Jeg og Terje Toftenes er bak et spennende prosjekt i 8 deler (+ 4 til) på YouTube hvor jeg er bak manuset (deler av Bhagavad Gitas Visjon) og Terje er bak lyd, bilde og fortellerstemme som vist i videoene. Vi er begge lidenskapelig opptatt av å forstå hvem vi er, virkelighetens natur og sannheten om hva bevissthet egentlig er. Vår nysgjerrighet, åpenhet og kreativitet kommer sammen i dette prosjektet, som har med Vedisk visdom å gjøre. Vi presenterer 8 deler hovedsakelig og de vil bli lagt ut på YouTube fortløpende. Disse er ment som noe jeg kan bruke i undervisning gjennom nett, kurs, foredrag o.l samt markedsføring av boka Bhagavad Gitas Visjon - Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den. Terje har en unik fortellerstemme og hans evne til å bruke bilder, videoer og visuelle symboler m.m. gjør at denne visdommen får utfolde seg på en spennende og moderne måte. Jeg er fasinert over Terje sine dokumentarer, som blant annet : BEVISSTHETENS KREATIVE SPILL - som du kan få kjøpt her via strømmekanalen vimeo eller du kan leie. LEVENDE HELSE - PÅ SPORET AV NØKKELEN - som du kan få kjøpt her via strømmekanalen vimeo eller du kan leie. Det er viktig å presisere: Selv om Terje Toftenes er stemmen bak alt det han snakker om her i alle videoene så betyr det ikke at han kan stå inne for alt som sies der. Han har sansen for essensen av Vedanta-selvkunnskapen, men det er naturlig nok ikke alt som han mener har noe for seg eller at han har et annet syn på ulike emner. Hvem er jeg? Jeg heter David Storøy og du kan lese mer om det i brosjyren her hva jeg har gjort de siste årene og følger nå av visdom samt fremtidige prosjekter. Her er en mal over gratis veiledning av Bhagavad Gitas Visjon - Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den - kan du lese mer om her. Du kan lese en kortversjon av denne bloggen her - Nye filmer om visdommen fra vedanta – Medium
Jeg var i India på Vedanta-seminar i 1 måned i januar 2017. TERJE TOFTENES
"Om Terje: Født 1950. Videoprodusent av yrke, med lang fartstid som manusforfatter og produsent av informasjonsfilmer for TV, industri, næringsliv og organisasjoner. Har de siste 15 år også laget dokumentarfilmer om spesielle temaer innen ny vitenskap, ny energi, helse og paranormale fenomen, gjennom firmaet New Paradigm Films, som han driver sammen med sin kone Ragnhild. Skrev boken “Fri fra kreft” og laget dokumentar med samme navn etter egen opplevelse med “uhelbredelig” kreftsykdom i 2016. Er også kjent for filmen “Bevissthetens kreative spill” - om forskning som forener bevissthet, kvantefysikk og gammel esoterisk visdom. Driver også i dag podcasten “Paradigmepodden”. " Linker:
New Paradigm films: www.newparadigm.no
Fri fra kreft dokumentar film: frifrakreft.no
I Visdomspodden (bevissthetsvitenskap.com) prater jeg med en person om ulike emner. Tema i denne podcasten er Store oppdagelser i vitenskapen, Kvantefysikkens gåtefulle implikasjoner, Skapelse og Manifestasjon med Terje Toftenes. Her kan du høre podcasten - Buzzsprout
Hvorfor studerte så mange av kvantefysikkens pionerer Vedisk filosofi og Vedanta? Viser kvantesammenfiltring at alt er sammenkoblet og at alt er en enhet? Hva er egentlig Bevissthet? Kan holografisk prinsipp vise oss hva Universet og Kosmos Er? VEDANTA BEVISSTHETSVITENSKAP OG ENHETSVISJON YOUTUBE PROSJEKT 2023/2024 (Oppdatert 230324) Dette er et prosjekt som vil vare i 12 mnd og 12 deler vil komme fortløpende ca 1 gang hver måned. Forhåpentligvis så vil alle delene komme innen medio august 2024. Alle videoene (delene) vil være gratis. Jeg investerer i endel penger i prosjektet, men donerer dette tilbake til andre som er interessert i å studere dette eller er nysgjerrige over hva Vedanta egentlig er, hvem vi er og virkelighetens natur er dypest sett. Du kan høre mer på podcast om noen ord jeg har for dette prosjektet som jeg er veldig takknemlig for har blitt manifestert og skal få utfolde seg i hele 12 deler- Buzzsprout DEL 1 - VEDANTA BEVISSTHETSVITENSKAP OG ENHETSVISJON - INNLEDNING
"Vedanta betyr kunnskapen som slutter søken for kunnskap. Vedanta er om den sanne virkelighetsnaturen og dets grunnleggende prinsipp er at bare kunnskap, ikke erfaring, kan frigjøre deg av dine feilaktige tro på hvem du tror du er. Vedanta er en systematisk analyse av ens egen ugranskede erfaring, som fjerner feilaktige oppfatninger en har om erfaringen og avdekker den underliggende virkelighet av alle erfaringer, som er grenseløs bevissthet. Vedanta er en urgammel og tidløs bevissthetsvitenskap, som presenterer vår essensielle natur som ikke-dualistisk kjærlighet eller bevissthet. Fundamentet i undervisningen er premissene om at lidelse er en uønsket og unødvendig tilstand å leve i og at Vedanta tilbyr en gjennomprøvd prosess for å oppnå frigjøring fra denne lidelsen. Vedanta kalles gjerne for Brahma Vidya på sanskrit, som betyr bevissthetsvitenskap eller selvkunnskap. Vedanta er en visdom som har åpenbart seg for rishiene, som ble kalt for seere, i dype meditasjonstilstander eller kontemplasjoner. De var klare til å ta imot kunnskapen om vår essens og natur for flere årtusener siden. De mottok det via hymner og mantraer. I en del årtusener var det bare muntlig undervisning fra person til person helt til noen skrev disse mantraene og hymnene ned, som danner vediske skrifter. Visdom er noe vi må jobbe med over tid og vi må granske virkelighetens natur for å oppnå visdom. Intuisjon har sin plass i å vise oss signaler. Men det å utvide sinnet til å lære ting om hvordan virkeligheten og verden er, gir oss større forståelse for hva som egentlig skjer. Den vediske visjonen viser oss hvordan verden og virkeligheten er, og ikke hvordan vi oppfatter verden og virkeligheten som. I våre liv har vi muligheter til å utvikle oss og oppnå visdom. Kunnskapen om kvantefysikk, relativitetsteori, gravitasjon og elektrisitet har vært her i umanifestert form så lenge verden har eksistert. Det samme med selvkunnskapen eller bevissthetsvitenskapen. Det er en kunnskap som ikke kan fjernes og som alltid vil være her: Et tidløst kunnskapsmiddel som gjennom enhetsvisjonen avslører hva jegets og virkelighetens natur er: Grenseløs, uforanderlig, ufødt, allestedsværende, alt gjennomtrengelig bevissthet, eksistens, lykksalighet og kjærlighet som er synonymer på vår natur. I Vedanta er det ikke ord, tanker, følelser, sinn, intellekt og personlighet som er problemet, men snarere identifikasjonen med dem. Vi er problemet og vi er løsningen. Vi lærer en passende holdning til alt i verden og lever mer i harmoni med den med denne måten å trene sinnet sitt på. En Vedanta-holdning innebærer også mye hengivenhet og dedikasjon i det en gjør i hverdagen. Alt en gjør er en hellig handling. Folk undervurderer ord, tanker, intellekt og sinnet sitt og har et ønske om å transcendere dem, men det de ikke vet er at de er allerede transcendert. Ut fra enhets- eller ikke-dualitetsvisjonen er det ingen adskilthet mellom det individet vi framtrer som og det totale (helheten). Vedanta er økende klarhet og vi lærer å se ut fra en større sammenheng eller et større bilde. En må undersøke og granske selv og det er ingen blind tro i dette." DEL 2 - INDIVIDETS NATUR, JEGET OG UNIVERSETS ÅRSAK
Alle kjenner til «Jeg er». Ingen tviler på sin egen eksistens. Den eneste tingen i dette universet som kan bli kjent uten å objektivisere er «Jeg». For å forstå forskjellige objekter i universet, bruker vi Jeg-persepsjon og forskjellige argumentasjonsformer, slik som slutninger. Hvis du spurte noen om hvorvidt det var en krukke i et spesifikk rom, ville de si: «La meg gå til det rommet og se, så skal jeg svare deg». Men, for Jeg-tilstedeværelsen trenger vi ikke å bruke persepsjon eller slutning. Hvis noen lurte på om vi eksisterer eller ikke, ville vi ikke si: «Vent, jeg må sjekke det ut og så får du vite det etter hvert.» I motsetning til ethvert objekt, tilstedeværelsen av det som er kjent gjennom objektivisering, er Jeg-subjektet den eneste tingen som ikke trenger og ikke kan bli objektivisert. Hvis ens kunnskap om ens Jeg var fullstendig, ville det ikke være noe rom for undervisning. Imidlertid, hvis en vet at Jeg eksisterer og samtidig forveksler jeget med det som jeget ikke er, da er det rom for undervisning. Ifølge Gita er vi mer enn et individ. For å sette i gang gransking i vår sanne natur kan vi starte ved å dele universet opp i to kategorier, subjektet og objektet. Både i tilstedeværelsen og i fraværet av tanker, er Jeg der i deres tilstedeværelse eller fravær. Jeg er alltid til stede i og gjennom alle sinnets betingelser. Ved gransking i virkeligheten med hjelp av Gita gjenkjenner man at Jeget ikke er kropp-sinn-sansekomplekset. Vi lærer å se at logikken om at jeg er individet med alle dets sorger, sår, lidelser, skyld og andre høyt begrensede meninger og betingelser, er feilaktig. Jeg har levd hele livet, basert på et feilaktig premiss, men nå har jeg gjenkjent at Jeg er forskjellig fra kropp-sinn-sansekomplekset. Jeg begynner å se ut ifra Gitas visjon. Det betyr ikke at vi ikke har et spesielt forhold til vårt gitte kropp-sinn-sansekompleks. Denne kroppen er en gave, et fantastisk instrument og vi har i oppgave å bruke den fornuftig. Men kropp-sinn-sansekomplekset er selvfølgelig ikke Jeg. Hva er Jegets natur hvis det ikke er noe av det vi har vært i stand til å identifisere hittil? Det ser ut til at alt Jeg tok meg selv i å være er fjernet gjennom denne granskingen og at det ikke er noe som gjenstår. Det som gjenstår etter at vi har fjernet alt i våre beregninger er oppmerksomhet eller bevissthet. Gita forteller oss at Jeg er bevissthet uavhengig av kroppen, sinnet, sansene og er derfor ikke påvirket av disse endrede betingelsene. Hvordan kan jeg begripe dette? I tankens tilstedeværelse er det bevissthet, og også gjennom tankens fravær. Bevissthet eller Oppmerksomhet er også til stede i de tre erfaringstilstander: våken tilstand, drømmer og dyp søvn. Hvis jeg er bevissthet og alt annet er bevissthet, forskjellig fra kropp-sinn-sansekomplekset, har bevisstheten en grense? Gita sier at bevissthet er uten enhver begrensning eller binding. Det finnes ikke noen steder hvor Jeg ikke er og hvor Jeg ikke eksisterer. Fordi Jeg-bevisstheten har ingen bindinger, den gjennomtrenger alt. Vi kan nå se at vi ikke er individene vi trodde at vi var. Vi er faktisk grenseløs bevissthet-eksistens. Spørsmålet som da dukker opp er hvordan vårt kropp-sinn-sansekompleks og alle andre objekter ble til. For å svare på det spørsmålet, trenger vi å foreta en gransking i hva som er universets årsak. Vi kan si at vi ikke er kropp-sinn-sansekomplekset, men hvem skapte ikke bare min kropp, men også andre kropper i universet? Naturen til Universets Årsak Den subjektive visjonen av individet om å være liten og høyt begrenset som natur, bør bli byttet ut med en visjon hvor individualitet ikke blir sett på som noe annet enn Det Totale Sinnets manifestasjon. Det er tydelig at det objektive synet ifølge Gitas visjon er betydelig annerledes fra hva som vanligvis forstås som et objektivt syn. For å være klar over utfordringen med å fatte denne nye visjonen av universet, gir Upanishadene oss to eksempler fra vår erfaring. Det illustrer hvordan et enkelt vesen eller en enkel enhet er både den materielle og den intelligente årsaken, for å hjelpe oss å forstå at Det Totale Sinnet er begge årsakene. Et eksempel er en edderkopp, som er en intelligent arkitekt av dens vev og som også er den materielle årsaken hvor vevet er laget, siden materialet kommer fra edderkoppens kropp. Dette hjelper oss å anerkjenne og fordøye det Upanishadene og Gita sier, at Det Totale Sinnet er både den intelligente og den materielle årsaken til hele universet. DEL 3 - LOKALISERING AV OBJEKTER OG ENHET
Jeg vil her motbevise at jeg må erfare enhet siden vi allerede er ett fra et ikke-dualitets eller selvets ståsted: Vi må se på lokalisering av objekter i undervisningen. Erfarer du dem der ute i verdenen eller erfarer du dem inne i sinnet? Jeg erfarer dem i mitt sinn. Hvor langt unna er objektet fra sinnet ditt? Flyter det på overflaten av sinnet? Nei, det gjør det ikke. Hvor er det da? Det har smeltet sammen i sinnet og sinnet har tatt form som et objekt. Sinnet er formløst, som vann og luft, og kan ta alle slags former, akkurat som gull kan bli til et spesifikt objekt, ring, armbånd eller halssmykke. Hvor langt unna er du fra sinnet ditt? Flyter sinnet ditt på overflaten av din bevissthet? Er det mellomrom mellom deg og ditt sinn? Trenger du en bro for å reise mellom? Jeg trenger ikke det. Hvorfor? Fordi mitt sinn er meg, bevissthet. Hvis dette er sant, så eksisterer ikke bare det du erfarer i bevissthet, men alt du erfarer er egentlig bevissthet. Objektene i bevissthet og subjektet (bevissthet), er ett. Hvis dette også stemmer, hvorfor trenger jeg erfaring av enhet? Jeg erfarer allerede enhet med alt. Jeg ønsker å erfare enhet med alt når jeg allerede erfarer enhet, fordi jeg er i dualitet og har identifisert meg med adskillelsestanken, som skaper lidelse. Dualitet er ikke et faktum. Det er bare en tro i adskillelsestanken. Istedenfor å prøve å fjerne ønsket om å oppnå en erfaring av et spesielt objekt, så burde jeg heller undersøke hva adskillelsestanken innebærer. Stemmer dette? Er jeg adskilt fra mitt selv? Eller er jeg allerede den lykksaligheten som vi prøver å oppnå gjennom å «jage» etter objekter? Alt er bevissthet. Bevissthet er det eneste som eksisterer, sett fra ikke-dualitetsvisjonen eller selvets/bevissthetens ståsted. Når du erfarer noe, erfarer du det bare i bevissthet. Det er ingen objekter der ute som du egentlig erfarer. En erfaring er bare bevissthet pluss tanken som viser seg i bevissthet i det øyeblikket. Når tanken endres, endrer erfaringen seg. Bevissthet er som et hav og tankene er bølgene. Det er egentlig ingen forskjell, bare navn og form av Vann. Havet er vann og bølgene er vann, så når en tanke kommer opp og skaper en erfaring så er det egentlig bare bevissthet som viser seg som en tanke i sinnet vårt. Sinnet er bare tanker. Imidlertid, når bevissthet tar form av en tanke så blir den ikke til tanken som med melk som blir til ost. Melken har forsvunnet for å transformere seg selv til ost. Bevissthet viser seg som en tanke. Den er alltid fri fra sinnet inkludert tanker, men den presenterer seg selv til seg selv i form av tanker. Når bevissthet, som er deg, er ignorant, identifiserer du deg med sinnet og du tenker at du er det du erfarer inkludert tanker og følelser. Tanker og følelser er objekter, bølger i havet (bevissthet). Holografisk prinsipp – Minne – Morfisk Resonans "Slik er menneskekroppen, og det er også den kosmiske kroppen Slik er menneskesinnet, og det er også det kosmiske sinnet Slik er mikrokosmos, og det er også makrokosmos Slik er atomet, og det er også universet" – Upanishadene Holografisk projeksjon er en god analogi for den tilsynelatende virkeligheten, eller maya. Bildet endrer seg når posisjonen og orienteringen av synet på systemet endrer seg (som tolkningen av tendenser og vaner skaper individets tilsynelatende virkelighet) på eksakt samme måte som hvis et objekt var til stede, på denne måten lages bildet som viser seg som tredimensjonalt. Dette er akkurat hvordan maya fungerer: det er bare et lysknep, reflektert bevissthet. Holografisk projeksjon (eller maya) i seg selv er ikke et bilde. Det består av en tilsynelatende tilfeldig struktur av forskjellige volum, tetthet eller kontur. Hvis du tar vekk projeksjonen, vil enhver del reflektere helheten. Dette er en god beskrivelse av Det Totale Sinnet, universets årsak og upersonlig skapelsesprinsipp. DEL 4 - DE TRE ERFARINGSTILSTANDENE OG DEN FJERDE FAKTOREN
I denne videoen blir de tre erfaringsstilstandene, nemlig våken tilstand, drømmetilstand og dyp søvn, analysert og diskutert. Den våkne tilstanden er når bevisstheten er rettet mot verden utenfor. Den drømmende tilstanden er når bevisstheten er rettet innover og opplevelser spilles ut gjennom bilder i bevissthetsskjermen. Dyp søvn er en tilstand der bevisstheten er formløs og ikke erfarer indre subjektive objekter.
I videoen blir det også argumentert for at den virkelige identiteten vår ikke ligger i noen av disse erfaringsstadiene, men heller som et ikke-erfarende vitne til alle tre tilstandene. Videre blir det diskutert at det er en fjerde faktor som er til stede i alle tilstandene og observerer dem, og denne faktoren blir referert til som Selvet. Det blir påpekt at Selvet ikke kan erfares, men kun forstås eller realiseres gjennom kunnskap. Diskusjonen tar også opp ulike perspektiver på Selvet, der Tradisjonell Vedanta mener at Selvet kun kan forstås og ikke erfares, mens neo-advaita mener at erfaring av Selvet er mulig. Til slutt blir det konkludert med at Selvet er uforanderlig og alltid til stede uansett erfaringstilstand. Samadhi er en tilstand der objekter og subjekt blir betraktet som likeverdige. Det er en naturlig tilstand for noen mennesker og er ikke noe som kan oppnås gjennom handlinger som yoga. Når du oppdager at du er selvet, er du i samadhi og ser alt som bevissthet. Samadhi er bare en sinnstilstand og beviser at du ikke er et separat vesen, men del av en helhet. Som bevissthet er du allerede i samadhi og trenger ikke å bekymre deg for å holde egoet travelt opptatt. DEL 5 - SUNN SPIRITUALITET ER Å BALANSERE HJERTE, INTUISJON OG INTELLEKT
I åndelige kretser diskuteres det mye om hjertet, intuisjon og kjærlighet. Men samtidig undervurderes også intellektet og det kognitive. For å oppnå frigjøring og leve et liv der sinnet er fredfullt, klart og tilfreds, er det viktig å likestille intuisjon, hjerte, kognisjon og intellekt. Dette vil gi en mer presis forståelse og gjøre det enklere å skille mellom hva som er passende og upassende i alt som skjer i verden.
Det er viktig å ha en sunn kritisk holdning til informasjonsstrømmen fra sosiale medier og media, fordi det er en tendens til å ta alt man ser og hører for sannheten. Dette kan føre til feilinformasjon og misforståelser. Ved å være kritisk og stille spørsmål til informasjonen man får, kan man bidra til å filtrere ut falske eller villedende opplysninger og opprettholde en mer balansert og pålitelig informasjonsstrøm.
Sinnet har to måter å operere på, enten ved å tenke først og produsere en følelsesmessig respons, eller ved å bruke intuisjon som kan være riktig eller ikke riktig. Men intuisjonen er ikke alltid til å stole på, og vi må utvide vårt intellekt og lære mer om virkeligheten og verden for å oppnå visdom.
For å oppnå en dypere forståelse av livets mening er det viktig å finne harmonien mellom hjertet, intuisjonen og intellektet. Vedanta, en visdomstradisjon, understreker dette og gir veiledning for å realisere denne enheten.
Det er viktig å anerkjenne alle aspekter av vår kropp, sinn og sanser når vi møter verden, inkludert relasjoner og utfordringer i hverdagen. Vi må være nøye med å undersøke hva intuisjonen forteller oss og vurdere om vi skal ta den på alvor.
Ekte kjærlighet, lykke, fred og tilfredshet oppnås ikke uten å ta intellektet, det kognitive og det rasjonelle like alvorlig. DEL 6 - NØKKELEN TIL HEALING: INTEGRERING AV PERSONLIG VEKST OG FØLELSESMESSIG TRANSFORMASJON
I videoen diskuteres viktigheten av personlig vekst og følelsesmessig transformasjon i forbindelse med healing. For å oppnå gunstig healing, er det essensielt å arbeide med selvutvikling og psykologiske aspekter knyttet til følelser og tanker. Karmastrømmen og karma yoga blir også diskutert, og poenget om å gi slipp på kontroll over resultater og heller dedikere alle handlinger til Det Totale Sinnet.
Det påpekes at søker ikke nødvendigvis oppnår tilfredshet ved å få alt de ønsker, men heller gjennom personlig vekst og modning. Spirituell utvikling bør følges av følelsesmessig vekst for å finne dypere løsninger på lidelse. Gjennom å forstå og akseptere skjulte følelser og jobbe med dem uten fordømmelse, kan man oppnå følelsesmessig vekst.
Gunaene, de tre energikvalitetene sattva, rajas og tamas, påvirker alt i universet og det er viktig å opprettholde et sattvisk sinn for å oppnå mål, enten de er verdslige eller spirituelle. Sinnets kvalitet påvirker vår indre ro, klarhet og glede.
Videoen oppfordrer til tålmodighet og ærlighet i arbeidet med følelsesmessig vekst, og understreker viktigheten av å handle på en passende måte i samsvar med Det Totale Sinnet. Selv om frihet fra følelsesmessige lidelser kan være en kontinuerlig prosess, kan man nyte livet og være takknemlig for skapelsen man er en del av. Gjennom å forstå og håndtere indre begrensninger, kan man oppnå harmoni og fred i livet. DEL 7 - HVA KAN VI LÆRE AV INDIAS SPIRITUELLE TRADISJONER OG HENGIVENHETSKULTUR?
Den indiske kulturen inneholder skjulte koder og hengivenhetspraksiser som bidrar til visdom og forståelse av enhet og fullstendighet i alt. Vedantas lære om hengivenhet og kjærlighet til kunnskap, kjent som bhakti, veileder oss i å se det guddommelige i alt og oppnå en dypere forståelse av vår sanne natur. Gjennom Puja, eller hengivent arbeid og tilbedelse, kan vi uttrykke vår forbindelse til det guddommelige og rense oss selv for å oppnå harmoni med oss selv og verden rundt oss.
Bønner spiller en viktig rolle i å påvirke resultater i livet vårt og tillater oss å utøve vår frie vilje. Gjennom meditasjon og kontemplasjon kan vi oppnå klarhet i vår virkelighetsforståelse og oppdage Jegets virkelighet. Selv etter å ha oppnådd kunnskapen om vår sanne natur, fortsetter vi å engasjere oss i meditasjon og bønner for å opprettholde vår forbindelse med det totale sinnet og verdsette enheten i alt.
Selv om den vise personen har kjennskap til virkelighetsordenene, fortsetter de å praktisere meditasjon og kontemplasjon for å holde fokus og verdsette enheten i alt. Hele livet blir en kontemplativ praksis for den vise personen, og de søker stadig å forstå og verdsette det totale sinnet og deres identitet som en del av det totale. Livet utføres som en påminnelse om enheten som eksisterer i alt, og gjennom meditasjon og hengivenhet gir vi uttrykk for vår forbindelse til det guddommelige og oppnår harmoni med oss selv og verden rundt oss. DEL 8 - Å VÆRE EN VIS PERSON: VEIEN TIL INDRE FRED OG KLARHET
Videoen utforsker hvordan et klart og modent sinn fører til dypere filosofiske spørsmål om livets mening og vår egen identitet. Den henter innsikt fra Bhagavad Gita og Upanishadene for å forklare visdommens natur og hvordan oppnå den.
Hovedbudskapet er at menneskelige problemer, som dårlig håndtering av begjær, valg av handlinger, og forhold til andre, springer ut fra subjektive projeksjoner og misoppfatninger om vår sanne natur. Vi ser oss selv som begrensede individer, noe som fører til negative følelser og etisk problematisk atferd, som igjen forsterker våre vanskeligheter.
For å overvinne disse utfordringene, foreslår Gita en erkjennelse av at "Jeg" er grenseløs bevissthet. Dette oppnås gjennom en grundig analyse og korreksjon av vår feilaktige oppfattelse av virkeligheten. En slik forståelse kan oppløse skillelinjer mellom søkeren og det søkte, og dermed fjerne behovet for konstant søken etter tilfredsstillelse, da denne tilfredsstillelsen allerede finnes i erkjennelsen av vår virkelige natur.
Det understrekes også at psykologisk vekst er nødvendig for å støtte denne erkjennelsen. Korreksjon av misoppfatninger krever innsikt og opplysning, akkurat som en person som feilaktig tror et tau er en slange trenger lys for å se sannheten.
Videoen avslutter med å fremheve behovet for et klart sinn og etisk handlingsmønster for å virkelig leve som en vis person. En vis person skiller klart mellom ulike virkelighetsnivåer – subjektivitet, empirisk virkelighet og det absolutte – og handler ut fra en dyp forståelse av at alt er forbundet gjennom bevissthet. DEL 9 - DE USYNLIGE RESULTATENE AV VÅRE HANDLINGER: KARMAENS KRAFT OG BETYDNING
Reinkarnasjon har alltid vært et sentralt tema i menneskets søken etter å forstå livets mysterier, særlig i tradisjoner som hinduismen, buddhismen og jainismen. Dette konseptet hevder at sjelen gjenfødes i en ny kropp etter døden, og karma er den usynlige kraften som knytter våre tidligere og nåværende liv sammen. Karma betyr "handling" og understreker at våre handlinger, både fysiske og mentale, har konsekvenser som påvirker vårt nåværende og fremtidige liv. Positive handlinger fører til lykke, mens negative handlinger resulterer i lidelse, og dette sikrer universell rettferdighet.
Karma fungerer som en naturlov, og dens usynlige resultater, lagret i vår subtile kropp, påvirker våre fremtidige inkarnasjoner. Karma deles inn i tre typer: Agami (nåværende livets karma), Sanchita (samlet karma fra tidligere liv) og Prarabdha (den karma som bestemmer vår nåværende fødsel).
Swami Dayananda Saraswati, en fremstående Vedanta-lærer, forklarer at karma ikke er en straff, men en naturlov som sikrer rettferdighet. Han vektlegger viktigheten av å handle i tråd med vår dharma (rettferdige handlinger) for å oppnå lykke og spirituell vekst.
Filmene "Killers of the Flower Moon" og "Cloud Atlas" illustrerer karma gjennom historier om urettferdighet og reinkarnasjon. Disse temaene viser hvordan våre handlinger påvirker oss over flere liv.
Ved å forstå karma og dharma kan vi leve mer bevisst og etisk, og dermed bidra til en bedre og mer harmonisk verden. Karma minner oss om at våre valg har vidtrekkende konsekvenser, og at vi er del av en større universell orden hvor rettferdighet alltid opprettholdes. DEL 10 - ENHETSVISJONENS KRAFT: ER SELVREALISERING OG FRIGJØRING TRANSCENDENS AV SINNET?
Del 10 er nå ute, og dette markerer avslutningen på YouTube-prosjektet med Terje Toftenes.
Del 10 – Enhetsvisjonens kraft: Er selvrealisering og frigjøring transcendens av sinnet?
Del 10 av YouTube-prosjektet om Vedanta fokuserer på selvrealisering og transcendens av sinnet, en sentral tematikk i bevissthetsvitenskap og enhetsvisjon. Vedanta presenterer en helhetlig forståelse av verden som en intelligent orden, hvor selvrealisering innebærer innsikten om at individet er det uforanderlige, allestedsnærværende, frie og grenseløse jeget. Dette skiller seg fra egoet, "ahamkara", som representerer troen på at man er en separat individuell enhet og en aktør i verden.
Transcendens i Vedanta betyr å gå bortenfor sinnet eller egoet og forstå enheten med alt som eksisterer. Det handler om forståelse, ikke om erfaring. Mange spirituelle søkere tror feilaktig at transcendens krever spesielle opplevelser, men Vedanta lærer at frigjøring og selvrealisering allerede er til stede, og det er vår forståelse som må korrigeres, ikke vår erfaring.
Vedanta avviser ideen om at egoet er en fiende som må elimineres. I stedet understreker den viktigheten av å akseptere verden og virkeligheten slik de er. Egoet, eller personligheten, er en funksjon som hjelper individet å navigere i livet. Selvrealisering handler om å skille seg fra identifikasjonen med kropp-sinn-sansekomplekset og forstå at man er den uforanderlige bevisstheten som ligger til grunn for alle erfaringer.
Videre, Vedanta er ikke en teori som trenger å realiseres gjennom spesielle mystiske opplevelser. Det er en umiddelbar og direkte kunnskap om ens sanne natur. Ikke-dualitet, forstått som innholdet i alle erfaringer, er konstant til stede og trenger ikke å bekreftes gjennom ekstraordinære opplevelser. Transcendens innebærer en dypere forståelse av virkeligheten og en korrigering av misoppfatninger, snarere enn å oppnå nye eller intense erfaringer.
Konklusjonen i denne delen er at kunnskap, ikke erfaring, er nøkkelen til frigjøring. Vedanta oppfordrer søkere til å rette sin energi mot å forstå virkelighetens natur gjennom selvkunnskap, i stedet for å jage etter spesielle opplevelser. Dette krever tålmodighet og metodisk arbeid over tid, men fører til en dyp og varig forståelse av ens sanne identitet.
Comments