av alle hengivne er en vis person, en person som har identifisert det grunnleggende menneskelige problemet og har eksponert seg for undervisning. De har gjort tilstrekkelig innsats for å vokse personlig, noe som har resultert i oppdagelsen av den ultimate virkeligheten. Slike mennesker er virkelig velsignet med en visjon der de ikke ser seg selv som isolerte eller adskilte individer, men som ett med Det Totale Sinnet, universets årsak. Deres søken i livet har ført dem til den endelige oppfyllelsen, og de fortsetter å være hengivne mot Det Totale Sinnet gjennom bønn. Det er umulig å strebe etter eller undersøke sannheten uten å betrakte årsakens natur, Det Totale Sinnet, og å knytte seg til det i vårt liv. Bhagavad Gitas Visjon - kp 7 - Å se guddommelighet overalt og bønner (youtube.com) Bevissthet har ingen fri vilje Lydfil - Buzzsprout

Bevissthet har ingen fri vilje. Fri vilje er kun mithya (den tilsynelatende virkeligheten), fordi det innebærer at det er noe å velge mellom. Hvordan kan bevissthet velge noe når virkeligheten er ikke-dualistisk, og det ikke finnes noe annet enn bevissthet?

Et individ har en relativ fri vilje ved at han eller hun kan velge en ting over en annen i den tilsynelatende virkeligheten. Men denne friheten er relativ siden den tilsynelatende virkeligheten ikke er virkelig; den er et resultat av Maya (skaperen), og kvaliteter (gunaer). Alt stammer fra gunaene, ikke fra individet, inkludert individets/egoets liker og misliker.

Du ser en film, men hvem er det som ser filmen? Hvis du spør det spørsmålet som et individ/ego, har du tilsynelatende fri vilje til å velge en ting over en annen. Suksess i verden er ikke mulig uten denne evnen til valg.

Fra perspektivet til Det Totale (Makrokosmos, den upersonlige skaperen), er tilsynelatende fri vilje ikke fri, fordi den er et resultat av gunaer/vasanaer/programmeringer/tendenser/vaner/ønsker. Alt vi gjør eller ikke gjør er resultatet av våre programmeringer/vaner/ønsker, som er styrt av gunaer/kvaliteter. Hvis du spør spørsmålet som Selvet, er det ingen fri vilje for deg, fordi det ikke er noe å velge mellom; alt er deg.

For å gjenoppdage sannheten om din sanne identitet, som er bevissthet og ikke egoet/individet, er det opp til Det Totales nåde. Hvis ikke egoet/individet utvikler nødvendige kvalifikasjoner for selv-gransking og anvender sitt sinn med konsentrasjon på undervisningene, så vel som å anvende dem i livet sitt, vil ikke frihet bli oppnådd. Bevissthet i form av den upersonlige skaperen (Isvara) bryr seg ikke om egoet er opplyst eller ikke, fordi du allerede er Selvet.

Men hvis egoet ikke forstår hva dette betyr, vil han eller hun aldri bli fri fra egoet. Kunnskapen om at du er Selvet vil forbli indirekte, ikke aktualisert. Det er en stor forskjell på direkte og indirekte kunnskap. Selv-realisering er hvor arbeidet med selv-gransking begynner.

Persepsjonen av objekter, enten det er ideer eller andre erfaringer, avgjøres av selv-kunnskap eller mangel på den. Hvis du ser på ideer som et individ, Det Totale Sinnet, eller Selvet, påvirker ikke bevissthet egoets ideer. Uvitenhet gjør det. Gunaer er upersonlige prinsipper (begynnelsesløs uvitenhet) som spiller ut i det uendelige på veldig forutsigbare måter i den tilsynelatende virkeligheten. Den eneste måten å komme ut av Mayas innflytelse av gunaer/dualitet er gjennom selv-kunnskap.

Bevissthet har ingen ønsker og behov, ei heller Det Totale Sinnet. Bevissthet er den ikke-erfarende vitne til den erfarende entiteten. Den holder seg ikke fast ved noe, fordi den er alt som er. Å holde fast ved noe skjer kun fordi egoet sitter fast i dualitet; det lille selvet/personlighet/ego eller jiva holder fast ved uvitenhet. Begynnelsesløs uvitenhet, eller Maya, projiserer verden, og gunaene holder den gående. Ingenting kan fjerne makrokosmisk uvitenhet fordi den ganske enkelt er en kraft som eksisterer i bevissthet; ellers ville ikke bevissthet vært grenseløs.

Bevissthet/Isvara er ikke påvirket av Maya/gunaene. Ingenting påvirker bevissthet fordi objektenes verden bare er tilsynelatende virkelig. Når individets personlige uvitenhet (avidya) er fjernet gjennom selv-kunnskap, er det ikke mer Maya for deg. Da har du ikke-dualitetens visjon og ser alt som ikke-forskjellig fra deg, og dualitet plager deg ikke lenger.

Det skjer en forvirring mellom satya og mithya. Satya er virkelighet/bevissthet/ikke-dualitet, og mithya er den tilsynelatende virkeligheten/verden/ego/dualitet. Det er veldig vanskelig og subtilt å tenke som Selvet: egoet er ikke i stand til å gjøre det. Bare selv-kunnskap kan fjerne uvitenhet, og du kan ikke tenke deg ut av det. Fortsett med selv-gransking, hold fast ved metodikken utfoldet av en tradisjonell Vedanta-lærer. Ta deg tid til å tenke nøye gjennom tingene, les e-satsang, bøker, og se på videoer. Kontempler over undervisningene.

Jeg nyter sommerferien på Sørlandet og bildet er tatt på Tromøya Juni 2024

Fri vilje eller forutbestemt Lydfil - Buzzsprout

Å gi slipp og la Gud (Det Totale Sinnet) styre er den beste holdningen å ha for å oppnå et godt liv. Det Totale Sinnet vet best og vil forme livet ditt uansett. Hvorfor motsette seg det? Når vi insisterer på å følge våre egne ønsker og misliker, uansett hva omstendighetene viser oss, vil vi nesten alltid lide konsekvensene. Karma yoga handler om å ta passende handlinger som er i harmoni med Det Totale Sinnets ønsker. Med andre ord vil resultatene i verden være til det beste for helheten.

Hvis du virkelig følger din livsvei og har tillit til Det Totale Sinnet, vil alt fungere til det beste. Det er kanskje ikke alltid det du ønsker deg, men det vil alltid være til det beste. Ikke la frykt eller tvil komme inn i sinnet. Si nei til dem og bannlys negative tanker; de er bare tanker, ikke sannhet.

Dharma-feltet vi lever i er som et dataspill: Alle mulige bevegelser er programmert inn i spillet før du spiller det. Spørsmålet du kan stille deg er: Er du selvet eller individet? Hvis du er selvet, velger du ikke noe eller gjør noen bevegelser, fordi du er alt. Som et individ virker det tilsynelatende som om du velger og gjør uavhengige bevegelser for å vinne eller tape. Spillet er egentlig allerede forutbestemt, siden du bare kan gjøre bevegelser som allerede er programmert.

Det Totale Sinnet eller Dharma-feltet spiller spillet, noe som er grunnen til at karma yoga er en så viktig undervisning og den eneste måten å fjerne handleren på. Det er den mest fornuftige måten å leve på, fordi det lindrer presset fra å måtte oppnå spesifikke resultater. Du forstår at dharma-feltet er utenfor din kontroll. Bare Det Totale Sinnet har kunnskap om alle objekter og kontrollerer Feltet for det beste for helheten. Du får de resultatene som er best for deg til enhver tid. Det finnes ingen måte å trå ut av dharma-feltet som individ annet enn gjennom selv-kunnskap, frigjøring som er frigjøring fra personen, ikke for personen.

Hvis du tror du er handleren (personen eller egoet), har du begrenset fri vilje, hvor du virker å være fri til å velge en ting over en annen, ifølge din natur eller pregning. Dharma-feltet opererer ifølge spesifikke lover, og hvis de er forstått og fulgt, er det mulig å oppnå suksess fra individets ståsted. Hvis det ikke var tilfelle, ville ikke frihet fra den tilsynelatende virkeligheten være mulig. Den tilsynelatende virkeligheten er ikke virkelig, og det er mulig å ta handlinger, med andre ord selv-gransking, for å bli fri fra den. Hvis den var virkelig, ville ingen noen gang være fri fra den. Hvis en anvender denne regelen og tar passende valg til passende tid, vil ønsket resultat vanligvis skje, men ikke alltid. Det er ingen garanti i den tilsynelatende virkeligheten, fordi Det Totale Sinnet styrer dharma-feltet og tar vare på behovene til helheten først.

Problemet er at selv om de fleste menneskers valg ser ut til å være bevisste og individuelle, er de vanligvis forutbestemte og repeterende. Dette er fordi de fleste mennesker har ingen eller svært begrenset selv-kunnskap, og oppfører seg som roboter, selv om de ikke tror det. De tror at de velger selv, men egentlig er det deres betingelser (programmeringer, vaner, ønsker/gunaer, energier) som gjør valgene.

Fri vilje gir personen muligheten til å gjøre det beste ut av livet sitt og dermed er relativ suksess mulig i den tilsynelatende virkeligheten. Vi har fri vilje til å respondere på det Det Totale Sinnet serverer oss, og hvordan vi responderer enten skaper behagelige eller ubehagelige omstendigheter/karma. Hvis våre programmeringer/vaner/ønsker styrer responsene våre (som skjer ofte), vil vi oppleve det samme ofte, med mindre vi er modne mennesker med gode verdier og alltid følger dharma. Hvis vi ikke er det, er fri vilje ikke fri i det hele tatt. Vi er bare programmer som responderer på våre ubevisste programmer som skaper mer karma, som enten vil manifestere raskt eller i fremtiden.

Gunaer er upersonlige krefter som er ansvarlige for erfaring. Når selv-kunnskap har fjernet uvitenhet og du vet at din sanne natur er hel og fullstendig, ikke-dualistisk bevissthet, er det ikke mer karma for deg. Det betyr at handleren eller aktøren har blitt fjernet og de bindende programmeringene/vanene/ønskene har blitt omgjort til ikke-bindende. Som et individ følger du dharma og skaper ikke ubehagelige omstendigheter. Lidelsens hjul (verden av dualitet og objekter) eksisterer ikke lenger i ditt sinn, og du ser alt fra selvets perspektiv, som betyr at du har ikke-dualitetens visjon og ser alt som ikke-forskjellig fra deg. Hva er det å velge? Alt er deg, selvet, og alt er bra. Du tar alt som en gave, selv om ubehagelige omstendigheter skjer i livet. Du ser alt som en film, og det berører deg ikke, selv om selv-kunnskap ikke er en magisk løsning for egoet. Det må fortsatt ha transaksjoner med denne verden, enten det er oppturer eller nedturer.

Du vil fortsatt fungere som et individ eller en person i verden, men du vil vite at personen og verden bare er tilsynelatende virkelige. Som selvet vil du vite at alt dukker opp fra deg i form av Det Totale Sinnet, Skaperen, og avhenger av deg, men du er alltid fri fra alt og er uavhengig. Som et frigjort individ forstår du at dharma-feltet er laget av gunaene og styres på den måten det styres, enten du er opplyst eller ikke. Det Totale Sinnet bryr seg ikke om at du er opplyst eller ikke. Det Totale Sinnet ser deg som hel og fullstendig, ikke-dualistisk bevissthet.

Det Totale Sinnets skapelse (Isvara srsti) fortsetter som før, men gunaene påvirker ikke subtilkroppen på samme måte. Gunaene opererer fortsatt og vil alltid gjøre det, men som et frigjort individ vil du forstå hva de er, hvordan de spiller ut via tanker, følelser og handlinger. Og du vil vite at de ikke har noe med deg å gjøre, selvet. Du vil automatisk håndtere gunaene for sinnsfred og følge dharma (livsvei), fordi du verdsetter sattva over alt. Dine valg vil være i harmoni med dette.

Det er et annet lag av undervisningen om fri vilje. For å forstå fri vilje fra selvets ståsted, må vi først forstå noe veldig viktig om gunaer, programmeringer/vaner/ønsker (vasanaer) og karma. Gunaer, programmeringer og karma er tre måter å si det samme på fordi ingenting i verden (mithya) kan skilles fra gunaene. Alt som skjer skyldes gunaene. Gunaene skaper individet, programmeringer/vaner/ønsker (vasanaer) og deres resultater (karma). Alt som skjer er en programmering/vane, og alt som skjer er karma. Som med gunaene er alle programmeringer/karma evige og eksisterer som prinsipper i kausalkroppen. Faktisk er de kausalkroppen, arkivet for alle programmeringer/vaner. Programmeringene dukker opp fra de tre gunaene, som heter sattva, rajas og tamas, som utgjør Maya Dharma-feltet eller skapelsen. Det Totale Sinnet, Maya, kausalkroppen og gunaene er essensielt forskjellige terminologier for den samme tingen. Vi gjør forskjell for undervisningsgrunner, fordi Det Totale Sinnet, selvet, er bakenfor gunaene og upåvirket av dem, selv i rollen som Skaperen, håndterer Det Totale Sinnet Maya.

Programmeringer/vaner/ønsker forklarer karma. Som du vet er en programmering/vane guna-genererte tendenser eller programmer som vi repeterer og som binder oss til en uriktig idé om oss selv, vår karma og livet generelt. «Samsara» er en samling av programmeringer/vaner. Alt er forbundet, som med sopp under jorda. Soppene, som med programmeringer/vaner/ønsker, vil poppe opp her og der og se ut til å være diskré og uavhengige enheter, men alle programmeringer/vaner/ønsker er forbundet i et stort nettverk av programmeringer/vaner/ønsker i undergrunnen av kausalkroppen, eller makrokosmisk ubevisste. Kausalkroppen er på den måten årsaken til alt.

Programmeringer/vaner/ønsker er i grunnen verken gode eller dårlige. De er kunnskapen som driver Skapelsen. Det Totale Sinnet skapte dem. Ingenting beveger seg i Skapelsen eller den tilsynelatende virkeligheten uten en programmering/vane som driver den, enten det er en enkelt hendelse eller et ofte repeterende atferdsmønster. En programmering/vane blir god når den driver deg inn i behagelige omstendigheter/karma, og dårlig når den driver deg inn i ubehagelige situasjoner. Å drikke alkohol er en veldig fin programmering/vane for spesielle mennesker. Det er en veldig smertefull programmering/vasana for andre.

Som forklart er en programmering/vane/ønske bevegelsesmengde fra en tidligere handling, tendensen til å repetere den. Det er rent teknisk terminologi. Men programmeringer/vaner kan også spire uten noen tidligere kjente tendenser eller begjær fordi frøene for alle programmeringer er Det Totale Sinnet = kausalkroppen, og derfor eksisterer det som et potensiale i alle. Det ser ut til at våre programmeringer er personlige og originale, men de er ikke det.

Alle programmeringer/vaner er evige fordi de oppstod i kausalkroppen, som er evig. Det Totale Sinnet kverner dem ut om og om igjen, fordi det egentlig bare er et evig individ, eller subtilkroppen (ego, sinn og intellekt), som viser seg som mange tilsynelatende unike individer med tilsynelatende unike problemer. De er ikke unike (selv om egoet liker å tro det), men generiske og tidløse: De er begynnelsesløs uvitenhet. Det er umulig å sette en tidslinje på denne logikken, fordi som prinsipper kan ikke gunaer, individet og programmeringer/vaner være adskilte, siden de eksisterer utenfor tid, i et grenseløst potensial i kausalkroppen, som er uendelig fordi det eksisterer i bevissthet.

Er fri vilje årsaken til karma eller er det gunaene? Det er både og. Som forklart styrer gunaene og farger programmeringer/vaner, som skaper karma, og karma forsterker gunaene. Det går begge veier. Husk at det viktigste som gjelder livet i verden for individet er: frihet er for individet. Derfor er sinn/guna-mestring så viktig. Hvis vi ikke mestrer gunaene, vil de mestre oss. Det Totale Sinnet har ikke noe imot hvordan vi lever, og hvis vi velger å leve adharmisk, vil Det Totale Sinnet anta at vi liker det og levere passende karma til oss. Hele livsspillet er upersonlig og uunngåelig. Det må styre på denne måten, ellers ville spillet være over.

Husk dette viktige svaret på spørsmålet om hvorfor: Gunaene må ha muligheten til å uttrykke seg fra en ende av spektrumet til en annen, ellers kan de ikke gjøre jobben med skapelse av den tilsynelatende virkeligheten. Sett fra individets perspektiv, ser hvordan ting spilles ut i verden ofte grusomt ut. Så mye lidelse! Hvorfor stopper ikke Det Totale Sinnet de forferdelige tingene som skjer? Det Totale Sinnet er ikke en person, og ingenting av dette er virkelig. Ting som skjer, kan ikke endres på måten de spilles ut på. Gunaene produserer også fantastisk skjønnhet, kjærlighet, medfølelse og sannhet, så vel som alt imellom. Slik er livet.

I spillet har bevissthet gitt oss Vedanta, den eneste måten å komme seg ut av spillet. Den eneste løsningen er å vite at det ikke er noen virkelig død eller lidelse for deg eller andre, som selvet. Det Totale Sinnet er (karma phala datta) den som tilrettelegger og leverer vår karma som individer. Skjebnen er slik: Det Totale Sinnet leverer karma til individet og ikke i et gjengjeldelsessystem. Prarabdha karma er bevegelsesmengde fra tidligere handlinger, men vi har et valg i hvordan vi responderer på dem. Som selvet er du og har alltid vært fri.

Fri vilje er et objekt kjent av deg, som i alle erfaringer. Hele poenget med selvgransking er å leve fritt fra betingelser (preginger) som styrer individet. For å gjøre det må du ha kunnskap om gunaene og leve dharmisk, som krever at du gjør de riktige dharmiske valg for deg. Hvis du tar holdningen til egoet og sier: Vel, gjør det noe hva jeg gjør siden alt er forutbestemt av Det Totale Sinnet?! vil du fortsatt lide konsekvensene av adharmiske eller ignorante valg. For at Selv-kunnskap skal oppnås, kreves det et rent og fredfullt sinn, og en livsstil i samsvar med dharma, din naturlige livsvei. De Tre Gunaene: Energikvaliteter i Vedanta Lydfil - Buzzsprout

I indisk filosofi representerer de tre gunaene – sattva, rajas, og tamas – grunnleggende energikvaliteter som påvirker alt i universet. Disse kvalitetene er dypt forankret i yogisk og ayurvedisk tradisjon, og forståelsen av dem kan hjelpe oss med å oppnå balanse og harmoni i våre liv.

Sattva: Renhet og Klarhet

Sattva er kvaliteten av renhet, harmoni og balanse. Den representerer lys, kunnskap og fred. Mennesker med en dominans av sattva er rolige, harmoniske og klarsynte. Sattva bringer glede og lykke, men ikke i form av ytre stimuli; det er en intern følelse av velvære og tilfredshet. Sattva-dominerte individer har en klarhet i tenkning og en dypere forståelse av seg selv og verden rundt dem. De er ofte opptatt av sannhet, rettferdighet og medfølelse.

Rajas: Aktivitet og Bevegelse

Rajas står for aktivitet, lidenskap og bevegelse. Det er energien bak handling og forandring. Mennesker med en dominant rajas-guna er energiske, dynamiske og ambisiøse. De drives av ønsker og ambisjoner, noe som kan føre til stor suksess, men også til stress og uro. Rajas er nødvendig for å drive fremover, men hvis det blir for dominerende, kan det føre til rastløshet, aggresjon og ubalanse.

Tamas: Inaktivitet og Mørke

Tamas representerer treghet, mørke og inaktivitet. Det er energien som forårsaker stillstand og regresjon. Mennesker med en dominant tamas-guna kan være lat, apatisk og uvitende. Tamas kan manifestere seg som motløshet, depresjon og mangel på klarhet. Selv om tamas er nødvendig for hvile og stabilitet, kan en overflod føre til stagnasjon og negativitet.

Balanse mellom Gunaene

Å oppnå balanse mellom de tre gunaene er essensielt for en sunn og harmonisk tilværelse. Ingen av gunaene er iboende gode eller dårlige; de har alle sin plass og funksjon i universet. Ved å være bevisst på hvilken guna som dominerer i våre liv, kan vi ta skritt for å justere og harmonisere energiene våre.

For eksempel kan vi øke sattva gjennom aktiviteter som meditasjon, yoga, og et sunt kosthold. For å redusere overflødig rajas kan vi praktisere ro og mindfulness, mens vi kan bekjempe tamas ved å holde oss aktive og engasjerte.

Praktiske Anvendelser

1. Meditasjon og Yoga: Disse praksisene fremmer sattva og balanserer rajas og tamas.

2. Kosthold: Et sattvisk kosthold, rikt på frukt, grønnsaker og naturlig mat, kan fremme klarhet og harmoni.

3. Daglig Rutine: En balansert daglig rutine som inkluderer tid til hvile (tamas), arbeid (rajas), og spirituell praksis (sattva) kan hjelpe oss med å oppnå balanse. Konklusjon Forståelsen av de tre gunaene kan gi oss innsikt i vår egen natur og hjelpe oss med å leve et mer balansert og tilfredsstillende liv. Ved å anerkjenne og jobbe med disse energikvalitetene, kan vi oppnå større harmoni i våre liv og en dypere forbindelse med universet. Du kan lese mer om de tre energiene – Gunaene – her - De Tre Gunaene - Energikvaliteter (bevissthetsvitenskap.com)

Og høre på dem via lydfiler: De tre gunaene - energikvaliteter. Lydfil Gunaene, spiritualitet og personlig modningsprosess. Lydfil  Fire tenkemåter + Noen verdier som bør bli kultivert + Noen verdier som blir bli fjernes + Noen midler for å fjerne negative verdier. Lydfil Og se video om de tre gunaene: De Tre Gunaene - Energikvaliteter (youtube.com)

En båttur i Arendal sommer 2024 sammen med Henning Jon Grini.

Fri vilje er ikke nødvendig Lydfil - Buzzsprout

For hvem er fri vilje IKKE nødvendig? Den er ikke nødvendig for selvet, men den er nødvendig for individet. Hvorfor? Fordi uten å tro at du har et valg, vil du ikke gjøre noe for å oppnå frigjøring (moksha). Hvis du ikke gjør noe, vil du ikke bli fri. Og selv om du ikke aktivt søker frigjøring, gjør du fortsatt noe og lever på grunn av dine programmeringer, vaner og ønsker.

Siden disse programmeringene og vanene ikke er rettet mot frigjøring, vil de føre til mer lidelse. Hvis du ønsker mer lidelse, er fri vilje definitivt ikke nødvendig. Filmer hvor emnet fri vilje er et av temaene Lydfil - Buzzsprout 1. The Truman Show (1998) - En mann oppdager at hele livet hans har vært en del av en reality-TV-show uten hans viten.

2. V for Vendetta (2005) - En fremmedgjort mann kjemper mot et totalitært regime for å oppnå frihet og rettferdighet.

3. Inside Out (2015) - En animasjonsfilm som utforsker temaet fri vilje gjennom karakterenes indre følelser og valg.

4. Sliding Doors (1998) - En kvinne opplever to parallelle livsbaner basert på ulike valg hun tar på et avgjørende tidspunkt.

5. The Adjustment Bureau (2011) - En mann oppdager en hemmelig organisasjon som kontrollerer menneskers liv og valg.

6. The Matrix (1999) - En mann oppdager at virkeligheten han lever i er en simulering, og kjemper for å frigjøre menneskeheten fra maskinens kontroll. Tv-serier hvor emnet fri vilje er et av temaene: 1. "Black Mirror" - En antologiserie som utforsker menneskelig atferd i en teknologisk avansert verden, hvor fri vilje ofte er et sentralt tema.

2. "Westworld" - Handlingen utspiller seg i en fornøyelsespark befolket av svært realistiske og kunstig intelligente roboter, hvor spørsmålet om fri vilje og autonomi for disse vesenene er stadig til stede.

3. "The OA" - En mystisk dramaserie som utforsker temaer som skjebne, skjebne og fri vilje gjennom historien om en kvinne som påstår å ha evnen til å reise til en annen dimensjon.

4. "Person of Interest" - En thriller-serie som følger en eks-CIA-agent som jobber med en superdatamaskin for å forhindre kriminalitet, og som utforsker spørsmål om overvåkning, kontroll og fri vilje.

5. "The Good Place" - En komedieserie som utforsker ideene om moral, etikk og fri vilje gjennom historien om en kvinne som havner i en slags himmel etter døden, og må konfrontere sine handlinger mens hun levde.

Harold Finch fra tv-serien Person of Interest.

Fri vilje i Tv-serien Person of Interest I TV-serien Person of Interest handler mye om temaet fri vilje kontra determinisme. Hovedpersonen, Harold Finch, har skapt en superintelligent datamaskin kalt "The Machine" som sporer og forutsier kriminalitet for å forhindre terrorhandlinger. Mens The Machine kan forutsi handlingene til kriminelle, blir spørsmålet om fri vilje og skjebne stadig utforsket gjennom karakterenes valg og beslutninger.

Flere av karakterene i serien utfordrer konseptet om skjebne og fri vilje, og noen velger å iverksette handlinger som går imot The Machines forutsigelser i et forsøk på å bevise at de har kontroll over sine egne liv. Serien stiller spørsmål ved om individuelle valg har betydning i en verden der alt allerede kan være forutbestemt.

På denne måten utforsker Person of Interest på en interessant måte temaet fri vilje og determinisme gjennom sine komplekse plott og karakterutvikling.   Et kort sammendrag fra bloggen -  Fri vilje du liksom… – Fullstendig Visdom Lydfil - Buzzsprout Artikkelen fra Fullstendig Visdom argumenterer for at fri vilje er en illusjon. Våre valg er ikke helt våre egne, men påvirkes av ulike faktorer i vårt miljø og indre natur. Forfatteren påstår at vi opplever fri vilje fordi våre valg er komplekse og uforutsigbare. Ved å forstå at livene våre er en del av et større universelt system, kan vi finne fred og mening. Vår rolle er å observere og vitne til naturens utfoldelse, snarere enn å tro at vi kontrollerer den. Kommentarer til noen sitater fra bloggen Fri vilje du liksom «Jeg tror ikke Peter Næss egentlig eksisterer; hvordan kan «jeg» ha fri vilje hvis «jeg (som Peter Næss)» ikke er der? Hvis fri vilje er: Peter Næss kan velge mot naturen, fordi Peter Næss er atskilt fra naturen, så selvfølgelig ikke. Enheten/»jeg» er ikke der for å ha fri vilje.» -Alt vi ser og erfarer, eksisterer ifølge Vedanta. Men det vi erfarer som personer i dette livet, er bare tilsynelatende virkelig. Alt som eksisterer i universet og som er mulig å skape i fortid, nåtid og fremtid, ligger der som et potensial. Fra det ultimate, grenseløse, ufødte og uforanderlige jegets perspektiv, finnes det ingenting annet enn bevissthet, kjærlighet, selvet og eksistens. Men for at personen skal utvikle seg i sitt liv, eksisterer det tilsynelatende fri vilje. «Du er vitne til tankene og følelsene dine på samme måte som du er vitne til trærne i det du går nedover gaten. De er opplevelser som kommer til deg, som du har, ikke som du har valgt.»

-Alt er gitt til oss av det vi kan kalle Gud, Det Totale Sinnet eller Universet, som har tilrettelagt alt som skjer. I Vedanta refererer vi til dette som All-kunnskap, All-kraft og All-intelligens. Fra perspektivet til den ultimate virkelighetsordenen er vi vitner til alt vi erfarer. I den virkeligheten vi lever i, er vi preget av våre tanker og handlinger gjennom våre tendenser, vaner og programmeringer. Vi jobber med oss selv gjennom personlig vekst og følelsesmessig transformasjon. I denne "ordenen" må vi ta ansvar for alle våre tanker og følelser, slik at vi tilsynelatende har fri vilje til å forme våre holdninger og verdier, og hvordan vi responderer på det som skjer. Spørsmålet er om vi modnes eller stagnerer. «Vrangforestillingen om fullstendig personlig handlefrihet, som om vi var atskilt fra resten av naturen, er en undertrykkende vrangforestilling fordi den legger alt ansvaret for utfallet av livet ditt på deg. Så hvis du er en fiasko, har du bare deg selv å skylde på, men hvis du lykkes kan du slå deg på brystet foran speilet – begge er basert på denne forestillingen om iboende personlig handlefrihet. Dette fører til den andre villfarelsen om at livet ditt handler om deg. Hvis det er det du virkelig tror, må du ha fri vilje, for ellers er du bare en brikke og alt er meningsløst.» -Det stemmer at vi ikke har fullstendig personlig handlefrihet og heller ikke er separert fra naturen, universet eller det som tilrettelegger alt som eksisterer i denne verden. Det er utallige nyanser og faktorer som påvirker livets utfall og alt som skjer. Vi har en tendens til å trekke for raske og enkle konklusjoner om noe så komplekst som livet, som gir oss både ubehagelige og behagelige gaver. Det handler ikke bare om oss som individer, men om at vi er mer enn det vi ser ut som. Vi er det grenseløse, uforanderlige, ufødte og allestedsnærværende jeget, bevissthet, lykksalighet eller kjærlighet. Uansett hva vi kaller det, spiller vi rollen som en bølge i det kosmiske havet. Essensielt og implisitt er vi, og det kosmiske havet, vann - som vi kan kalle den grenseløse og uforanderlige bevissthet.  Hver bevegelse i naturen er i prinsippet bestemt av hva naturen er fordi det ikke finnes noe alternativ til dette. Alt må bestemmes av hva naturen er. Naturens handlinger bestemmes av hva den er, og det den gjør er hva den uimotståelig vil gjøre – og det den trenger å gjøre er uttrykket for den uimotståelige viljen. Viljen og nødvendigheten er en og samme ting. Vi har ikke oversikten over den enhetlige helheten som naturen er. -Vi kan ikke skape noe nytt utover det som allerede eksisterer som potensial i det umanifesterte. Alt som er mulig å skape, finnes der allerede som et potensial. De som hevder at vi lever i en simulering, har rett: Alt vi kan skape ligger allerede i det kollektive ubevisste, hvor alle blåkopier eksisterer. Vi er avhengige av å følge de lovene som Naturen, Universet, Det Totale Sinnet eller Gud har manifestert i uendelige sykluser. Fri vilje er viktig i den rollen vi spiller i verden for å finne mening og utvikle oss som mennesker. Dette innebærer personlig vekst og følelsesmessig transformasjon, slik at vi kan bli mer objektive og modne nok til å se hvordan denne intelligente og geniale enhetsvisjonen utfolde seg.

«Det at livene våre ikke handler om oss, innebærer ikke eller antyder ikke at livene våre er meningsløse. De er ekstremt meningsfulle nettopp fordi de ikke handler om oss, nettopp fordi de handler om noe mye større enn oss.» -Fri vilje gir oss muligheten til å finne mening i livet og søke til vi finner det, eller handle som vi vil og håndtere situasjoner etter beste evne. Selv om vi spiller rollen som en bølge og ser det uendelige kosmiske havet som noe "større" enn oss selv, er også dette tilsynelatende. Når Vedanta brukes som et kunnskapsmiddel, ser vi at den underliggende enheten mellom bølgen og det kosmiske havet er den grenseløse, ufødte, allestedsnærværende og uforanderlige bevisstheten eller jeget som vi alle er. Dette betyr at vi er noe mer enn vi tror vi er – ikke bare personen vi spiller, men en del av den implisitte enheten mellom vår rolle og det uendelige universet eller naturen vi lever i.

Å ha en mer objektiv og upersonlig holdning til alt som skjer, er nøkkelen til å finne den virkelige dype meningen med livet eller frigjøring. Det hjelper oss å se at fri vilje har en rolle å spille i denne tilsynelatende verdenen, hvor vi opptrer som individer.

En samtale mellom Vedantastudent og Ateist om emnet Gud hvor emnet fri vilje er inkludert Lydfil - Buzzsprout Den er deler av samtale som du kan lese i sin helhet - bbf970_58f7bb94b390463b9fdad029c86465c5.pdf (bevissthetsvitenskap.com) Ateist: Men hvordan er Gud i stand til å skape noe, og viktigst av alt, hvorfor vil Gud gjøre det?

Vedanta-student: Jeg vet ikke, kanskje Gud kjedet seg? Eller kanskje Gud ville vite om seg selv og derfor skapte bevisste vesener med sanser som kan se, lukte, smake, berøre og høre Guds skapelse? Det er et mysterium hvorfor noe eksisterer i det hele tatt. Jo dypere du dykker inn i skapelsen, desto merkeligere blir det. Hver gang du åpner en dør, dukker en annen opp, og så en til, i en endeløs spiral av dører som skal åpnes. Eller du kan se på det som et puslespill inni et annet puslespill hvor makrokosmos speiler mikrokosmos. Det er som å se havet i en vanndråpe.

Ateist: Begrunn svaret ditt.

Vedanta-student: Guds ting er bare mønstre, mønstre overalt, og Gud er veldig nøysom. Se på naturens fraktaler, for eksempel. Blodårene under huden din ligner på blodårene i et blad, som igjen ser ut som grenene på et tre, som igjen ligner elveløp på planetens overflate. Naturen er et sett med lover og mønstre som gjentas. Fra noen få til mange, som bokstavene i alfabetet som kan settes sammen til tusenvis av ord, artikler og bøker. Hva tenker du om Gud hittil?

Ateist: Det høres ut som du forklarer naturen, men antyder at det er en bevissthet og intelligens bak den.

Vedanta-student: Ja, Gud handler ikke om skyld, frykt eller å be om en ny HD-TV. Gud handler om tilbedelse, ikke fordi vi skal frykte Gud, men fordi vi vet at vi ikke har kontrollen.

Ateist: Kontroll over hva?

Vedanta-student: Over dette, resultatene. Når du først forstår Gud og hvordan Guds erfaringsfelt virker, gir du slipp. Du har ikke noe valg. Det er fullstendig aksept, og med den aksepten kommer en stor lettelse.

Ateist: Men jeg har fri vilje, og jeg trenger ikke å forhandle med Gud.

Vedanta-student: Selv om du har fri vilje, er Guds lover ikke-forhandlingsbare. Fra ditt perspektiv har du en viss grad av kontroll, men i den store sammenhengen er du fullstendig avhengig av Gud. Ingen handling skjer uten velsignelser fra alt annet. Det bør være åpenbart at det finnes et nettverk av konstant støtte som opererer her. Amerikanere er spesielt stolte av sin selvstendighet, men det er bare en stor vits, noe forfattere romantiserer om den gamle Vesten. Du gjorde ikke noe for å komme dit du er.

Ateist: Vent et øyeblikk.

Vedanta-student: Alt har blitt gitt til deg – dine foreldre, ditt husly, din utdannelse, dine klær, din mat, din partner og din underholdning. Ser du ikke de uendelige handlingene som måtte finne sted for at du kunne være her og snakke med meg nå? En gammel Zen-munk sa en gang at han kan se hele universet i et enkelt papirark, og han har rett. Tenk på alt som måtte til for at selv et papirark skal manifestere seg – solen, vannet, treet, tømmeret, motorsagen, lastebilen, fabrikken, salgspersonen, forhandleren og så videre. Papiret manifesterte seg ikke av seg selv, og det gjorde heller ikke du eller noe annet du trodde du hadde kontroll over. Din opplevelse av kontroll er bare en illusjon, alle resultater kommer fra erfaringsfeltet. Ser du hvordan det fungerer? Ingen handling skjer uten velsignelser fra alle ting i feltet. Ikke engang dine tanker. Hvor mye kontroll har du egentlig over dine egne tanker?

Ateist: Hm. Ok. Men hvis Gud eksisterer og er så vidunderlig, hvorfor all ondskapen og blodsutgytelsene i verden? Hvorfor ville noen tilbe en slik sadist?

Vedanta-student: Gud skaper ikke verdens problemer, det er uvitenhet om Gud som gjør det. Mennesker handler ut fra frykt og begjær og skaper lidelse. Fjern uvitenheten, og alt er fullstendig greit. Dessuten, i denne dualistiske verdenen eksisterer ingenting uten sin motsetning. Du kan ikke ha varme uten kulde, søtt uten bittert, eller vakkert uten stygt. Hva ville du sammenligne med som vakkert hvis alt var vakkert?

Ateist: Du har et svar for alt, har du ikke? Kanskje er det bare en annen omfattende historie oppfunnet av en gammel yogi som lever i en hule.

Vedanta-student: Det er ingen vinnere. Vi svømmer alle i samme akvarium. Jeg nevner, som alle andre, hva vi intuitivt kjenner til. Vi er kanskje ikke i stand til å sette fingeren på det, så vi kommer opp med alle slags navn for det – Gud, Isvara, Allah, Jehovah, Han, Hun, Naturen eller hva du vil kalle det. Det spiller ingen rolle. Det er upersonlig, som med været. Men kanskje du vil finne ut at det er nyttig å ha kunnskap om Gud. Det hjelper å redusere uvitenhet, som er årsaken til lidelse, og det fremmer sunne vaner som takknemlighet og å gi slipp – to av verdens beste medisiner for å redusere stress. Du og jeg kan argumentere hele dagen og natten om hvorvidt Gud eksisterer eller ikke, men en ting du ikke kan benekte er denne erfaringen. Du kan ikke nekte for at det du er vitne til samtidig er blitt skapt, vedlikeholdt og resirkulert av en kraft større enn deg. Dette kan du ikke benekte, min venn. Kall det naturen om du vil. Jeg holder meg til Gud. Schrødingers katt – har vi fri vilje? Schrödingers katt – Har vi fri vilje? – NRK TVLydfil - Buzzsprout Programmet "Schrödingers katt" på NRK TV tar opp spørsmålet om vi har fri vilje. I episoden "Har vi fri vilje?" utforskes årtuseners vitenskapelige diskusjon om menneskets evne til å gjøre frie valg kontra å være styrt av skjebnen. Programmet ser på ny forskning som antyder at skjebnen spiller en større rolle enn tidligere antatt.

Episoden presenterer forskjellige perspektiver og vitenskapelige studier som belyser hvordan nevrovitenskap og kvantefysikk kan påvirke vår forståelse av fri vilje. Det diskuteres også hvordan hjerneaktiviteter og beslutningsprosesser kan være mer deterministiske enn det subjektive inntrykket av fri vilje gir oss grunn til å tro.

Fri Vilje i Moderne Vitenskap: Thalia Wheatleys Perspektiver Lydfil - Buzzsprout I videoen "Big Questions in Free Will" med Thalia Wheatley på YouTube, utforsker Wheatley dyptgående spørsmål om fri vilje, et emne som har vært en stor filosofisk og vitenskapelig debatt i århundrer. Hun diskuterer hvordan moderne nevrovitenskap og psykologi utfordrer tradisjonelle oppfatninger om fri vilje.

Wheatley argumenterer for at mange av våre beslutninger kan spores tilbake til ubevisste prosesser i hjernen, som ofte finner sted før vi er bevisst klar over dem. Dette reiser spørsmål om hvorvidt våre handlinger er resultatet av fri vilje eller deterministiske mekanismer. Hun påpeker at selv om vi opplever en følelse av å ha kontroll over våre valg, kan mye av denne følelsen være en illusjon skapt av hjernen.

Et av de sentrale temaene i videoen er hvordan forståelsen av fri vilje påvirker vår oppfatning av moral og ansvar. Hvis våre valg er forutbestemt av hjernens kjemiske prosesser, hvordan kan vi da holde individer ansvarlige for deres handlinger? Wheatley diskuterer hvordan denne innsikten kan påvirke rettssystemet og vår generelle holdning til straff og rehabilitering.

Wheatley bruker også eksempler fra forskning på hypnotiske tilstander for å illustrere hvordan menneskelig atferd kan bli manipulert uten at individet mister følelsen av fri vilje. Dette understreker kompleksiteten i spørsmålet om fri vilje og viser hvordan både biologiske og miljømessige faktorer spiller inn i våre beslutningsprosesser.

Lever vi ei en simulasjon? Lydfil - Buzzsprout

Det er en teoretisk mulighet at vi lever i en simulasjon, men dette er et kontroversielt emne innen filosofi og vitenskap. Noen forskere og filosofer argumenterer for at det er en mulighet at virkeligheten vi opplever er en avansert simulering laget av en høyere intelligens, mens andre mener at denne ideen er spekulativ og ikke kan bevises. Inntil det finnes konkrete beviser for eller imot eksistensen av en simulasjon, forblir dette et tankeeksperiment.

Simuleringshypotesen: Lever vi i en datamaskin?

Simuleringshypotesen, ideen om at vi lever i en simulert virkelighet skapt av en avansert sivilisasjon, har fascinert forskere, filosofer og lekfolk i flere tiår. Mens ideen kan virke vill, er den basert på solid logikk og vitenskapelige fremskritt.

Argumenter for simulering

Teknologisk fremgang: Den raske utviklingen av datakraft og simuleringer i vår egen tid tyder på at det bare er et tidsspørsmål før vi kan skape realistiske simuleringer av universet.

Sannsynlighetsargumentet: Nick Bostrom, en filosof ved Oxford University, argumenterer for at hvis det er mulig å skape simuleringer, er det sannsynlig at vi lever i en, da det ville være et mye større antall simulerte verdener enn "ekte" verdener.

Fysikkens lover: Fysikkens lover, som finjustering av naturkonstanter, kan virke tilrettelagt for liv, noe som støtter simuleringsideen.

Argumenter mot simulering:

Simuleringsparadokset: Hvis det er mulig å lage simuleringer, hvorfor ser vi ikke tegn på dem (f.eks. simuleringer i simuleringer)?

Simuleringskostnad: Å skape en simulering av hele universet ville kreve enormt mye datakraft, noe som kan være urealistisk.

Ontologisk argument: Noen filosofer argumenterer for at simuleringsideen undergraver vår forståelse av virkelighet og bevissthet.

Forskning og bevis:

Forskere fortsetter å lete etter bevis for eller imot simulering. En mulig tilnærming er å se etter brudd i fysikkens lover som kan tyde på en simulert virkelighet. Andre undersøker om simuleringer kan ha unike "signaturer" som kan oppdages.

Filosofiske implikasjoner:

Simuleringshypotesen har store filosofiske implikasjoner. Hvis vi lever i en simulering, reiser det spørsmål om vår frihet, skaperens natur og simuleringens formål.

Konklusjon:

Simuleringshypotesen er et fascinerende og tankevekkende konsept. Selv om det ikke er et definitivt svar på spørsmålet om vi lever i en simulering, fortsetter vitenskapelig og filosofisk undersøkelse å kaste lys på denne gåten.

Kilder:

Nick Bostrom - Are You Living in a Computer Simulation?: https://www.simulation-argument.com/

Wikipedia - Simulation hypothesis: https://en.wikipedia.org/wiki/Simulation_hypothesis

BBC- Why your life is probably a simulation: https://www.bbc.com/reel/video/p0ff9hkw/why-your-life-is-probably-a-simulation Har vi fri vilje i vår handlekraft? med THOMAS AAGESEN – Buzzsprout https://www.buzzsprout.com/479626/episodes/15606255-har-vi-fri-vilje-i-var-handlekraft-podcast

Hva er hovedargumentene for og mot eksistensen av fri vilje? 

Lever vi i en simulasjon? Hvordan forklarer Vedanta konseptet fri vilje i forhold til Det Totale Sinnet? Hva betyr uttrykket at du ikke er aktøren i Vedanta, og hvordan relaterer det til fri vilje? Hvordan kan et individ oppnå visdom og dharmiske handlinger ifølge Vedanta? Hvordan beskrives rollen til bønner i å utøve fri vilje?

Visdomspodden del 2 – Fullstendig Visdom

Jeg er på kontoret i Bergen Kommune Mai 2024

Oppsummering og sammendrag: Viktige innsikter om fri vilje og vår handlefrihet Lydfil - Buzzsprout

Hvis vi ikke hadde fri vilje til en viss grad, ville vi ikke kunne utvikle oss som mennesker eller transformere våre følelser. Uten fri vilje ville vi ha stagnert, mistet vår kreativitet og troen på vår evne til å bidra. Men vi har muligheten til å påvirke våre holdninger og verdier, samt hvordan vi responderer på følelser og tanker som oppstår.

Alt som er gitt til oss i denne verden, er midlertidig og til låns. Vi spiller ulike roller i kropp-sinn-sansekomplekset, og det er viktig å ikke identifisere oss for sterkt med tanker, følelser og kroppen. Dette er en handling av fri vilje i seg selv. Hvordan vi responderer på ulike situasjoner og utfordringer er en annen viktig dimensjon av vår fri vilje.Spørsmålet om fri vilje versus determinisme har vært et filosofisk spørsmål uten et entydig svar. Perspektivene varierer fra troen på fullstendig fri vilje til ideen om at våre valg er determinert av arv, miljø, kultur og livserfaringer. Noen teorier søker en mellomvei, som hevder at vi har begrenset fri vilje. Oppfatningen av fri vilje er ofte basert på individuelle, religiøse og kulturelle overbevisninger.

Fri Vilje og Å Være Handleren

Vedanta-filosofien, som denne bloggen følger, lærer at selv om vi har en viss grad av fri vilje, er den begrenset. Læren om at "du ikke er aktøren" korrigerer misforståelsen om full kontroll over livet. Med modenhet forstår individet at uten Det Totale Sinnet og bevissthet, kan ikke individet velge og handle. Denne innsikten betyr ikke at vi bør ha en fatalistisk tilnærming til livet.

Karma Yoga og Fri Vilje

Karma yoga understreker viktigheten av å handle i tråd med dharma, uten å være knyttet til resultatene. Ved å dedikere handlinger til Det Totale Sinnet, utvikler man en holdning av aksept og takknemlighet. Dette skaper et fredfullt sinn og fremmer selvkunnskap. Karma yoga lærer at våre handlinger er en del av en større orden, og at vi bør handle uten å være knyttet til resultatene.

Relasjonen mellom Individet og Det Totale Sinnet

Det Totale Sinnet er ansvarlig for skapelsen og opprettholdelsen av universet, og individet eksisterer innenfor denne konteksten. Gjennom selvkunnskap innser man at fri vilje er en gave fra Det Totale Sinnet, og at vi kan gjøre intelligente valg som påvirker vår karma positivt. Et frigjort individ handler i harmoni med universets lover og har en visdom som styrer deres valg og handlinger.

Praktiske Impliksjoner

For å bruke vår fri vilje på en intelligent måte, må vi utdannes av skriftene og utøve vår frie vilje med visdom. Dette innebærer å erstatte dårlige vaner med sunne, dharmiske vaner. Gjennom karma yoga og selvgransking kan vi harmonisere våre tanker, avgjørelser og handlinger med universelle naturlover, noe som fører til et fruktbart liv dedikert til dharma og selvkunnskap.

Konklusjon

Selv om vi som individer opplever begrenset fri vilje, kan vi gjennom karma yoga og forståelsen av vårt forhold til Det Totale Sinnet oppnå indre frihet og selvkunnskap. Dette frigjør oss fra lidelse og gjør oss i stand til å leve i harmoni med den kosmiske orden.