Takknemlighet til alle gavene vi mottar i livet

Jeg var sammen med to gode venner av meg på en takknemlighetstur - Norgestur 12 juni - 19 juni. Vi var innom flere steder, som man også ser i bildet her. Noe jeg vil også vise mer utover bloggen hvor det er. Du kan lese mer i artikkel i helse- og livsstilsmagasinet Medium - Takknemlighet til alle gavene vi mottar i livet – Medium Innledning Lydfil - Buzzsprout Vi lever i en tilsynelatende dualistisk verden hvor det er motsetninger, som mann og kvinne, godt og dårlig, venstre eller høyre, opp og ned, inn og ut osv. Når vi kommer inn i dette livet så er alt gitt til oss. Alt er gaver fra det, som vediske skrifter kaller for all-kunnskap, all-kraft og all-intelligens: Det Totale eller Det Totale Sinnet, Universet eller hva man vil kalle det for, som tilrettelegger alt som skjer i verdenen og universet. Det innebærer alt som vi erfarer, ser og resultatene i verdenen. Ingenting av det vi «eier» er noe vi egentlig eier. Alt er til låns og en vis Vedanta-lærer sa det så fint at vi lever i et stjernevertshus hvor vi låner alt her i verden. Og vi har fri vilje på måten vi møter på alle gavene vi mottar gjennom våre verdier og holdninger. Det er en modningsprosess og det ligger mye personlig vekst og følelsesmessig transformasjon. Alle er i disse prosessene om man tror på dem, eller er bevisste på dem eller ikke. Vi vil vel ikke ødelegge gavene vi mottar, som er både av behagelig og ubehagelig art? Vil vi ødelegge planeten og vise uansvarlighet i alle valg, tanker, ønsker og intensjoner vi har? Dypest sett – Er det i vår natur å dele alt med hverandre på ulike måter enn å tro at vi har rett på eie noe når vi egentlig låner alt her? Er det rart at vi skaper så mye problemer for oss selv i de familiene vi lever i og samfunnet vi lever i når vi går imot vår natur med tanke på å bidra i verdenen og dele med andre? Er det ikke meningen at vi ønsker å bidra med noe og gi tilbake til verdenen og samfunnet når vi får så mye gaver? Hva er det som holder oss igjen fra å ha slike holdninger og verdier? Vi vil jo alle kjenne på grådighet, egoisme, kynisme og sårbare elementer i livet, som bindinger til alt vi liker, misliker og ønsker oss. Det er ikke lett å leve livet. Det har sine opp- og nedturer. Når vi viser en holdning som en slags åndelig kriger-arketype så vil vi lettere vinne våre indre «kamper» med oss selv i vårt sinn. Vi vil være mer tilfreds, lykkelig og ikke minst takknemlig når vi har holdning og verdier, som å bidra med noe i verdenen, vise medfølelse, forståelse, omsorg og ha en service-innstilling til alt som skjer. Å ha sunne verdier og holdning til alt som skjer er alfa og omega om man er spirituelt bevisst eller ikke er så opptatt av dypere mening med livet. Om man ønsker å leve noenlunde i harmoni med denne intelligente ordenen, som tilrettelegger alt i livet og verdenen gjennom ulike naturlover (biologisk, psykologisk, fysisk mm). Å eie og møte sine projeksjoner og ikke la seg styre for mye av det vi liker og misliker i verdenen er også noe som trengs å jobbes med. Man kan bli for bundet til det man liker og misliker samt ønsker i verdenen. Fruktene av å ha disse sunne og passende holdning og verdier vil føre til at vi er som nevnt mer tilfredse, lykkelige og takknemlige. Det er iboende i oss alle og det fører også til at vi utvikler medfølelse for vår planet og alt det den bringer med seg. Vi ønsker å gå dypere i oss selv og se bakenfor kulissene i livet. Livet er veldig magisk når vi våger å se på dypere sider i livet, virkelighetens natur og sannheter om oss selv. Jeg har vært nå nylig på Norgestur fra Bergen-Vestlandet-Møre og Romsdal-Trøndelag-Innlandet og tilbake til Vestlandet samt Bergen sammen med to gode venner av meg i Henning Jon Grini og Margun Skjerping. Den varte fra 12 juni til og med 19 juni. 8 dagers reise rundt store deler av Sør-Norge. En slags 50 års gave til meg selv og det var fint å dele det med et par venner. Naturen har så mye spennende å by på samt møter med dyr, insekter og mennesker på veien. Jeg viser til bilder og litt info fra ulike steder jeg var på samt emnet Takknemlighet, som ligger mitt hjerte veldig nært. Jeg har bare grunn til å være takknemlig for alt som er gitt meg i form av erfaringer på godt og vondt. Og jeg er veldig glad for å dele disse tankene, kunnskapen og erfaringene gjennom utallige blogger og bøker. Å bruke våre ønske-, tanke- og handlekraft til det beste for seg selv og planeten er givende. Å jobbe kontinuerlig med mine holdninger og verdier er det som virkelig er for meg å leve i denne visdomsveien jeg er på. Og granske alle typer erfaringer underveis i seg selv og alle menneskemøter jeg møter på.

Bildet av oss tre på Norgesturen 12-19 juni i Ålesund. Meg, Henning Jon Grini (tidligere redaktør av Ildsjelen) og Margun Skjerping. Utdrag fra Veier fungerer ikke – Den veiløse veien Buzzsprout Vi har fått gaver i verden fra Det Totale Sinnet: Den som tilrettelegger alle erfaringer og all manifestasjon i verdenen gjennom ulike krefter (Shakti): Iccha shakti (ønskekraft), Jnana shakti (kunnskapskraft) og Kriya shakti (handlekraft). Vi har tilsynelatende fri vilje til å bruke disse kreftene på en vis og ansvarlig måte. Dess mer modenhet en har i seg selv og er klar på hvem man virkelig er så vil man bruke dem på en ansvarlig måte og unngå å skade seg selv og andre f.eks. Utdrag fra bloggen - Eierskap, Raushet og Takknemlighet i lys av strøm- og energikrise i Europa (bevissthetsvitenskap.com) «I boka Bhagavad Gitas Visjon – kapittel 6 under emnet Kvalifikasjoner nevner jeg emnet som har med eierskap å gjøre. Hva er det vi mennesker egentlig eier? Eier vi noe dypest sett? «c) Evnen til å trekke seg vekk fra sanseobjekter – Uparama Lydfil - Buzzsprout Frihet fra opplevelsen av eierskap – Uparati I Vivekacudamani nevnes også ordet Uparati på lik linje som Uparama. Uparati betyr frihet fra opplevelsen av eierskap. Uparati er aham vrtteh, bahya-visaya-analambanam, som betyr å ikke basere som opplevelse av identitet på ytre objekter. Alambana er å lene seg på noe, slik at analambana er å ikke lene seg på noe. For aham-vrtti-ego, betyr uparati å ikke å lene seg på ytre objekter. Men uparati betyr ikke å unngå verden. Når dine sanseorganer er åpne har du vrttis, tankeformer, med referanse til din persepsjon. Når du åpner dine øyne ser du fjell, elver, mennesker og situasjoner. Du kommer ikke til å unngå dem. Selv om du er i en hule, vil du se hulen, flaggermusene og så videre, og når du kommer ut av hulen, vil verden vente på deg. Selv om du lukker igjen øynene og dekker ørene, vil du ikke kunne unngå den ytre verden. Dine minner vil sette opp en ytre verden på innsiden av deg. Altså kan ingen unngå den ytre verden. Verden presenterer seg selv til deg i formen av mentale modifikasjoner enten ut av minne eller ut av persepsjon. Slik at verden kommer uansett inn i ditt sinn. Å ikke identifisere deg med tankene er det som blir kalt for uparati. Uparati i underforstått betydning betyr fravær av oppfatningen «dette er mitt». Det betyr at det er ingen vrtti slik som at dette er mitt hus, dette er min bil, dette er mitt – uansett hva det måtte være. Denne bindingen til noe skaper alle problemene. Ordet mama stammer fra aham-formen. Det er en tilbakegang på delen av ahankara når du erklærer noe som er ditt; eierskap gjør deg liten. Og opplevelsen av eierskap er rent uvirkelig. Dette uvirkelige eierskapet begrenser deg virkelig til å være en liten person. Fordi det du eier er veldig lite og det du ikke eier er grenseløst. Selv om du eier hele jorden, eier du bare en liten flekk av det enorme universet. Slik at ved opplevelsen av eierskap gjør du deg selv til en ubetydelig person, fordi på den ene siden av mynten er det eierskap og på den andre siden er det begrensning. Opplevelsen av eierskap er en begrenset faktor. Jeg ønsker å forstå at Jeg er det hele. Hvis mamatva, mitt-oppfatning er der, kan du ikke si at jeg er hel, fordi den begrenser deg til å bli liten. Mamatva styrker personligheten. Enhver styrke man gir til personligheten er ikke for ens eget beste. Å ikke lene seg på ytre objekter er mamatva-rahitya, mangel på «mitt»-oppfatning. Og det blir kalt for uparati. Kommentarer: Vi er det hele betyr at vi egentlig ikke eier noe som mennesker. Dypest sett er vi ment å dele alt med alle og vise medfølelse og omsorg. Alt er gitt til oss som gaver. Det innebærer penger og ressurser som energi og kunnskap. Med andre ord betyr det også at vi er opptatt av det beste med tanke på globalt europeisk fellesskap også. Det gjenspeiler også kunnskapen, holdning og verdier i dette sitatet fra bloggen Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet - Den tidløse visdomstradisjonens holdning til naturen, klima og miljøet (bevissthetsvitenskap.com) Vedantalærer Swami Dayananda brukte å si: Lydfil - Buzzsprout » Forstå at du er en gjest i Universet. Vi lever alle i et stjernevertshus eller hotell». Når vi drar til et femstjerners hotell, må vi oppføre oss og følge prosedyre. Kan vi alle være gavmilde i dette hotellet og motta alle gavene, som velsignelser i Universet? Kan vi be om tillatelse når vi bruker noen ressurser? Vi trenger ikke å undertrykke, ødelegge osv. Vi blir søkere av de som ønsker å tillate seg. Holdningen Vedaene snakker om er takknemlighet. Når jeg kan kultivere holdningen av takknemlighet, vil holdning av grådighet forsvinne. Å lære å kjempe og prøve å endre feil og lære å snakke med naturen. Vi har glemt hvordan vi kommuniserer med naturen. Når vi forventer miljøet snakker til oss, responderer til oss når naturen gjør så mye for oss. Naturen har åpnet armene til oss. Å tenke på naturen har blitt vanskelig og vi trenger å styrke vår tenkning. Å endre vår tenkning og holdning til verdenen. Intensjonskraften og ønsker vil dukke opp gjennom bønner, spirituell øvelse og meditasjoner. Å gi kraft til din intensjon vil bringe med seg aktiviteter. Å velge mer intelligent hva som vil gi næring til dette tankesystemet og ideologien. På denne måten kan vi undervise oss selv og lære. Å lære å kommunisere med planter, trær, fugler og se på hvorvidt de responderer eller ikke. Naturen er her for å ta vare på oss og de lytter til våre bønner. Det er bare at vi ikke ser det. Mine bønner til den intelligente ordenen (Natur, Det Totale Sinnet eller Gud/Gudinne) er å åpne opp øynene av menneskeheten til å se det hellige i guddommelighet og det intelligente og hellige vesenet kalt for Universet. Hvis kroppen er der, så er finger, lemmer bare en del av dette levende og intelligente universelle vesenet. (All-kraft, intelligens og kunnskap i form av ordenen). Lemmene er forbundet til de fem elementene. Hvert element trenger å bli hedret. Og holdningen trengs å bli endret til takknemlighet. Ærbødighet og takknemlighet er beskjeden som Vedaene bringer med seg fra det som blir undervist i våre øvelser. Vi trenger ikke å krangle om dette, men heller overgi og hengi seg. En dypere verdsettelse av naturen trengs. Vi trenger å forlate dette «hotellet» i god stand. Det er viktig å påminne oss selv på helligheten i alt i hverdagen. Vi trenger å handle, men det trenger å komme fra en dyp kjærlighetsplass for Moder Jord eller kunnskapen som er i harmoni med naturen. Hver dag lærer vi livets leksjoner. Denne Covid-19 pandemien har vært en sterk beskjed for menneskeheten til å sette ned tempo. Og alle mennesker er påvirket. Det er ingen mennesker på planten som ikke er påvirket av denne Covid-19. Hvorvidt det er økonomisk, materielt og spirituelt. Hvorvidt du er en lærer, lege, student osv. Dette er en vekker fra naturen. En oppvåkning eller vekker. Hun forteller oss til å våkne opp som en menneskehet. Hvorfor løper vi så fort? Imens ødelegger vi alt og gjør alt sentrert på deg. Covid-19 har ført til at alt har stoppet opp og alle er tvunget til å stoppe opp: Se på våre familier, barn, ektefeller, besteforeldre osv kan ikke reise så mye som før. Dette har aldri skjedd før. Denne Covid-19 situasjonen når naturen våkner opp og løfter opp hennes hånd. Det er mor. Vi bør alle si knelende: «Jeg beklager, jeg burde være mer takknemlig for all kjærlighet og liv du gir. Vær så snill tilgi meg og vi bør komme oss videre. «. Vi trenger hennes samarbeid til å komme seg videre. Siden pandemien kom fra ingensteds og forhåpentligvis vil vi ha en holdning av takknemlighet av alt det som er tatt for gitt med naturen og i livet. Bevisstheten skifter i oss alle som menneskehet når slik krise skjer.»

Tallet 8 forfulgte oss til tider under Norgesturen. Det innebærer jo uendelighet, fullstendighet, grenseløshet og overflod av alt i livet. Karma Yoga – og De 5 hellige handlinger – tjeneste og bidrag i hverdagen: Lydfil 1. Bidrag til det Guddommelige i alle typer og former Karma yoga er tilbedelse av Gud. Det kan være å besøke et tempel, gi penger til spirituelt arbeide eller synge mantra om symboler av selvet. Det Totale Sinnet/Maya, skaperen av dharmafeltet, er Gud. De fleste moderne spirituelle mennesker har gitt opp religion, fordi så mye lidelse har blitt prakket på menneskeheten i dens navn. Likevel er den religiøse impulsen, selvkjærlighet i seg selv, dypt nedfelt i mennesket, på lik linje med ønsket etter identitet. Det er viktig at en karma yogi velger et symbol av selvet som er attraktivt og oppløftende og dyrker det regelmessig. Det kan være et rituelt offer eller hengivenhetsarbeide (puja) foran et idol eller et foto. 2. Bidrag til foreldrene Finn plass i hjertet ditt til å tilpasse deg dem og gi dem kreditt for de gode kvalitetene de har innprentet i deg. For eksempel hvis du ikke føler kjærlighet når du tenker på foreldrene dine, bør du undersøke/analysere hvorfor du har problemer med dem. Du bør helbrede forholdet i ditt sinn ved å forstå, for eksempel at hvis den andre personen hadde vært annerledes så ville de ha vært annerledes og at de gjorde sitt beste ifølge deres tilstand. Foreldrene dine er kanskje ikke lenger til stede i livet ditt rent fysisk, men de er fortsatt i ditt sinn. De er en del av det, og det er skapt ut av deg. Helt til du har kjærlige følelser om den delen av ditt sinn, så vil du ikke være helt fri til å undersøke/ analysere skikkelig. I alle tilfeller er essensen av opplysthet kjærlighet, så du bør starte et sted. Når du har løst opp det negative, bring et bilde av dem inn i ditt sinn og fyll ditt bilde med kjærlighet. La kjærligheten flyte til bildet så lenge som mulig. 3. Bidrag til Skriftene Meningen med karma yoga er å kultivere hengivenhet og utvikle din forståelse og oppnå en kontemplativ natur, slik at du kan assimilere undervisningens hensikt. Det kan være å lese, lytte til tekstene via lydfil eller video i en halv time eller en time og jobbe med selvgransking. Du blir ikke kontemplativ med en gang. Du har kontemplative øyeblikk og innsikter gjennom hele dagen ved siden av dine daglige gjøremål. Kultivere disse øyeblikkene, så vil det utadvendte gradvis vende innover. 4. Tjeneste til Menneskeheten Dette innebærer å respondere passende til det som skjer i hverdagen der det er naturlig å hjelpe. Det er basert på gjenkjennelse av den essensielle enheten av alt liv. Mennesker med denne innstillingen blir stort sett godt ivaretatt av det totale. Loka Sangraha er nevnt i de vediske skriftene, som at en endrer sin holdning fra meg og mitt til vårt. Det innebærer å sette pris på å være opptatt av det hele (helheten) og at en er tilknyttet alt og alle. 5. Tjeneste til Naturen og alle andre levende vesener Det er ingen avstand mellom oss og naturen. Å tilbe naturen er en kontinuerlig mindfulness av ditt miljø. Å bidra til dem inkludert til din kropp, vår mest intime kontakt med naturen. Hvordan vi relaterer til alt i vårt delikate balanserte økosystem har en kraftfull effekt på vår sinnstilstand. Det innebærer å resirkulere, å redusere våre karbonbaserte fotavtrykk og å være miljøvennlige.

Her er jeg på Atlanterhavsveien på Averøy hvor siste James Bond film til Daniel Craig ble blant annet spilt inn. Hvordan leve et Vakkert Liv? Av Swami Paramarthananda Lydfil - Buzzsprout «For å virkelig omfavne og manifestere et vakkert liv (kjent som Karma Yoga på sanskrit), er det fire forskjellige holdninger du kan ta i bruk. Hver holdning bidrar til essensen av denne praksisen, som løser seg tilbake i den edle handlingen i det å gi mer og ta mindre fra verdenen. Å engasjere seg i denne praktfulle bestrebelsen er en stimulerende vei til å kjenne på tilfredshet og tilstrekkelighet i livet. 1. Den første holdningen er å se på Karma Yoga som et slags bud av Det Totale Sinnet (Isvara – Universet), som er et upersonlig prinsipp som tilrettelegger alt i verdenen. Selv om man ikke kan sette pris på betydningen eller storheten av denne veien ved å følge det ut av frykt så er det akseptabelt. Det er på samme måte vi adlyder regjeringens lover, ikke fordi vi nødvendigvis setter pris på dem, men vi frykter for konsekvensene om vi bryter dem. Denne holdningen av å følge Det Totale Sinnets bud er viktig for de med umodne sinn, som trenger frykten for straff for å følge denne veien. 2. Den andre holdningen er å se på Karma Yoga som en vei for å uttrykke takknemlighet mot Det Totale Sinnet (All-kunnskap, All-Kraft-, All-Intelligens). Det er å gi livet sitt som et offer. Swami Chinmayananda sa det så sterkt at hva Det Totale Sinnet har gitt oss er hans/hennes gaver til oss, men hva vi gjør med det er vår gave til Det Totale Sinnet. Bare det å nå målet ditt er en grunn til å takke Det Totale Sinnet. Å feile å gjøre det blir sett på som utakknemlighet, som blir sett på som den verste svakheten av et menneske. Å uttrykke takknemlighet ut av kjærlighet er viktig for å tilbe hele Skapelsen eller Manifestasjonen: Det Totale Sinnet gjennom alt i livet. 3. Dess mer du setter pris på Det Totale Sinnet og gavene han/hun har gitt deg, dess mer vil du gjenkjenne skapelsens harmoni og skjønnhet. Denne anerkjennelsen vil inspirere deg til å uttrykke din takknemlighet i hvert øyeblikk av ditt liv. Fra øyeblikket du våkner opp om morgenen, hvert steg, hver pust, hver vanndråpe og hver lysstråle som er en påminnelse av velsignelsene du har mottatt og er verdig til å tilbe. Derfor blir det å uttrykke takknemlighet en livsstil. Det er en kontinuerlig påminnelse av velsignelsens overflod som omgir oss. Karma Yoga – holdning til handlinger og handlingsresultater – renser sinnet, og er den beste metoden for å rense sinnet av negative følelser som sinne, frykt, tristhet og skam.

4. Den fjerde og siste holdningen er å se på Karma Yoga som dharma, den eneste livsstilen som kan vedlikeholde kosmisk harmoni, økologisk balanse, miljømessig bærekraft og sosial harmoni. Å praktisere Karma Yoga er avgjørende for å vedlikeholde balanse og orden i verdenen. Vi kan konkludere med at Karma Yoga er en virkelig fantastisk livsstil, som kan bli sett på fra ulike vinkler og holdninger, hver og en av dem med sine unike fordeler. Hvorvidt om man følger det ut av frykt, eller takknemlighet, som noe som renser, eller som et middel for å vedlikeholde harmoni, så er Karma Yoga-praksisen essensielt for et meningsfullt eller et liv i tilfredshet. Andre lignende emner med tanke på passende holdninger til handlinger: 6. Fri vilje og opplevelsen av å være handleren. Lydfil 7. Å foreta handlingsvalg - fri vilje. Lydfil 8. Holdninger til situasjoner og handlingsresultater. Lydfil 9. Fire resultattyper. Lydfil 10. Resultater kommer fra ordenen. Lydfil 11. Er tilstedeværelsen av ordenen, som styrer resultater, basert på tro? Lydfil Bhagavad Gitas visjon kp 6 - Karma yoga og fri vilje - YouTube Bhagavad Gitas Visjon kp 6 - Holdning til situasjoner og handlingsresultater - YouTube Bhagavad Gitas Visjon kp 6 - Resultater kommer fra ordenen - YouTube

Et seiersbrøl etter å ha klart å gå opp til ca 1300 meter over havet på Filefjell. Takknemlighet Fra kapittel 7 i boka Bhagavad Gitas Visjon – India og hengivenhet – hva kan vi lære av Indias hengivenhetskultur? Bhakti yoga og kjærlighet - Du kan ikke elske uten forståelse Lydfil - Buzzsprout Kjærlighet er ikke en følelse eller tanke. Tanker/ følelser er bare refleksjonen av kjærlighet, og de er egentlig ikke kjærlighet, slik som din refleksjon i speilet er deg, men ikke deg. Kjærlighet som din natur betyr at du er hel og fullstendig. Det involverer ikke en annen, siden alle andre er på samme måte sett på som kjærlighet, selv om det ikke er uttrykt som en følelse til andre. Objektet er elsket for ens egen skyld, og ikke for hvordan objektet får subjektet til å føle. Ekte kjærlighet ønsker ingenting og frykter ingenting. Det er selvtilfredsstillende. Begjær føles som kjærlighet, fordi når dens behov og betingelser er møtt, er sinnet beroliget og lykksalig. Når dens behov og begjær ikke er møtt, er det virkelig stormfull. Verdslig kjærlighet blir kalt for kama og dens natur er begjær. En verdslig elsker (kami) elsker et objekt med begjær og tilber ikke objektet. Han eller hun ønsker noe fra objektet, som produserer begrensete følelser forårsaket av atferden av kjærlighetsobjektet. Kama er et høyt vedlikeholdt av kjærlighet og tilsvarer en sans av eierskap. Å eie et objekt gjør at elskeren føler seg trygg. Karma blir kalt for kjærlighet, men det er egentlig dens motsetning av kjærlighet, fordi ekte kjærlighet er fri og subjekt-avhengig. Kama, begjær, er gjeldende av samsara.

I diskusjonen om kjærlighet er det alltid vanskelig å forstå likningen mellom bevissthet og kjærlighet. Dette er fordi bevissthet er fri for følelser, mens derimot kjærlighet ser ut til å være en følelse ganske separat fra bevissthet. Men det er egentlig ingen forskjell, fordi virkelighet er ikke-dualistisk, og følelser er aldri atskilt fra bevissthet: de dukker opp ut av bevissthet og er laget av bevissthet, slik som edderkoppens vev er laget av edderkoppen. Ikke-dualistisk kjærlighet, parabhakti, kjærlighet er kjent til å være deg, din sanne natur, som betyr bevissthet. Det er å ha alt du kunne ønske deg og vite at det vil aldri forlate deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Det er grenseløs tilfredsstillelse. Parama sukka er ordet brukt i vedatekstene. Selvets natur er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs; svarupa betyr natur; og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. I dens tilstedeværende blir selv spirituell kjærlighet levende. Spirituell kjærlighet, uansett hvor ren, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, en kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at Jeg er bevissthet, Jeg er prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærlighet er kunnskap, fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt fullstendig fjernet av Selvkunnskap. Følgende er et fint kjærlighetsløfte mellom et par: «Jeg tilbyr meg selv i kjærlighetens tjeneste, denne kjærligheten som ikke er min eller din eller vår, denne kjærligheten tilhører ingen og alle, som ikke kan bli jaktet på eller beholdes, bare gitt, som ikke har flere begynnelser enn at det vil ende. Jeg bøyer meg i ydmykhet til denne Kjærligheten, som elsker oss og gjennom oss, som er oss, som skaper og ødelegger, som verken kan bli avvist eller ignorert. Å flyte med dens egen ustoppelige kurs, det er en styrke, så sterk og ren kraft. Alt skjer inni oss, den som vet, en singularitet av fullstendig enkelhet. Å kreve ikke mindre enn alt, fjerner alt, men ikke selvet. Ingenting er gjemt, alt er gitt, alt er kjent, alt er sett, alt er ett.

Inne i Nidarosdomen i Trondheim. Et mektig bygg utvendig og innvendig. Karma Yoga – en holdning av takknemlighet Lydfil - Buzzsprout Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. Fordi jeg verdsetter livet mer enn noe annet og fordi det er en gave fra Eksistensfeltet, gjengjelder jeg ved å ta de tre dharmaer i betraktning og tilbyr mine handlinger som en gave til Feltet. Karma yoga er en giver, og ikke en-som-tar-holdning. Det er passende respons på livets behov. Den ødelegger innflytelsen fra rajasiske (opprørt og urolig) og tamasiske (sløv og uvitende) ønsker, og omdanner et utadvendt emosjonelt sinn til et fredfullt introspektiv sattvisk sinn. Det du gjør med livets gave er ditt bidrag til Feltet. Feltet er åpenbart intelligent skapt, slik at det må være en intelligent arkitekt. Og Feltet kontrollerer oss fullstendig: Forårsaker vår pust og at vi spiser og fordøyer maten, og den blir kalt for Det Totale Sinnet. Hva vi gjør med livets gave er vårt bidrag til Det Totale Sinn. Hvis du setter pris på fakta, vil du ikke bidra med grådighet, sinne, forfengelighet, løssluppent liv til Det Totale Sinnet. Du vil bidra med et rent liv som en vidunderlig gave, med et muntert og smilende fjes. Du kan finne en fordel i hver ulempe, fordi livet er en fullkomment balansert dualitet. Det halvtomme glasset er halv fullt. En positiv holdning er ikke mindre realistisk enn en negativ holdning. Det beste livet er ikke et materialistisk, fordi det vil ikke hente ut vårt virkelige potensial og det er et liv av problemer, som har en tendens til å gå på akkord med vår ekthet. Å gjøre det du ønsker er den beste tilbedelsen du kan tilby, og da antar en at det ikke involverer skade. Hvordan virker Karma Yoga? Før jeg handler tilbyr jeg mine handlinger til Feltet og når resultatene kommer, som de gjør hvert minutt, tar jeg dem som gave, selv om de ikke er hva jeg ønsker meg. Det er lærerike korreksjoner tilbudt fra Feltet til å hjelpe meg å unngå handlinger som vil produsere uønskede resultater i framtiden. På den måten setter jeg opp en sunn kommunikasjon med mitt miljø. Karma Yoga er ikke bare passende holdning, men også passende handling.

Sameti - ved Otta i Innlandet er et hellig sted, som Marcello Haugen var med å bygge opp. Jeg kjente på en veldig ro, fredfull, sterk og harmonisk energi når man er på dette stedet. Marcello er en kjent healer og synsk person. Du kan lese mer om han her - Sameti | marcellohaugen - utdrag her: Marcello Haugen bygde en liten toromshytte på Thokampen i Sel Kommune i 1912. Hytta ligger på ca. 1000 moh. med vid utsikt til Rondane, stasjonsbyen Otta, Gudbrandsdalslågen, Otta-elva og fjellterrenget rundt.

Marcello, som på den tid kjørte som lokomotivfyrbøter på strekningen Hamar-Dombås, fikk tillatelse av bonden Bredevangen, eier av gården NedreTho til å sette opp Sameti. Tillatelsen fikk han etter å ha stoppet en hest som løp løpsk med Bredevangen bak i vogna.

Arealet rundt Sameti er på omtrent ett mål og er bevokst med trær og busker. Hytta ligger i en revne og er fint skjermet for vær og vind. Den har holdt seg bemerkelsesverdig godt alle disse årene. Marcellos nærmeste familie har søkt å bevare stedet slik han etterlot det ved sin død i 1967. Vi vil jo så gjerne at folk flest må få oppleve Sameti til glede, styrke og fornyelse. I motsetning til den gang hytta ble bygget, er det nå bilvei fra Otta. Kleberveien går opp til et fjellplatå der det i dag drives skiferbrudd. Thokampen hever seg om lag 100 meter over platået og er lett å få øye på fra parkeringsplassen ved innkjøringen til skiferbruddet (følg kartet.) Stien opp til hytta er bratt og kronglete og kan bare forseres av folk som er forholdsvis gode til bens. Det må i sin tid ha vært særdeles strevsomt å frakte materialene opp dit. Thokampen har vært benyttet til en såkalt bygdeborg i jernalderen. Fra Thokampen og Sameti er det ikke langt derfra bort til Pillarguritoppen. Pillarguri stod her og blåste i luren da kaptein Sinclair og de skotske leiesoldatene passerte sørover ved Kringen på vei til Sverige (Kalmarkrigen). Hennes signal til bøndene utløste, som kjent, en lavine av tømmer og stein som drepte Sinclair og mange av soldatene. Meningen med Sameti På den tiden Sameti ble bygget (1912 - 1915) brukte Marcello mye tid på å utforske sitt eget indre, dyktiggjøre seg i å utvikle sine evner, reise mye og treffe mennesker som kunne hjelpe han i denne prosessen. Blant annet betydde Rudolf Steiner mye på denne tiden. Marcello hadde helt siden han var liten følt seg "rar" og annerledes, men forsto etter hvert at denne merkelige indre spenningen ikke var noe rart, men snarere en egenskap som var helt unik. Han brukte på denne tiden også mye tid på å lese/studere og søke etter livets dypeste mening. Dette skulle senere resultere i at han skrev to bøker og en rekke betraktninger/meddelelser om viktige forhold i livet. Ordet Sameti har så langt vi har kunnet bringe på det rene to betydninger. For det første betyr det på hebraisk "Jeg tørster" - det samme Jesus utbrøt da han hang på korset. I den Hinduistiske mytologien betyr ordet " Møteplass". En møteplass har Sameti alltid vært for Marcellos familie og venner, og med den beliggenhet og spesielle fredfulle ro som omgir stedet får det oss alle til å tørste etter nærhet med Marcello og etter en dypere forståelse av evighetens mystikk - Mystica Eterna. Ta turen opp til Sameti

Foreningen Marcello Haugens Venner jobber for å ivareta og vedlikeholde denne praktfulle hytta som er åpen for alle. Utenfor hytta, til venstre for døren henger nøkkelen. Dersom du ønsker å reise dit er det bare et par instrukser du må følge for å kunne benytte deg fritt av Sameti, til glede for deg selv og dine medreisende. Vi anbefaler på det varmeste å ta turen innom Sameti. Hytta ble bygget "der solen alltid skinner" og dette sier i grunnen alt. Eksteriøret og naturen omkring må bare oppleves! Inne i hytta finner man brev, tekster og bøker av allviteren og filosofen Marcello Haugen. Vi ønsker så mange som mulig velkommen til Sameti, som et sted preget av skjønnhet og drama, stillhet og åndelig fornyelse.

I Hessdalen pleier folk å dra til på UFO-jakt. Det ble lite UFO for oss som var der, men det ble et møte med en lama, som plaster på såret. Du kan lese mer om Hessdalsfenomenet her - Velkommen til spennende opplevelser i UFO-bygda Hessdalen | Visit Hessdalen Karma Yoga er også hengivenhets-yoga (Bhakti Yoga) Karma yoga er rett og slett kjærlighet til deg selv i form av kjærlighet til skapelsen. Kjærligheten du har til livet er ikke noe du selv har skapt, det er ikke din kjærlighet. Det er bevissthetens, som er kjærlighet og hengivenhet i deg og gjennom deg, som deg. Husk at karma yoga ikke handler om hva du gjør eller ikke gjør. Den vil aldri feile, fordi det er en holdning du har til handling, og ikke handlingen i seg selv. Karma Yoga betyr å fullstendig dedikere alle dine tanker, ord og handling, før de er foretatt, på et øyeblikk-til-øyeblikk-grunnlag, til Det Totale Sinnet. Det er å foreta seg ens oppgaver, kultivere den passende holdningen til livet og på denne måten tilpasse seg mønstret og harmonien av Skapelsen og du våkner opp til den Kosmiske Ordens skjønnhet. Det er krevende å foreta handling med den passende holdningen, som vil si å gjøre det som må gjøres, enten du liker det eller ikke. På denne måten vil sympatier og antipatier (det man liker og misliker), hvordan jeg føler om situasjonen, ikke spille inn. Våre bindinger til det vi liker og misliker får oss til å foreta oss handlinger som ikke er gunstige for sinnsro. Derav vil en karma yogi avstå fra å foreta seg handlinger som har dette utspringet, fordi det ikke er passende for dem. Karma Yoga er å foreta handlinger i harmoni med den naturlige orden (dharmiske handlinger) og unngå handlinger som forstyrrer ordenen (adharmiske handlinger). Karma Yoga er å holde ens oppmerksomhet på motivasjonen bak ens handlinger og tilpasse seg ens holdning når en finner ut at det produserer vasanaer (tendenser, inntrykk og vaner). Når rajas er sterk, kan ikke sinnet observere seg selv. Det er fanget i framtiden, tanken om at ting bør være annerledes, slik at sinnet handler for å korrigere situasjonen, vanligvis på negative måter. Det handler ikke for å korrigere seg selv. Når tamas er dominerende, er sinnet for sløvt til å skjelne. Det er disponert for fornektelse av det vi ønsker å unngå. Rajas og tamas jobber alltid sammen. Når du finner projeksjon (rajas) vil du også finne fornektelse (tamas). «

Å erfare utsikten på Eggen Restaurant ved Romsdalsgondolen på Åndalsnes var en stor opplevelse. Du kan lese mer om det her - Romsdalsgondolen | Romsdalen

Resultater kommer fra ordenen lydfil - Buzzsprout Video - Bhagavad Gitas Visjon kp 6 - Resultater kommer fra ordenen - YouTube Hvis jeg ikke kan handle uten forventning og at situasjoner ofte ikke utspiller seg i henhold til min forventning, vil det være unngåelig at det vil føre til en følelse av fiasko og skuffelse. Hvordan hjelper det å forstå Gita oss til å håndtere dette uunngåelige faktumet? Svaret er at Gita har et enormt bidrag ved å påpeke for oss at selv om resultater som kommer til oss ikke dypest sett ikke er under vår kontroll, er de ikke tilfeldige i natur, men er regulert av ordenen. Det Gita peker på er fornuftig, fordi hvis resultater var tilfeldige, ville det ikke være et forhold mellom hva vi gjør og hva vi mottar. Livet ville være fullstendig uforutsigbart. Faktumet er at ting skjer på en forutsigbar måte, som antyder at det er en orden. Vi har alle en innebygget verdsettelse av denne ordenen. Det er derfor når vi ønsker et gitt resultat, tenker vi på handlinger som er nødvendig å bli gjort for å oppnå dem. Denne forbindelsen vi gjør mellom ønskede resultater og tilsvarende handlinger for å oppnå dem antyder en underforstått forståelse av årsak-virkningsforholdet mellom handlinger og resultater fra vår side. Vi trenger å gjøre denne forståelsen av ordenens tilstedeværelse mer tydelig. Vi må forstå at når vi handler, legger vi til enda mer innspill i formen av handling ved et gitt tidspunkt. Ordenen kombinerer dette innspillet med mange tidligere handlinger, og sammenkobler nåtidens og fortidens variabler til å avgjøre resultatet. For eksempel, når en unnfanger et barn, er det en handling fra morens del og farens del, men mange variabler – genetiske, biologiske, nevrologiske og karmiske forbindelser – kommer sammen for å produsere et bestemt barn, som blir født. Når vi forstår omfanget av denne ordenen vil vår holdning til resultater endre seg grunnleggende, selv i de tilfeller der resultatene kan være uønskede fra vårt individuelle ståsted. Det gjør oss i stand til å se situasjoner og hendelser som skjer i livet vårt mer objektivt. Istedenfor umiddelbart å trekke forhastede slutninger og enten klandre andre eller oss selv når ting ikke går vår vei, lærer vi å akseptere dem på en verdig måte. Vi kan se tilbake på og undersøke om vi gjorde alt vi kunne, og vi kan lære hva vi kan gjøre bedre. Hvis vi tenkte at vi gjorde vårt beste og fortsatt ikke fikk det vi ønsket, ville vi anerkjenne at det kanskje er faktorer med hensyn til fortidsårsaker i sving, som gjorde at det ikke er mulig for oss å oppnå en spesifikk ting på dette tidspunktet. Denne erkjennelsen gjør at vi aksepterer hver situasjon med fatning (med takknemlighet) uansett om det gitte resultatet er mer eller mindre enn vår forventning. Denne holdningen av takknemlig aksept er illustrert av en enkel historie. En person er diabetiker, og er derfor rådet av en lege til å ikke spise godteri. Noen tilbyr han godteri og ut av selvbeherskelse avslår han. Når personen, som tilbyr godteriet erklærer at det er fra «Tirupati» (det mest berømte tempelet i India), tar personen gladelig en liten bit av dette godteriet med takknemlighet selv om sukkerinnholdet av godteriet er det samme. Hva har endret seg? Objektet, som godteriet er har ikke endret seg, heller ikke den diabetikertilstanden av den som spiste godteriet. Hva som har endret seg er oppmerksomheten til personen, som mottar det. Han ser ikke lenger på det som et objekt, men noe som kommer fra Gud. Denne endringen av holdning gjør at han gladelig aksepterer det. Forestill nå, som i denne saken av godteriet, hvis vi lærer å ta ethvert handlingsresultat i livet, som kommer fra Gud (Det Totale Sinnet), i formen av en ufeilbarlig orden, selv når en gitt situasjon er uønsket lærer vi å akseptere det uten store klager og uten følelser av frustrasjon. Hvis vi reduserer våre projeksjoner og endrer vårt syn på resultater som kommer til oss, da påvirker vi livet vårt på en dyp måte. Suksess i livet dreier seg hovedsakelig om i hvilken grad av sinnsro vi forholder oss til resultater. Gita hjelper oss å oppnå en bestemt objektivitet med referanse til hvert resultat, som kommer vår vei i formen av forskjellige livssituasjoner.

Runde på Herøy, Sunnmøre er kjent for sitt store fuglested og litt av en utsikt mot havet hersånn. Ha tillit til livets rettferdighet – lydfil - Buzzsprout Et viktig område hvor en forståelse av ordenen fundamentalt endrer vår persepsjon av livets virkeligheter (virkelighetsordener) er reflektert i måten vi ser på og takler såkalte fiaskoer på. Som vi så tidligere vil vi generelt sett tenke at vi har feilet hvis ting ikke svarer til våre forventninger. Ifølge denne definisjonen av fiasko har alle erfart fiaskoer ved mange anledninger. Disse gjentatte opplevde fiaskoene etterlater et varig inntrykk og skaper enn bestemt orientering. Vi begynner enten å føle at vi ikke er gode nok, eller vi utvikler sinne mot en urettferdig verden. Hvis vi ikke innlemmer en forståelse av ordenen, kan det være at vi lever et liv med grunnleggende mistillit og underliggende antakelse om at livet er urettferdig. Vi finner mange mennesker som lever livet med en antakelse om at verdenen er full av problemer. De støtter dette synet av verdenen ved å nevne eksempler, som at jødene ble forfulgt og forsøkt utryddet av Nazistene. Det er sant at det som skjedde med jødene var et resultat av villedet forståelse og handlinger blant Nazistene. Det er ingen tvil om at deres handlinger var styrt av feil verdier. Men ut ifra disse hendelsene kan vi ikke konkludere med at det ikke er noen orden. Vi må se på ting mer objektivt. Vi trenger å balansere vårt perspektiv. Vi må også anerkjenne at gjennom 2. verdenskrig så kjempet de fleste europeere så vel som amerikanske krefter mot Hitler. Mesteparten av menneskeheten sto opp mot Nazistene og klarte til slutt å overvinne dem. Derfor kan vi konkludere med at Hitler til slutt måtte betale for sine handlinger og derfor er det en orden. Vi kan ikke sitte fast i én hendelse i historien og komme med en erklæring om livet og verdens rettferdighet. Hitler ble ikke bare slått og ydmyket i den grad han begikk selvmord, vi må også huske på at det var en rekke svært gode og innflytelsesrike personer som levde på samme tid som Hitler – eksempelvis Mahatma Gandhi, Einstein og Rabindranath Tagore, som var høyt utviklete mennesker. De fullførte oppgaver som generelt sett endret menneskelivets retning. Derfor kan en ikke kategorisere verden som urettferdig, dårlig, ond, eller grusom uten å vurdere helheten av ting, det store bildet. Til tider kan vi bli fanget i et sneversyn der vi blander alt sammen og kommer fram til veldig generaliserende konklusjoner som at livet er fundamentalt urettferdig, eller godhet lønner seg aldri. Det er ikke et objektivt verdenssyn. Forståelsen av ordenen endrer ikke bare vår vurdering av globale hendelser og verdens natur generelt, den tillater oss også å oppnå et passende perspektiv på våre liv ved å se hendelser i nytt lys. Vi har en tendens til å se problemer som vi har møtt på som tilbakeslag. Hvis vi er objektive kan vi også anerkjenne at kriser og vanskelige eller smertefulle situasjoner noen ganger kan utløse store endringer i vårt liv. Noen skremmende utfordringer skapte en søken etter svar, og har medvirket i vår vekst som mennesker. Det er ofte uredelig å anse vanskelige situasjoner som å utelukkende være negative. Anerkjennelsen av ordenen på den ovenfor foreslåtte måten gir oss en totalt forskjellig innsikt i verdens natur og hjelper oss til å oppnå objektivitet både til å takle våre personlige liv så vel som hendelsene som skjer rundt oss. For eksempel betrakter vi ikke krig som noe forårsaket av en ond kraft. Vi ser på det som en fysisk manifestasjon av feilaktige verdier som vi prøver å skjule inni oss. For å unngå krig må vi altså jobbe med vårt eget verdisystem. På denne måten erkjenner vi at forståelsen av ordenen er avgjørende for å gjenoppbygge livets visjon. Når det er gjort, vil ingen hendelser i verden utsette oss for følelsesmessige svingninger i den grad at det vedvarende gjør oss kyniske eller bitre. Et uttrykk for å ha tillit i livet er vår overbevisning om at alle gode handlinger vil føre til noe godt, og upassende handlinger før eller senere vil føre til ugunstige resultater. Med denne forståelsen bærer vi ikke en unødvendig byrde på våre skuldre av ansvaret for å gjøre opp med enhver person. Vanligvis når vi tenker at vi har blitt urettferdig behandlet av noen, vil vi umiddelbart gå tilbake og gi dem en lærepenge. Dette er en naturlig trang i alle. Imidlertid, ved å gjøre det, foreskriver vi en hevn-mentalitet og foreviger vår smerte og ønske for hevn. Istedenfor å bukke under for denne vanlige atferden av å hevne seg, kan vi stoppe den ondsinnete syklusen. Det kan bli gjort med en forståelse av at det ikke nødvendigvis er slik at det er noen som gjør oss urett, heller at vi er såret på grunn av vårt mangelfulle syn på personens atferd. Selv om personen gjorde noe galt, vil den ufeilbarlige ordenen bringe med seg ugunstige resultater for den personen. Ved å derimot handle i avsky eller sinne, tiltrekker vi oss et ubehagelig resultat for våre upassende handlinger. Den rette innstillingen er å være oppmerksomme på våre følelser og responser, og la ordenen bestemme resultatet for andre personers upassende atferd. For å illustrere dette poenget er det en historie om en person som reiser med tog og har med seg en stor bagasje i hånden. En annen passasjer spør: «Hvorfor bærer du en så stor bagasje?» Personen svarer: «Det er min bagasje slik at jeg må bære den, hvem ville ellers bære den?» Den andre passasjeren sa at ingen måtte bære den: «hvis du setter den ned vil toget bære den for deg.» Det som allerede er tatt ivare på, trenger vi ikke å ha falsk trygghetsfølelse av ansvar for å reparere. Vi tiltrekker oss ulykke for oss selv når vi prøver å lære folk en lekse.

En flott spasertur i det flotte sommerværet på Røros. Å gi opp motstand til det som er – lydfil - Buzzsprout En av måtene vi motsetter oss å akseptere situasjoner som de er på, er ved å prøve å ha kontroll over situasjoner som vi har lite kontroll over. Vi bruker mye tid og energi i nytteløse forsøk på å kontrollere hendelser og manøvrere livet vårt på en slik måte at hendelser skjer i overenstemmelse med våre ønsker. Siden vi også anerkjenner vår manglende evne til å kontrollere hver hendelse, utvikler vi bekymringer og frykt for fremtidige hendelser som er ukjente for oss. Til tider merker vi at vi er paranoide om hvordan livet kommer til å utfolde seg. Vi lever i evig frykt for at noe galt skal skje. Kanskje opplever vi et lite mageknip, som vi kan forestille oss å være alvorlig magesår og begynner å ha bekymringer. På denne måten tilbringer vi ikke livet i nåtiden, men bekymrer oss over innbilte problemer. Overdreven bekymring viser at vi ikke er villige til å akseptere livet som det er og ønsker å kontrollere ukontrollerbare hendelser. Problemet her er at selv før uønskete hendelser skjer, er vi i kontinuerlig frykt og dette holder oss tilbake fra å nyte og gjøre det beste ut av livet. For eksempel kunne vi bruke en vesentlig stor del av tiden til å kontrollere fremtiden slik at vi kan vokte rikdommen vår og forsikre oss om at den ikke reduseres. En veldig suksessrik leder i en multinasjonal bedrift fortalte at et vanlig samtaletema i sosiale lag var frykten for å miste rikdom. De er opptatt i deres nåtid av å ønske å kontrollere fremtiden for å unngå et mulig tap av deres formue siden det har implikasjoner for deres forbindelsesnettverk, deres anseelse og innflytelse, utdanningen av deres barn, deres ferie og deres luksuriøse livsstil. Det er ikke noe galt i å ta forholdsregler for å beskytte det vi ønsker å beholde. Imidlertid, å lide under psykologisk frykt om tap og å være overdrevent opptatt av denne bekymringen viser en spesifikk dysfunksjonell atferd fra deres side. Slik atferd dukker opp når vi motsetter oss å akseptere faktumet at vi har begrenset kontroll over måten hendelser utfolder seg på. Når man ikke anerkjenner dette vil det lede til bekymringer, stress og frykt. Selv når vanskelige hendelser inntreffer aksepterer vi dem ikke, og vi faller fra hverandre og er så nede i sorg at vi ikke er i stand til å fungere. Vi kan til og med utvikle en kynisk holdning til livet. Det klassiske eksempelet på motstand til fakta er døden, både vår egen og døden til de som står oss nær. Dødsårsakene kan være naturlige: sykdom eller katastrofer som et jordskjelv, en tsunami eller en syklon. Årsakene kan også være et resultat av menneskers villedete handlinger slik som i forbindelse med krig, vold eller terrorisme. Uansett hva som er årsaken, er det veldig viktig å akseptere døden. Hva er problemene med å motsette seg fakta om døden? Selv om vår egen død er et faktum, vil ingen av oss ønske å tenke på det. Faktumet er at vi lever livet som om vi skal leve for alltid. Vi viser overdreven grådighet etter mer penger, mer kraft, bedre posisjoner og hele livet er tilbragt i å akkumulere objekter og titler, som gjør at vi ønsker å være her lenge for å nyte det. Hvis vi rommer dødens uungåelighet i våre valg, vil vi kanskje tilbringe mer tid til å tenke på hvordan vi kan bruke tiden som er gitt oss på en mer betydningsfull og produktiv måte enn å tilbringe så mye av den til å oppnå ting. Ikke bare motstår vi realiteten av vår egen død, vi kan ofte heller ikke akseptere at våre kjære vil dø en dag. Vi forholder oss som om de vil være her for alltid. Når en person dør hender det ofte at vi angrer og har følelser av skyld over å ikke har gjort nok når de var i live. Vi føler at vi tok deres tilstedeværelse for gitt og ikke uttrykket vår fulle kjærlighet.

Et veldig koselig sted som spilte mye 80-tallsmusikk når vi var der og spiste husmannskost. Det er nærme Filefjell. Å slappe av i oppmerksomhet på ordenen – lydfil - Buzzsprout

Anerkjennelsen av orden gir oss selvtillit i livets rettferdighet og bringer med seg en utrolig mengde av ro, som er mye dypere enn roen som kan bli oppnådd av å bruke pusteøvelser. De bakenforliggende antakelser med hvordan vi lever livet har mye å gjøre med måten vi ser på individuelle hendelser og responderer på dem. Det vil aldri være en tid der alle våre utfordringer og ubehagelige situasjoner vil bli fullstendig borte. Det som egentlig skjer er at situasjoner mister sin kraft til å tyrannisere oss hvis vi begynner å se alt som en del av en orden. Vanligvis forbinder vi ordet avslapning med å ikke jobbe eller være opptatt med fritidssysler. Arbeid på den andre siden er ofte sett på som en kilde til stress. Med oppmerksomhet om en orden kan vi leve et veldig aktivt liv, men gjøre alt på en hovedsakelig avslappet måte. En avslappet måte betyr ikke å være slapp. Krishna gir et perfekt eksempel på hvordan en kan møte på vanskelige situasjoner, men samtidig forbli full av glede.

En indikasjon på å være mer avslappet er at mye av støyen i sinnet opphører. Vi blir naturlig mer stille. Selvfølgelig kan vi ikke gjøre en dyd ut av stillhet og hevde at hvem som helst som er stille er vis. Det er en vits om at en tigger stoppet å snakke, lot skjegge gro og begynte å ha på seg hvite klær. Mennesker så på ham som en vis person og begynte å tilbe ham. Her ble stillhet på uriktig måte forbundet med visdom. Kommunikasjon er nødvendig, ting trenger å bli uttrykket og det er en del av livet. Effektiv kommunikasjon er essensielt for å ha et godt liv, vi må lære å være i stand til å uttrykke våre ideer og følelser tilstrekkelig, gripe inn når det trengs og snakke på riktig tidspunkt. Men når vi snakker ut ifra indre press, indikerer det at det eksisterer problemer som vi trenger å se på og løse. Vi skal ikke hylle stillhet, men det har mye for seg å gi slipp på ting slik at en naturlig, uanstrengt stillhet trer mer fram.

Det jeg omtaler her er å få et stille vesen, hvor sinnet løser opp i sine forvirringer og oppnår en mye større grad av ro. Anerkjennelsen av ordenen i å møte hver situasjon bidrar til dette. Dessuten, ved å bringe med seg denne anerkjennelsen, kan vi oppnå en sunn innstilling og også overvinne følelsesmessig stress.

Bhagavad Gitas Visjon - kp 7 - Bhakti Yoga, Hengivenhet og Kjærlighet - YouTube

Bhagavad Gitas Visjon - kp 7 - Karma Yoga - en holdning av takknemlighet og hengivenhet - YouTube

Bilder fra Trollstigen i Romsdal. Mektig utsikt der.

Her følger en grunnleggende oppsummering av hva Bhagavad Gita og Upanishadene sier om det å være en vis person – en som går visdomsveien (4 deler inkludert)

1. Alle problemer relatert til menneskelig utvikling stammer dypest sett fra ens projeksjoner

Alle vanskelige problemer, som vår manglende evne til å takle våre begjær effektivt, velge passende handlinger, takle handlingens resultater, relatere til mennesker, håndtere endringer og å frigjøre oss fra det som holder igjen fra fortidens problemer, har én enkel kilde – vår subjektivitet. Manglende objektivitet i det å tolke hendelser og vurdere passende handlinger, i kombinasjon med våre forvirringer, gjør livet vårt komplekst og tungt.

Hovedproblemet er at vi ikke kjenner vår sanne natur og ser på oss selv som begrensede individer. Når vi har denne feilaktige oppfattelsen som forutsetningen for alle våre interaksjoner i verdenen, kan vi ikke totalt fjerne opplevelsen av at jeg ikke er god nok, at jeg ikke har oppnådd nok og at jeg er mislykket. Disse grunnleggende konklusjonene øker videre antallet av følelsesmessige problemer, som fører til sorg, sinne, sjalusi og hat. Presset av disse følelsene kan være så sterkt at det forvrenger vår persepsjon i den grad at det leder til atferd og handlinger som er uetiske, egoistiske og kortsynte. Senere må vi møte konsekvensene av disse upassende handlingene.

Disse uvelkomne episodene forsterker vår følelse av skuffelse, som leder til videre sorg, hat og sjalusi. Syklusen fortsetter og hver forvrengning blir styrket med videre feilaktig atferd og respons, som gjør at vi forsterker vår subjektivitet.

Disse upassende holdningene og oppfatningene sprer seg videre til våre meninger om verden og mennesker generelt sett. Vi konkluderer med at verden er urettferdig, farlig eller kaotisk og at mennesker er ikke til å stole på, slemme og uetiske. Med et slikt grunnleggende trossystem blir livet selvfølgelig elendig og vi gjør desperate forsøk på å finne glimt av glede og å oppdage varig frihet.

Gita utfolder en helt annen visjon. Den stiller spørsmål ved konklusjonene om at jeg er begrenset, som former grunnlaget for vår følelse av utilstrekkelighet. Den viser oss gjennom en høyt utviklet analyse at Jeg faktisk er grenseløs bevissthet. Denne korrigeringen av den grunnleggende feilen er absolutt essensiell hvis vi skal korrigere våre misoppfattelser og villedete atferd. Faktum er at hele verden er utformet på en slik måte at vi er ledet til grenseløshet hvis vi analyserer våre liv og problemer på en passende måte. Så lenge den grunnleggende feilen ikke er identifisert og korrigert, kan vi ikke finne fullstendig tilfredsstillelse.

2. Å løse den konstante søkerens problem gjennom virkelighetens kunnskap

For å oppsummere Gitas visjon om at «Jeg» er grenseløs, må vi se på alle implikasjoner av denne erklæringen. For at Jeg skal bli grenseløs, må jeget være den eneste tingen i universet, det kan ikke være to, fordi hvis det var to ting, vil den ene begrense den andre. Én ting kan være veldig stor, den andre kan være veldig liten. Grenseløshet betyr at det er bare én. Hvordan er det holdbart? Gita utfolder at hele verden utgjøres av forskjellige navn og former, som ser ut til å være virkelige, håndgripelige, bestemte og i stand til å produsere varierte erfaringer for meg, som oppløser seg i former inni former inni former.

Dette inkluderer vårt kropp-sinn-sansekompleks, på lik linje med hver levende organisme, planeter, solen, månen og galaksene. Hele universet avhenger til slutt av bevissthet for dets eksistens. Denne bevisstheten viser seg i forskjellige navn og former ordnet gjennom en serie av blant annet fysiske, biologiske, anatomiske, psykologiske og økologiske ordener slik at vi kan erfare vår lykke, nytelse, utfordringer, sorger, begjær, frykter osv. Disse forskjellige ordensnivåer er mulig på grunn av den all-intelligente kapasiteten vi kaller for Det Totale Sinnet. Denne all-intelligensen er også avhengig av bevissthet, som betyr at «Jeg» er virkeligheten av alt.

Bare når Jeg kjenner min grenseløshet kan denne konstante søkeren i meg forsvinne fullt ut en gang for alle. Faktumet er at søkeren og den søkte er for alltid oppløst, fordi det er ikke noen andre, noen søkt, noen søker. Når alt er mithya, altså avhengig av noe annet for sin eksistens, og det den avhenger av er «Jeg», subjektet, da er splittelsen mellom søkeren og det søkte delingen – som Jeg prøver å løse gjennom å oppnå lykke i verden – for alltid løst i min forståelse. På det tidspunktet slutter vi å være avhengig av noe for vår tilfredsstillelse: vår tilfredsstillelse stammer fra vår forståelse av virkelighet.

Et spesielt hus for meg i barndommen. Her bodde min bestefar Hans Enok Storøy til han døde i 1986. Jeg var her noen somre og vintre(Jul) i barndommen. Og fisket endel også i Tjørvåg, Herøy på Sunnmøre.

3. Behovet for ledsagende oppmerksomhet til psykologisk vekst

Å korrigere denne grunnleggende visjonen om vår virkelige natur er ikke så enkelt. Hvis jeg ser et rep og på grunn av manglende lys forestiller Jeg meg at det er en slange, kan mine usanne konklusjoner bli fjernet av noen som gjenkjenner virkeligheten. Personen må bringe med seg fysisk lys, slik at konklusjonen om at det er en slange blir korrigert for alltid. Ved å kjenne virkeligheten vil våre frykter umiddelbart forsvinne. Å korrigere feilaktige oppfatninger av vår begrensning er mer komplekst enn vi aner. Det som gjør det så vanskelig er det komplekse vevet av subjektiviteter, som er sammenvevet i alle aspekter av mitt liv. Det er en lang prosess og det krever selvfølgelig en bevisst anstrengelse og forpliktelse.

De tidligere delene av dette kapittelet viser oss hvordan man kan oppnå modenheten som gjør at det å gjenkjenne vår grenseløshet blir en mulighet og ikke bare en uklar og fjern, urealiserbar ønskedrøm.

Vi vil diskutere hva som kreves for å bli en vis person, som har assimilert virkeligheten fullstendig. Beskrivelsen av en vis persons holdning og adferdstrekk, som beskrevet i Gita, vil forhåpentligvis gi deg som leser en oversikt og levere en meningsfull retning i forsøket på å vokse for å bli en vis person.

4. Ingen blanding av forskjellige virkelighetsordener for en vis person

Det som gjør en person vis er fullstendig klarhet med referanse til tre virkelighetsordener: subjektivitet (pratibhasika), empirisk (vyavaharika) og det absolutte (paramarthika). Tilstedeværelsen av subjektivitet betyr at vi opererer fra våre projeksjoner, feilaktige oppfatninger og trossystemer. Det kan bli beskrevet som: «Jeg» ser, derfor er det sånn. Hva Jeg ser svarer kanskje ikke til den ytre virkeligheten i det hele tatt. Den empiriske virkeligheten på den andre siden er definert som «Det er derfor jeg ser det». Når jeg ser en blomst som en blomst, er Jeg i kontakt med den empiriske virkeligheten. Den absolutte virkeligheten er den bevisste eksistensen, som ikke er avhengig av tid, rom eller noe annet objekt for dens eksistens, og er derfor grenseløs. Hele den empiriske verdenen, så vel som våre projeksjoner inni den, avhenger av den absolutte virkeligheten, satya, for sin eksistens.

Mesteparten av våre liv gjenkjenner vi ikke det absolutte (grenseløs bevissthet/selv) i det hele tatt. Når man begynner å studere Gita er det vanlig å sammenblande disse virkelighetsordenene. F.eks. ved å stille spørsmålet «hvorfor blir mennesker som hevder de har klarhet i denne kunnskapen syke?» Spørsmålet antyder at en vis person ikke vil lide noe kroppslige eller mentale lidelser. Dette antyder en blanding mellom virkelighetsordenene. Den korrekte forståelsen er at kroppen har sin egen programmering og, som med andre kropper, vil en vis persons kropp gå igjennom sykdommer, aldring og smerter forbundet med en aldrende kropp. Det som gjør en person vis er å klart gjenkjenne at Jeg er uavhengig av kroppen. Den vise personen har fullstendig klarhet med referanse til hva som er subjektivt, empirisk og absolutt.

Den vise personen vil respondere på utfordringer i den empiriske verden med kløkt og praktisk nytte. For eksempel, hvis noen går til en vis person og uttrykker dyp sorg på grunn av tapet av et familiemedlem, ville ikke personen gi et råd av typen «fordi den virkelige naturen av Jeget er udødelig, bør vi ikke være triste». Selv om utsagnet «Jeg er ikke underordnet døden» er sant, er denne type erklæring ganske upassende og nytteløst når en person har behov for støtte, omsorg og validering.

Når Gita åpenbarer at Jeg er fri for sorg (absolutt virkelighet), vil ikke den vise personen likestille det med sinnstilstanden (som er empirisk) og forestille at kunnskapen vil lede til et sinn som er fullstendig fri fra sorg hele tiden.

Når hver virkelighetsorden er gjenkjent, erkjent og taklet på en passende måte uten å hoppe over noe, kan vi si at den personen har klarhet i visjonen. Den endelige kunnskapen betyr at alt er satt i perspektiv. Det betyr ikke at den vise personen utelukkende er i kontakt med den absolutte virkeligheten og er uoppmerksom på alt annet.

For å oppnå denne klarheten, som en vis person oppnår, må denne personen jobbe med stor forpliktelse og oppriktighet gjennom følelsesmessig vekst, som rommer tilstedeværelsen av denne alt-gjennomtrengelige årsaken. Hvis ens psykologiske tilstand ikke er adressert, vil det fortsatt forurense ens visjon og forvrenge ens forståelse av hva som er foran deg. Med denne type sinn, som er et offer av villedet tenkning, er det umulig å oppnå klarhet i Gitavisjonen.

Vi kan konkludere med at en vis person utviser sunne holdninger og handler fra veldig høye etiske standarder i hverdagen. Det er fra dette perspektivet at Gita beskriver den vise personen ut fra vedkommendes atferdstrekk. Denne beskrivelsen av en vis person tjener også som en nyttig veiledning til de som er interesserte i å oppnå kunnskap og å forberede seg selv tilstrekkelig til det.

Lydfil fra kapittel 8 i boka Bhagavad Gitas Visjon – Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den:

1. Alle problemer relatert til menneskelig utvikling stammer dypest sett fra ens projeksjoner. Lydfil

2. Å løse den konstante søkerens problem gjennom virkelighetens kunnskap.

Lydfil

3. Behovet for ledsagende oppmerksomhet til psykologisk vekst. Lydfil

4. Ingen blanding av forskjellige virkelighetsordener for en vis person. Lydfil

5. Beskrivelse av en vis person - del 1. Lydfil

6. Beskrivelse av en vis person - del 2. Lydfil

Bhagavad Gitas Visjon Kp 8 - Å være en vis person - YouTube

Bhagavad Gitas Visjon kp 8 - Beskrivelse av en vis person - YouTube

Flott vær i Trondheim når vi spiste der på en restaurant.

Sluttkommentarer: Lydfil - Buzzsprout

Det er mye å være takknemlig for i livet selv om vi kan kjenne på mye motgang og tunge følelser eller tanker. Det er lys i tunnelen sier et ordtak. Men vi må erfare og gå igjennom selv for å se det om vi skal oppnå en form for meningsfullt og liv i noenlunde tilfredshet. Livet har mye spennende å by på og vi lærer å mestre våre følelser og tanker underveis.

Å erfare indre eller ytre reiser er inspirerende på ulike måter og ser frem til flere nye reiser i årene som kommer. I tillegg til å være takknemlig så er noe av det kjekkeste man kan ha som holdning å føle at man ønsker å dele med andre uansett hva det er i form av penger, tanker, samtaler og vise omsorg og medfølelse for alt og alle på vår vei. Å bli kjent med denne intelligente ordenen vi ser bakenfor alt som skjer i verdenen er den beste gaven om man skal oppnå et meningsfullt, harmonisk og liv i tilfredshet. En annen blogg, som er verdt å lese som går i samme spor som denne bloggen - Hjertets essens, intuisjon og det kognitive (bevissthetsvitenskap.com) I Visdomspodden (bevissthetsvitenskap.com) prater jeg med en person om ulike emner. Tema i denne podcasten er Takknemlighet til alle gavene vi mottar i livet. Min gjest er Anne Elisabeth Lien - Buzzsprout

Hva er hindringer som gjør at vi ikke setter pris på og er takknemlig over det vi erfarer i livet? Hvilke sunne verdier og holdninger hjelper oss til mer takknemlighet? Hva fører takknemlighet til i våre liv? Hvor kommer alle gavene fra? Hvorfor er kjærlighet dypest sett det samme å vise takknemlighet?